964
7
0
Leieboer vil jobbe for mindre husleie, priser?
19
0
Hei,
Har eit hus utleigd som jeg trenger å vedlikeholde.
Jeg bor langt vekke, og må leige folk for å gjøre dette.
Leigeboeren ønsker å kunne gjøre vedlikehold for å få billigere leige.
Skal blandt annet beise 100 kvadrat terasse, hvor mye bør jeg ta for det?
Er det forresten lovlig å gjøre det på den måten?
Og hvordan blir det i forhold til skatt o.l? Kan jeg bare ta lavere leiekost, eller må jeg ta full leige og så "betale" han etterpå, slik at det blir ført som fradrag for vedlikehold?
Har eit hus utleigd som jeg trenger å vedlikeholde.
Jeg bor langt vekke, og må leige folk for å gjøre dette.
Leigeboeren ønsker å kunne gjøre vedlikehold for å få billigere leige.
Skal blandt annet beise 100 kvadrat terasse, hvor mye bør jeg ta for det?
Er det forresten lovlig å gjøre det på den måten?
Og hvordan blir det i forhold til skatt o.l? Kan jeg bare ta lavere leiekost, eller må jeg ta full leige og så "betale" han etterpå, slik at det blir ført som fradrag for vedlikehold?
Prisen bør være gjengs markedspris. Om dere velger å gjøre opp netto eller brutto spiller ingen rolle.
Dette er lovlig og vanlig.
Mener du gjengs leie eller markedsleie?
Ellers er jeg enig med T-bone. Altså leieboern trenger ikke være fagutdannet, men bør ha beiset noen kvadrat fra før, før du slipper han til på 100.
Ellers er det en grei måte å få vedlikeholdt huset på en enkel måte for deg det, sålenge han som skal gjøre det faktisk vet hva han gjør som nevnt
Det som er den økonomiske realitet i avtalen er dermed det samme som om Brown & Root påtok seg som en del av husleien å utføre innredningsarbeidet. I denne forbindelse kan også nevnes at det fremgikk av Johan Eiks forklaring for lagmannsretten at det under forhandlingene om leieavtalen hadde vært foreslått fra Eikfinans A/S at dette firmaet skulle foreta innredningen. Dette ville imidlertid medføre høyere leie, og Brown & Root foretrakk å utføre arbeidet selv.
Det er vel svært vanlig (spesielt når en gammel enke leier ut noen rom i huset som har blitt altfor stort for henne alene) at det gjøres avtale om både snømåking, plenklipping og kanskje mer utstrakt hagearbeide, som en fast del av "betaling" for leie av rommene. Reelt er det (ofte) helt udiskutabelt at "den økonomiske realitet" er at dette er en del av betalingen.
Jeg har aldri hørt noen fortelle at de behandler dette som lønnsinntekt som de så betaler husleien med, selv om husleie-reduksjonen (alternativ synsvinkel: en rimelig timelønn for innsatsen) kan utgjøre et antall tusenlapper i året. Jeg har aldri hørt noen reagere kritisk på det. Det blir nærmest som når husreglementet for blokka i borettslaget sier at det å gjøre trappevask når det er din uke er noe du bare må gjøre, siden du bor der.
Antagelig skulle snømåking og hagearbeide (med tilhørende redusert hybelleie) være innrapportert som skattepliktig inntekt. Men har det noen sinne hendt at noen er "tatt" for det? Jeg tror ikke at krav fra skattetaten ville få særlig mye "folkelig støtte", verken fra den gamle enka (og andre huseiere med et rom til utleie) eller studentens foreldre, selv om kravet skulle være juridisk velbegrunnet.
Så spørs det hvor langt man kan gå. Snømåking 60-70 morgener i løpet av en snøtung vinter, og noen timers hagearbeide hver uke i sommersesongen blir raskt til mer enn å gjøre en enklt, større og mer synlig jobb. Men summen av den daglige dosisen kan utgjøre betydelig høyere beløp.
Hvis det er en profesjonell utøver (utdannet håndverker eller firma) som gjør tjenester innenfor sitt virkeområde vil trolig folk flest, meg inkludert, se på det som noe helt annet, prinsipielt forskjellig fra om en netthendt student gjør en praktisk jobb av god kvalitet. Jeg har ingen tall på prosentandel beising utført av ikke-fag-malere, men av helt ordinære huseiere, eventuelt deres leieboere, men det er trolig ganske høyt. Det en (ikke-håndverker) huseier selv kunne gjort alene, men en leietaker kommer inn og hjelper til, gjør 50%, 90% eller 100% av jobben, det er fortsatt ikke næringsvirksomhet. Da kommer det i en annen klasse enn om et firma gjør en jobb for et annet firma. Det er mulig det ikke er noen forskjell juridisk sett, men fra menigmanns synspunkt er det ganske stor forskjell.