17,273
44
1
Anmodning om redegjørelse fra kommunen, hva gjør vi nå?
7
0
Har en gammel enebolig fra 60-tallet, med utleieleilighet i sokkel. Kjøpte huset (mer eller mindre) slik det står for 3 år siden. Sokkelleiligheten er en toroms på ca 45 kvm, og var opprinnelig kjellerstue/sov/bad7bod, som er skilt fra resten av huset.
i god tro har vi hele tiden definert leiligheten som en andel av huset. Inntil vi forleden fikk brev fra kommunen; "byggesakskontoret har mottatt opplysninger om at det er etablert en ny separat boenhet på ovennevnte eiendom. Anmoder om deres redegjørelse for de bygningsmessige endringer/bruksendringer som eventuelt er gjennomført."
Hva gjør vi nå?
Alle arbeider er som sagt utført av tidligere eier, og dette har vi ikke mulighet for å få innhentet informasjon om.
Som sagt så er det tvil om hvorvidt vi kan betrakte det som en eller to enheter. Har prøvd å lese meg litt frempå, og ett av "kravene" jeg fant, er bla.a fysisk adskillelse. Vil vi kunne omgå dette ved å sette opp ei branndør mellom vår og leilighetens boder?
Har ikke så lyst til å åpne den opprinnelige inngangen, da vi må demontere/flytte kjøkkenet.
Bor i en stor kommune, med stort press på leiemarkedet, så kommunen er i utgangspunktet positiv til utleie.
Kunne egentlig tenkt oss å leie ut 1-2 år til, før vi tar over selv, med litt mindre gjeld, men i verste fall må vi ta over nå og betale mer av gjelden selv...
Er det noen som har gode råd for hvordan jeg skal ordlegge meg ovenfor kommunen, setter jeg umåtelig stor pris på det!
i god tro har vi hele tiden definert leiligheten som en andel av huset. Inntil vi forleden fikk brev fra kommunen; "byggesakskontoret har mottatt opplysninger om at det er etablert en ny separat boenhet på ovennevnte eiendom. Anmoder om deres redegjørelse for de bygningsmessige endringer/bruksendringer som eventuelt er gjennomført."
Hva gjør vi nå?
Alle arbeider er som sagt utført av tidligere eier, og dette har vi ikke mulighet for å få innhentet informasjon om.
Som sagt så er det tvil om hvorvidt vi kan betrakte det som en eller to enheter. Har prøvd å lese meg litt frempå, og ett av "kravene" jeg fant, er bla.a fysisk adskillelse. Vil vi kunne omgå dette ved å sette opp ei branndør mellom vår og leilighetens boder?
Har ikke så lyst til å åpne den opprinnelige inngangen, da vi må demontere/flytte kjøkkenet.
Bor i en stor kommune, med stort press på leiemarkedet, så kommunen er i utgangspunktet positiv til utleie.
Kunne egentlig tenkt oss å leie ut 1-2 år til, før vi tar over selv, med litt mindre gjeld, men i verste fall må vi ta over nå og betale mer av gjelden selv...
Er det noen som har gode råd for hvordan jeg skal ordlegge meg ovenfor kommunen, setter jeg umåtelig stor pris på det!
Siste redigering: Thursday, March 27, 2014 12:19:43 PM av Ebe
Hvis kommunen er sta, så har dere et problem. I utgangspunktet har de hjemmel til å kreve at dere oppfyller TEK10 som nybygg med ansvarlig søker.
I vår kommune ser det ut til at de har vært litt mindre hissige på formalitetene. Imidlertid har de nå begynt å irritere seg over dem som ominnreder eneboligen til et hybelhus og leier ut til 10 håndverkere, hver med van.
Tror jeg ville tatt en prat med kommunen og sett hvor landet ligger. De er jo nå klar over ståa okkesom og kanskje ser de fordelen i et husvære til i kommunen.
Vær oppmerksom på at det kan påløpe diverse doble avgifter.
Vil det bli godtatt av kommunen om vi er ærlige og sier det som det er, at vi ikke har dokumentasjon på utført arbeide, og at vi er i en prosess med å tilbakestille det til opprinnelig planløsning?
Det jeg mener å si er at dere har noen gode kort for å kunne forsøke dere med en tidsbegrenset dispensasjon. Svaret kan bare kommunen gi.
