6,023
2
1
Eiendom uten egen adkomst - hvilke regler gjelder for hevd?
345
Rett utenfor Oslo
0
Hei.
Min mor eier en tomt med en falleferdig hytte i Larvik som ikke har egen adkomst fra offentlig vei (ingen tinglysninger av noe slag er å oppdrive). Nå ønsker hun å selge eiendommen og vi må klargjøre dette med adkomst før vi kan fullføre prosessen. Viktige momenter i historien:
Mors bestemor og bestefar kjøpte en tomt og bygde hus ca 1940. I 1959 kjøpte de en tomt "bak" sin egen og bygget en hytte (regulert som hus) slik at det ikke skulle bli så trangt når deres fire barn kom på besøk om sommeren.
I 1967 ble eierskapet til hytta overdratt til min mor som særeie. Hennes mor og to tanter (mor er enebarn og tantene har ikke barn) hadde evigvarende bruksrett på eiendommen. Bakgrunnen for dette var nok deres fjerde barn lå an til å overta huset når foreldrene døde, noe som skjedde i 1971.
De neste 30 årene bodde altså broren i huset med sin familie, mens de tre søstrene hadde hvert sitt rom på hytta. Adkomst og parkering skjedde på hovedeiendommen, uten problemer. Den tette relasjonen illustreres ved at stoppekranen til hytta ligger i kjelleren på huset (men man har hatt eget abonnement på vann og kloakk).
En etter en døde de fire barna og i 2003 ble huset solgt av brorens arvinger. Min mor fulgte ikke helt med i timen så man fikk aldri avklart dette med adkomst før huset ble solgt. Deretter har hytta fortsatt å forfalle, og min mor ønsker nå å selge.
Spørsmålet er således hva som er vanlig med tanke på adkomst i slike situasjoner?
- I hvilken grad pålegges nåværende eier av huset å avstå areal for adkomstvei til mors eiendom?
- Må mor betale for arealbruken?
- Er det ødeleggende for mors sak at hun ikke har foretatt seg noe på 6 år?
Alle tips om fremgangsmåter og sannsynlige utfall tas imot med takk.
Vi vil selfølgelig ta kontakt med nåværende eier og forsøke å finne en god løsning, men før vi gjør dette så kan det være greit å ha litt kunnskap om denne typen saker.
/t
Min mor eier en tomt med en falleferdig hytte i Larvik som ikke har egen adkomst fra offentlig vei (ingen tinglysninger av noe slag er å oppdrive). Nå ønsker hun å selge eiendommen og vi må klargjøre dette med adkomst før vi kan fullføre prosessen. Viktige momenter i historien:
Mors bestemor og bestefar kjøpte en tomt og bygde hus ca 1940. I 1959 kjøpte de en tomt "bak" sin egen og bygget en hytte (regulert som hus) slik at det ikke skulle bli så trangt når deres fire barn kom på besøk om sommeren.
I 1967 ble eierskapet til hytta overdratt til min mor som særeie. Hennes mor og to tanter (mor er enebarn og tantene har ikke barn) hadde evigvarende bruksrett på eiendommen. Bakgrunnen for dette var nok deres fjerde barn lå an til å overta huset når foreldrene døde, noe som skjedde i 1971.
De neste 30 årene bodde altså broren i huset med sin familie, mens de tre søstrene hadde hvert sitt rom på hytta. Adkomst og parkering skjedde på hovedeiendommen, uten problemer. Den tette relasjonen illustreres ved at stoppekranen til hytta ligger i kjelleren på huset (men man har hatt eget abonnement på vann og kloakk).
En etter en døde de fire barna og i 2003 ble huset solgt av brorens arvinger. Min mor fulgte ikke helt med i timen så man fikk aldri avklart dette med adkomst før huset ble solgt. Deretter har hytta fortsatt å forfalle, og min mor ønsker nå å selge.
Spørsmålet er således hva som er vanlig med tanke på adkomst i slike situasjoner?
- I hvilken grad pålegges nåværende eier av huset å avstå areal for adkomstvei til mors eiendom?
- Må mor betale for arealbruken?
- Er det ødeleggende for mors sak at hun ikke har foretatt seg noe på 6 år?
Alle tips om fremgangsmåter og sannsynlige utfall tas imot med takk.
Vi vil selfølgelig ta kontakt med nåværende eier og forsøke å finne en god løsning, men før vi gjør dette så kan det være greit å ha litt kunnskap om denne typen saker.
/t
Legger ved kart og flyfoto; hytta er nummer 49 og huset nummer 53. Det har grodd godt siden noen brukte hytta, men i gamle dager var "veien" mellom hytta og huset mer eller mindre av samme typen som rundt huset, omtrent som to bygninger på samme tun.
Tomtegrensene på finn er ikke nøyaktige, det er faktisk en 2,5 meter bred tunge 7 meter inn på husets tomt i det sørlige grensepunktet. Sånn sett er det naturlig å anlegge vei der, men dette spiser en del av husets opparbeidede hage.
Når det er sagt er det grunnet områdets topologi ikke gjort i en feil å anlegge vei på hustomtas nordlige del.
Det er fortsatt interessant å vite hvorvidt man kan kreve å anlegge vei (for egen regning) uten å måtte betale vederlag til eier av hus eller hvorvidt man kan kreve å kjøpe en andel av tomta for å anlegge vei.
/t