Kommer an på hvilken type du er som menneske, hvordan du takler et byggeprosjekt, tror jeg. Er du av typen som lett blir overveldet og superstresset når mange ting skjer på en gang og beslutningsvegringen setter deg helt ut, er du som meg. Likevel har jeg og min samboer bygget (holder på ennå, har tatt det i etapper) hus og jeg angrer ikke. Læringskurven har vært bratt som unnarennet i Holmenkollbakken, og jeg husker mens jeg var høygravid og måtte bestemme meg for flisene på vaskerommet slik at det kunne være klart til jeg kom hjem fra sykehuset.. det var på nippet jeg ikke la meg ned i flisebutikken og stortuta. Så mye å velge mellom. Viktigere ting som isolering, bæring osv har jeg også vært igjennom. Taklet det ved å lese meg til kunnskap.
En måte å forsøke å takle stresset på videre (for det kommer nok til å bli verre...) er å forsøke å sette deg inn i byggeprosessen (gangen i det hele) spør snekkerne osv om hva som er neste steg og hva du evt skal ta stilling til. Sett opp det på et ark og systematiser tankene dine!
For de fleste er vel det å bygge hus noe de gjør en eneste gang i livet. Samme med bryllup, det er den største festen man noengang arrangerer. Og vi har vel alle hørt om "Bridezilla". Man vil gjøre det så bra som man kan og alt skal gjøres til lags. Mye leverandører, "folk" å forholde seg til. Megakriser oppstår.
Ja, det skjer noe med en. Man kan tørne helt, den minste detalj kan bli dødsviktig. Det lure er om man er klar over at det kan tørne, så man kan ta det med humør når man ser det kommer. Si hvordan du har det, ha lister og plansjer der ting skrives ned. Si nei om du ikke fikser det. Det går an å sove på ting.
Det å sette seg på en stubbe (eller på en død tuja) og le hysterisk er også lov. Gjerne med en øl i hånda.
Herlighet, jeg lurer på hva vi holder på gi oss ut på.
Vi er ikke kommet lenger enn at vi kikker på tomt, allikevel bli jeg liggende våken på kvelden med hustanker kvernende i hodet: Er den tomten stor nok? Hvilken planløsning er kjekkest? Hvordan skal jeg få satt opp skikkelig budsjett? Hva har vi råd til? Boligpartner eller den lokale bygmesteren? Gubben ligger ved siden av og sover som en unge :)
Jeg er vel ikke akkurat type som tar det som det kommer, så dette husprosjektet kommer nok til å gi meg frynsete nerver mang en gang
Kjør på med bygging, flyttet inn før ferien og kan si at nå er det vel verdt strevet Det er herlig å bo i et nytt hus, og selv om det var 100 ting som ikke ble helt som det skulle underveis er resultatet helt topp!
(Har igjen 1 list, 1 dusjdør, noen knagger og en list som knirker stygt, selvforskyldt....)
En måte å forsøke å takle stresset på videre (for det kommer nok til å bli verre...) er å forsøke å sette deg inn i byggeprosessen (gangen i det hele) spør snekkerne osv om hva som er neste steg og hva du evt skal ta stilling til. Sett opp det på et ark og systematiser tankene dine!
Samme med bryllup, det er den største festen man noengang arrangerer.
Og vi har vel alle hørt om "Bridezilla".
Man vil gjøre det så bra som man kan og alt skal gjøres til lags. Mye leverandører, "folk" å forholde seg til. Megakriser oppstår.
Ja, det skjer noe med en. Man kan tørne helt, den minste detalj kan bli dødsviktig. Det lure er om man er klar over at det kan tørne, så man kan ta det med humør når man ser det kommer. Si hvordan du har det, ha lister og plansjer der ting skrives ned. Si nei om du ikke fikser det. Det går an å sove på ting.
Det å sette seg på en stubbe (eller på en død tuja) og le hysterisk er også lov. Gjerne med en øl i hånda.
Vi er ikke kommet lenger enn at vi kikker på tomt, allikevel bli jeg liggende våken på kvelden med hustanker kvernende i hodet: Er den tomten stor nok? Hvilken planløsning er kjekkest? Hvordan skal jeg få satt opp skikkelig budsjett? Hva har vi råd til? Boligpartner eller den lokale bygmesteren?
Gubben ligger ved siden av og sover som en unge :)
Jeg er vel ikke akkurat type som tar det som det kommer, så dette husprosjektet kommer nok til å gi meg frynsete nerver mang en gang
(Har igjen 1 list, 1 dusjdør, noen knagger og en list som knirker stygt, selvforskyldt....)