Nå behøver dere jo ikke spille dette kortet med en gang. Hva om de kunne tenkes å dispensere til en 112-bolig: enebolig med uleiedel? Huset har jo defacto vært brukt slik i mange år uten problemer. I et presset boligmarked vil det kanskje øke salgsverdien om dere velger å selge om noen år? Fordelen er at kommunen ser en ekstra bolig i kommunen.
Ulempen er at dere trolig må betale dobbel avgift for vann og avløp, kanskje slipper dere ekstra for renovasjon og dobbel fastavgift for strøm. Kommunene håndterer dette forskjellig.
Lykke til.
Leiligheten har eget abbonement på strøm, så dette vil vel ikke endre seg? Surt med doble komm.avgifter, men det er vel kanskje prisen man må betale. Har god bruk for det ekstra arealet selv, så hvis det viser seg at vi må bruke mye ekstra for å få det godkjent for 1-2 års bruk, blir det nok uaktuelt å leie ut mer.
Håper bare vi slipper noen form for bøtelegging fra kommunen.
Det sureste tror jeg er at du kan bli pålagt å kaste ut leieboer og å skaffe dem nytt husvære! Mer sannsynlig er at du får en frist "til å utbedre forholdet eller bringe det til opphør". Det burde holde frem til sommeren slik at studentene slippe dette maset i eksamenstiden.
For midlertidig bruk kan det være at du må rigge seriekoblet brannvarsling mellom leilighetene, kjøre en radontest og ev avgifter. Det at dere nå betaler ekstra ab for strøm gjør jo at dere har vært litt i god tro om utleie.
Håper du får disp frem til neste sommer. :)
I tillegg ville jeg prøvd å finne ut når sollelleiligheten er innredet.
Har du sjekket hva som står på seeiendom.no? Er huset registrert som enebolig eller enebolig med utleie?
Er det oppgitt mer enn en boenhet, U0101 og H0101? Hvis nei, er det en indikasjon på at sokelleiligheten ikke fantes ved folke- og boligtellingen i 2001. Om den derimot er oppført, så er den innrapportert i skjemaene vi fylte ut den gang, uansett om kommunen har fått søknad om det eller ikke.
Hvordan ser ellers leiligheten ut? Design på do og vask, kjøkkenbenk (med utslagsvask?), brytere og stikkontakter, tapeter og paneler, gulvbelegg etc. vil kunne antyde om leiligheten er innredet relativt nylig, eller har eksistert siden 1960-tallet. Seinere oppussinger kan selvsagt vanskeliggjøre dette, men om det kan sannsynliggjøres at leiligheten "alltid" har vært der, kan det være et argument(*) for at leiligheten bør kunne godkjennes etter bygningstekniske krav fra byggeåret, og ikke nåværende TEK 10.
(*) Som sagt et argument, men ikke dermed sagt at kommunen vil høre på det.
Er det slik at denne leiligheten ikke er godkjent, da skjer desverre følgende med STOR sannsynlighet;
1a. TS kan lyge litt eller benekte leiligheten, men siden kommunen enten har fåt tips fra nabo, feier, etc på denne og krever redegjørelse så vil kommunen ikke tro på dette.
1b. TS redegjør for hva som kjeller består av idag, tidligere eiere, gode historier om kjøp i god tro, etc.
Uansett, kommunen går til punkt 2.
2. Kommunen vil på grunnlag av redegjørelse kreve komme på befaring, forslag til dato foreslås av kommunen, etc.
3. Befaring. Kommunen kommer og ser på kjeller og sammenligner med godkjente tegninger i byggesaken. Er det leilighet der som ikke er på godkjente tegninger, rom/bad/kjøkken, etc så vil kommunen notere dette og det kommer en rapport i etterkant som sier at ditt og datt ble observert, og kommunen starter en sak om Ulovlighetsoppføring.
4. Noen uker senere kommer nytt brev, da med 2 alternativer fra kommunen; Sette tilbake kjeller iht godkjente tegninger, eller søke om godkjenning av tiltaket iht normal byggesak. Det vil blir satt en frist på eks 6-8 uker på begge alternativene, og kommunen informerer om dagbøter om ikke fristen opprettholdes.
5. Skal det søkes om godkjenning så kommer dagens krav inn, eks parkeringsplass på egen tomt til leiligheten, krav om egen uteplass, brannsikring, støy, lys/vinduer, etc. Noe kan jo søkes om disp fra, annet ikke. Firma må stå for søknad, utførelse, etc.
Alternativt kan TS sette tilbake kjeller med å rive kjøkken, etc (alternativt ikke gjøre noe som helst) i leiligheten, og så sende inn underskrevet erklæring om at kjeller er satt tilbake til godkjent status. (og håpe at kommunen ikke kommer på ny befaring for å sjekke dette)
Det er dagens eier som er ansvarlig for ev ulovlige boenheter uansett når dette er gjort, kjedelig sak om man har betalt mere for et hus med utleiemulighet og så mister denne muligheten....... :-[
Hvor lang frist fikk dere på å levere redegjørelse på hva som er gjort?
Jeg vil tro at kommunen vil kreve befaring++ med å kjøre løpet sitt så dere kan jo fint vente til etter dette og etter at dere har fått brevet med de 2 alternativene med å ev si opp leieboer.
Send svar til kommunen med fakta slik de er. Dere kjøpte huset for tre år siden og har ikke gjort noe siden den gang. Informasjon vi fikk av forrige eier kan leses i prospektet vedlagt (legg ved prospektet).
Så er det opp til kommunen å forfølge saken.
Ref kommunal og moderniseringsdepartementet. De hadde en høring i høst hvor de presiserer hva som er en egen boenhet i lovens forstand;
Etter departementets syn må en selvstendig boenhet ha egen separat inngang.
Boenheten må videre være fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen.
Det vil si at det ikke er intern forbindelse mellom ”enhetene”.
http://www.regjeringen.no/pages/38380767/hoeringsnotat.pdf
Dette verifiserer Ketil Krogstad, avdelingsleder i DIBK, der han "sier"i sitt innlegg under byggedagene i 2013 at for at det skal være en egen boenhet i lovens forstand må enheten være ; Fysisk adskilt fra øverig boareal - uten dør
http://www.dibk.no/Documents/Byggesaksdagene/2013/06c%20Krogstad.pdf
Jeg er i en lignende situasjon, hvor jeg kjøpte et hus med 2 utleieenheter, hvorav den ene er godkjent. Reguleringsplanen her begrenser antall sekundæreleiligheter til 1 (noe jeg ikke var klar over når jeg kjøpte huset, burde kanskje ha sjekket dette opp mer nøye).
Jeg har en disp.søknad inne nå, og hvis jeg får nei fra kommunen setter jeg inn en dør i mellom enhetene og har departementet og DIBK i ryggen.
Dette for at nåværende leietager er 85 år gammel og jeg har ikke hjerte til å sende han ut på boligmarkedet som allerede er så presset. Så får jeg heller ta i bruk enheten selv når han har flyttet.
Finnes også en fylkesmannsavgjørelse fra Oslo hvor de stadfester at så lenge det er en dør i mellom enhetene så er det ikke en egen boenhet i lovens forstand.
Hvis du ønsker det, skal jeg sende deg den også. (Er skrevet en bachelor om emnet av en byggesaksbehandler i oslo hvor jeg fant den).
Men, likevel så får TS ikke leid ut mere i kjellerleiligheten, og kommunen kan kreve at det søkes om endringen som er gjort fra eks Disponible rom til soverom, kjøkken, bad etc i kjelleren.
Hybel er jo definert som at det deler enten kjøkken eller bad....
Uansett, huseier er ansvarlig for hva som er i huset nå, uansett om når huset er kjøpt og tidligere eiere har gjort noe ulovlig eller ikke.
Jeg tenker at hvis de setter inn en dør mellom seg og utleieenheten, inn i bod slik som TS beskriver, så kan de fortsette å leie ut uten å søke.
Dette forutsetter selvsagt som du sier, at arealet som leietagerne disponerer er godkjent som boareal. Er det ikke slik så blir det brått mer vanskelig.
Stusser litt på TS brev fra kommunen, for dette kommer ikke av seg selv, og i de tilfeller
kommunen leker detektiv, er det flere grunner... TS leier ut til sosialklient, og NAV har bedt kommunen sjekke lovlig utleieforhold, eller at det er naboer som irriterer seg over
dårlig parkeringsforhold... ref parkering i gata... osv...
Uansett så tar gjerne kommunen en visuell utvendig sjekk av potensiell ulovlig utleie... men dersom parkering... vindu størrelse/lysforhold...mm er greit, så er det ikke dette kommunen prioriterer... men dersom de finner små trange kjellervinduer, parkering i gata, så vil nok dette bli prioritert...
Hybel er pr definisjon lovlig uten å søke om så lenge den deler kjøkken eller bad med hovedbolig. -Det går altså ikke an å si at komplett leilighet er blitt en hybel fordi man setter inn en dør mellom den og hovedbolig.
Og uansett om man lager eks soverom i kjeller fra tidligere (godkjent bod/lagring) så skal det søkes om.
Som jeg nevnte tidligigere så er det nabo eller feier/brannvesen, renovasjon, etc som ofte gir tips til kommunen om slike ting som ev ulovlig utleie. Brevet fra kommunen kommer ikke av seg selv nei........
Jeg mener at TS nok kommer til å se at ting følger de punktene jeg satte opp i mitt tidligere svar. :-[
I følge departementet og DIBK er dette gjeldende regelverk. Jeg har snakket med Knut Rasmussen, seniorrådgiver i kommunal og moderniseringsdepartementet og han stadfester at presiseringen i høringen fra regjeringen er gjeldende rett.
Utfordringen slik jeg oppfatter den er at kommunene lener seg på en redegjørelse fra kommunal og regionaldepartementet fra 2003 KRD 03/3724, hvor de er mer åpne i forhold til hva som spesifiseres som en egen bruksenhet i lovens forstand.
http://www.dibk.no/Documents/Aktuelt/Brev%20fra%20KRDxx.pdf
Her sier de blandt annet, at det holder at det er en egen boenhet i lovens forstand så lenge : "enheten er tilstrekkelig avskjermet fra annnen bruksenhet og at det vil være av betydning om enhetene er fysisk atskilt. "
Det er denne uttalelsen som har blitt tolket forskjellig fra kommune til kommune, for hva er tilstrekkelig avskjermet, og hva er det å være fysisk atskilt ? Det kan tolkes på mange forskjellige måter, noe saksbehandlingene fra kommune til kommune viser. Det er jo nettopp dette som gjør at jeg og du er uenige 8)
Det er nettopp derfor denne presiseringen kommer nå i høringsnotatet; at det MÅ være fysisk skille og ikke noe dør i mellom enhetene for at det skal defineres som en egen bruksenhet i lovens forstand. Nå klargjør endelig departementet lovverket , slik at det ikke er rom for tolkning fra kommune til kommune.
Akkurat. Selv om det er dør i mellom enhetene så definerer de det som egen boenhet?
Mistenker at de begrunner dette med byggteknisk forskrift § 12 der det står;
En ny boenhet må kunne fungere som en selvstendig enhet og må ha alle hovedfunksjoner for enbolig. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom (soveplass), bad og toalett.
Det er i tilfelle feil i følge DIBK og Kommunal og moderniseringsdepartementet, boenheten må i tillegg være fysisk atskilt dvs ingen forbindelse mellom enhetene. Er dette vedtak som er gjort før eller etter presiseringen i høringen? Hadde vært artig å hørt med de hva de tenker om at Direktoratet for byggkvalitet og kommunal og moderniseringsdepartementet sier noe helt annet enn dem i overnevte dokumenter.
Jeg vet at kommunen tidligere har prøvd seg på noen andre med å si at så lenge delen har eget kjøkken og bad så er det pr definisjon hybel eller leilighet, men det stemmer ikke. Du kan sette opp så mange kjøkken du bare orker i ditt eget hus, feks et i sokkelen og et i første etasje. Du kan også ha 14 bad om du ønsker det, kommunen har ikke noe med hvilken planløsning du har i huset, men soverom etc må oppfylle vanlige krav for rømning etc for å kunne brukes som boareal.
Det er vel da det blir en hybel? Hybel er jo ikke søknadspliktig om jeg husker riktig? Hybel er sett på som å leie ut av eget hus?
Hvorfor skulle noen da bry seg med ekstrautgiftene med en 112-bolig?
"Departementet har erfart at grensen mellom en og to boenheter ofte kommer på spissen når det etableres et utleieforhold i eksisterende bolig. I boligmeldingen (Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve) er det varselet at departementet vil vurdere forenklinger i byggereglene for utleieenheter i eksisterende boliger for å stimulere til etablering av ut-leieboliger. Etter departementets mening er det behov for å presisere når det oppstår en søknadspliktig boenhet etter plan- og bygningslovgivningen.
7.2 Departementets vurderinger
Utgangspunktet er at plan- og bygningsloven ikke regulerer forholdet til utleie. Boligeier kan fritt leie ut del av bolig, for eksempel ved bofellesskap eller ved at del av boligarealet leies ut til en student. Utleie av areal i egen bolig utløser i seg selv ikke søknadsplikt, og dermed heller ingen nye bygningstekniske krav etter plan- og bygningsloven. Utleie er heller ikke gjenstand for saksbehandling i kommunen. Det er en forutsetning at arealet er godkjent til boligformål.
Etter departementets vurdering må søknadsplikten for en ny boenhet basere seg på rent fysiske kriterier ved selve bygget, og ikke forhold ved organisering av beboerne. En ny boenhet må kunne fungere som en selvstendig enhet og må ha alle hovedfunksjoner for en bolig. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom (soveplass), bad og toalett, jf. byggteknisk forskrift § 12-2 tredje ledd. Det er ikke noe hinder for at en boenhet kan ha flere bad eller kjøkken. Etter departementets syn må en selvstendig boenhet ha egen sepa-rat inngang. Boenheten må videre være fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisteren-de boligen. Det vil si at det ikke er intern forbindelse mellom ”enhetene”.
Med dette tydeliggjør departementet at utleie av del av eksisterende bolig kan skje uten krav til søknad og fulle kvalitetskrav til egen boenhet. Eier kan velge å leie ut de deler av egen bolig som er av dårligst kvalitet. Men arealet skal være godkjent som boligareal, og bruken skal være i samsvar med de krav som gjaldt på godkjenningstidspunktet. Blant annet kan dette innebære at forutsetningen om åpne rømningsveier må være overholdt, for eksempel slik at dør mellom ”enhetene” som er godkjent rømningsvei må være mulig å benytte i tilfelle brann.
Departementet ser ikke behov for lovendring, men vil vurdere om det bør gis bestemmel-ser i forskrift for nærmere å avklare søknadsplikten for en ny boenhet, og om det gjennom veiledning skal presiseres hvilke forutsetninger som gjelder ved for eksempel utleie av del av bolig."
Spørsmålet er da om en låst dør er nok adskillelse til å oppfyllet kravene til en egen boenhet. Det vil nok bli tolket forskjellig i kommune til kommune.
Her er det vel mer aktuelt å spørre om en (låst) dør er tilstrekkelig til å inkludere en ellers komplett, selvstendig boenhet i egen leilighet for dermed å omgå kravene til selvstendig boenhet?
At en senere, lenge etter byggeåret, setter inn en kjøkkenbenk i det som var peisestue, er det meldepliktig? Mao endre bruken av godkjente rom?
Av det jeg forstår av høringsnotetet fra departementet, så er i alle fall en ulåst dør nok for å unngå og lage en ny bruksenhet. Det er en ganske radikal endring i hvordan man tenker på utleie.
Å endre noe fra stue til kjøkken er vel ikke en bruksendring i lovens forstand, da begge er rom ment til varig opphold?
Man kan jo ha ett "felles" bad, med 2 dører, om leietaker "glemmer" å låse opp døra mot utleier etter å ha gjort sitt fornødne er det vel fremdeles felles.
Men en bør vel kanskje tenke på at dette kan være en nødutgang for leietaker, eller kanskje utleier også, ved en evt. brann eller andre ting.
http://www.huseierne.no/boligsporsmal/juridisk-hjelp/husleie/bruksendring--nar-vil-utleie-av-en-bolig-medfore-soknadsplikt/
anser en enkelt dør mellom to ellers selvstendige boenheter som tilstrekkelig til at en kan se på dette som "utleie av rom i egen bolig."
Den redegjørelsen som du linker til er fra januar 2012.
Presiseringen fra departementet kom i august 2013, og er gjeldende rett.
Når det er sagt så skriver hun at:
"Det skilles mellom rom i egen boenhet og selvstendig boenhet. Rom i egen boenhet kan være kjellerstue eller loft som er forbundet til hoveddelen med f. eks. en trapp. Døren kan gjerne låses." Så her bekrefter hun at en dør i mellom enhetene ikke automatisk medfører at det er en selvstendig boenhet som utløser søknadsplikt.
Har utleiedelen egen inngang, regnes den som en egen boenhet med de krav som forskriften stiller til parkeringsplass, boder, høyde under tak osv og dermed søknadspliktig.
Ellers så jeg at dette var oppdatert i 2012, men er den andre referansen gjeldende? Den omtales som et høringsutkast.
Hei.
I følge seniorrådgiver Knut Rasmussen i kommunal og moderniseringsdempartementet er dette en presisering av gjeldende rett.
Snakket med han på telefonen forrige uke. Så med mindre jeg misforsto så gjelder dette pr dags dato.
Kjetil Krogstad, direktør i Direktoratet for byggkvalitet bekrefter dette i innlegget som ble presentert under byggedagene, så tidlig som i april 2013, se link i tidligere innlegg.
Fram ingeniørkontor sier det samme vedrørende "intern forbindelse" på hjemmesidene sine;
http://byggesoknad.no/relevant-informasjon/opprettelse-av-ny-boenhet/
Tittel:
"Definisjon på boenhet: hvilke forutsetninger må være tilstede for at en ny boenhet skal etableres?"
Sammendrag:
Oppgaven tar sikte på å definere skillelinjer mellom utleiedel som er en del av hovedbruksenhet, og sekundærleilighet som skal regnes som egen boenhet. Skillelinje mellom enebolig med sekundærleilighet, og tomannsbolig, samt antallet boenheter i andre bygg blir ikke utforsket i denne oppgaven.
Her trekker han samme konklusjon, og visert til konkrete saker/spørreskjemaer til forskjellige kommuner, og også saker som har vært behandlet hos fylkesmannen.
http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/143435
En kan lure på hvor det er en fordel for eneboligeieren å få definert en utleiedel som selvstendig.
For å gå tilbake til TS, så kan det se ut til at en dør på egnet sted kan løse problemet. Mitt inntrykk er at denne døra helst ikke skulle munnet ut i en bod, men binde sammen "to korridorer". I dette tilfellet kan en kanskje vurdere å rive veggen inn til boden? Ev kan denne etter inspeksjonen henge opp et bodforheng?
Problemet her er at det ikke finnes en mellomting i plan- og bygningsloven som sier noe om det som dekker de fleste behov, nemlig utleie av en sokkel-leilighet. Det er enten rom-i-huset eller leilighet. Dersom den defineres som leilighet skal du også kunne selge den delen av huset som en egen boenhet, derav veldig strenge krav til feks parkering, hage, boder etc. De aller fleste som leier ut har ingen planer om å selge dette og har da heller ikke behov for definere dette som en leilighet. Vil tippe det påtvinges en mellomløsning i lovverket for å dekke dette gapet.
Vi bygger hus nå og mener vi fyller alle nødvendige behov for å definere vår utleiedel som leilighet. Denne var totalt adskilt uten dør mellom. Selvsagt er alt TEK10 etc og godt lydisolert og hele pakken med parkering, bod og hage etc. Men kommunen ville ikke gå med på dette da de mente det ikke var tilstrekkelig bokvalitet for egen leilighet siden denne lå i kjelleren. De mente det ikke var noe selvfølge å plassere leiligheten i kjelleren, mens jeg vil ikke leie ut toppetasjen pga utsikten. Jeg gadd ikke presse dette lenger siden vi allerede er i gang med byggingen så løsningen ble å sette inn en dør på tegningen, skrive om romnavnet fra leilighet til gjesteværelse så ble det godkjent med en gang. Og jeg ser ingen behov for å kontakte kommunen igjen ved utleie pga hjemmel i loven for å leie ut noen rom i huset mitt etter eget ønske.
Enig med deg. Ser at han skriver at datagrunnlaget er i det minste laget, men redegjør at dette med fysisk adskillelse er et avgjørende moment.
Når det er sagt så er denne presiseringen fra KMD forsåvidt ny, likeså DIBK sin redegjørelse. Så spørsmålet er hvordan ser kommunene på dette.
Når man ser på høringsuttalelsene så er det kun Sarpsborg og stavanger kommune som kommenterer presiseringen, og det i negativ retning.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2013/horing--forenklinger-i-plan--og-bygnings/horingsuttalelser.html?id=731836
Kan tenkes at en del kommuner har tolket dette regelverket helt annerledes,og nå føler at det blir varmt rundt ørene når denne presiseringen er mye mer liberal enn det de har praktisert.
Personlig synes jeg det var på høy tid at man "letter" på muligheten til utleie.
Er jo helt sinnsvakt synes jeg hvis man feks har et hus fra 80-90 tallet, og man har en sokkeletasje som man selv kan bebo, ikke kan leies ut til noen andre uten at TEK10 gjør seg gjeldene. Med dagens press i utleie/boligmarkedet er det på høy tid at man ser litt pragmatisk på dette med utleie i eksisterende bolig...
Der det går ann å få til et fornuftig utleieløsning i eksisterende bygg med noe reduserte krav høres fornuftig ut. Å oppfylle TEK10 i et gammelt hus kan være "umulig".
En fordel for (ene)boligeiere er at doble avgifter for vann, avløp, renovasjon og strøm synes å falle bort samtidig. Det vil gjøre det mer aktuelt å veksle mellom utleie eller ikke i perioder.
Jeg kjøpte leilighet for 1 år siden med en liten hybel. Fant ut at det hadde vært hybel her siden 1980 ca. I kommunens papirer stod dette definert som kjellerstue til min leilighet. Jeg ble dermed forklart at selv om denne hadde, eget kjøkken, bad osv. var det som hadde noe si om det skulle bli definert som bo areal.
Jeg måtte da legge inn en søknad om bruksendring på denne for å få legalisert leiligheten. Dette tok 3 uker og kostet rundt 4,5 i gebyrer. Tror det er veldig opp til byggesak avdelingene i kommunen og deres frie skjønn til å avgjøre hva som må til for å få legalisert, men har forståelse for at så lenge krav til Rømningsvei, Lys samt Takhøyde så burde man få dette godkjent.
Så om man må inn med en søknad, litt gebyr og skattefrie penger i et par år for å betale ned gjeld vil jeg jo si at det absolutt er verdt bryet!
Liten endring enda. Brevet fra kommunen kom nok som følge av tilsyn fra feiervesenet i fjor sommer; med andre ord ikke spesielt rask saksbehandling i kommunen.. Når det gjelder leiligheten så er arealet godkjent for varig opphold, med store vinduer og mye lys inn, brannvarslingsanlegg koblet opp mot sentral, utearealer og parkering som leieboere disponerer mm.
Har vært ærlige med leieboerne våre om hvordan ståa er, og ser ikke bort fra at de kommer til å begynne å lete etter nytt bosted. Iom at vi ikke vet mer enda har de også fått lovnad på at vi ka være fleksible ift oppsigelse om de skulle finne noe nytt. Selv får vi mer og mer lyst til å ta over selv; har stadig økende behov for mer plass.
Fristen til å svare kommunen var midten av april, så nå er vi i full gang med å prøve å utforme svaret så godt som mulig.
Verste utfall for oss er ikke at vi blir tvunget til å gjøre inngrep; da er frykten for bøter større.
Dette behøver ikke bli så kostbart eller problematisk. Dere burde be om forhåndskonferanse med kommunen hvor dere spør om hva en søknad om ettergodkjenning av boenhet i eksisterende bolig krever. Hva gjelder gebyrer så skal kommunen ha saksbehandlings gebyr, regulativ for dette ligger på de fleste kommuners hjemmeside. Byygteknisk så må rømningsvei, takhøyder, branskillere være ivaretatt. Dere får ikke dobbelt vann og kloakk gebyr. Renovasjons gebyr må kommunen svare på. Bøtlegging gjøres skjelden og bare der det er grove beviste overtramp. de fleste kommuner er vant med at nye eiere må rydde opp etter gamle eiere.
Så selger/megler. Megler har plikt til å undersøke hva eiendommen er godkjent til (formål) og da er flere boenheter en del av dette. Dersom selger har opplyst at det er godkjent hybel/leilighet i huset så må han stå inne for det. Dersom selger ikke har opplyst at hybel/leilighet ikke er godkjent så har dere krav på refusjon. Be om møte med megler å legg frem krav om erstatning/refusjon grunnet feilaktige opplysninger fra hans/selgers side. Står det i salgsoppgaven at hybel/leilighet ikke er godkjent så bortfaller krav mulighet.
Leieboerne har funnet seg ny leilighet (kjempefornøyde med å finne seg ei bra leilighet før studentinnrykket), og vi gleder oss til; nok en gang å bruke alle skattepengene på oppussing!
Fantaserte om å ha hele huset selv før 2020, men etter å ha snakket med banken, innser man at dette nok var sparket bak man trengte!