Så vidt jeg forstår (etter å ha spurt en arkitekt) er gjennomsnittlig planert terreng beregnet etter at jord eventuelt er fyllet på etter bygging.

Det er kanskje andre som kan bekrefte eller avkrefte dette?

Måtte eg fyllt igjen "nedsiden" venstre siden av tomten også da for å få gjennomsnittlig planert terreng mest mulig opp?

Eller er gj.snitt planert terreng en førehånds bestemt høyde, slik at om eg hadde gravd ned HEILE tomta sei 0,5m, så kunne eg hatt 0,5m høyere mønehøyde?

Slik jeg fikk det definert så er det gjennomsnittet av husets fire hjørner etter planering.

Gitt en vanlig sokkel, så kan det bli 0+0+2+2 => 4/4 = 1m opp fra kjellergulv.

Edit: Så langt jeg kan se så kan du her "grave ned" kjelleren og dermed teller ikke kjelleren. Kommunen kan imidlertid ha syn på en så omfattende oppfylling.

Takk for den KjellG.

Åja. Du mener gesimshøyde maksimum xx meter fra gjennomsnitt planert terreng rundt bygningen? Da er det riktig med rød strek men målt opp til gesimsen :)
Og fyller du opp tomta så kan du helt riktig ha høyere hus. Men du kan ikke bare fylle som du vil dette står definert pbl og sikkert i reg. bestemmelsene for området ditt.
MH Bluesman

Det står slik i regulerings planen: Boligene kan føres opp i 1 etasje pluss loft etter reglene i pbl. Underetasje er tillatt der terrengforholdene ligger til rette for det. Maks mønehøyde 7,5 meter fra gj.snitt planert terreng.

Er gesimshøyde og mønehøyde det samme?

Dette står i TEK10

§ 5-9. Bygningers høyde

      Gesims- og mønehøyde angis med kotetall eller i meter fra planert terreng. Høyder måles etter § 6-2. Avvik fra høydebestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-4 første ledd må fastsettes i den enkelte plan. Kommunen kan i bestemmelse til plan fastsette høyder for ulike deler av bygning.

§ 6-2. Høyde

(1) Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

(2) Mønehøyde er høyde til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

(3) Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 annet ledd er gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot tilliggende nabogrense.

(4) Kommunen kan i planbestemmelser fastsette at høyder skal måles i forhold til ferdig planert terreng, eksisterende terreng, gatenivå eller en nærmere fastsatt kotehøyde. For bygning som går gjennom et kvartal, bestemmer kommunen hvilke høyder som skal brukes for de ulike deler av bygningen. Det samme gjelder for hjørnebygninger og for byggverk med meget stort areal eller uvanlig form.

Dette står i T-1205 som jeg tror gjelder fortsatt:

Planert terrengs gjennomsnittsnivå er en beregnet kotehøyde. Med utgangspunkt i terrenglinjene rundt bygningen beregnes et gjennomsnittlig horisontalt nivå, en "vannstand". Hensikten er å få et utgangspunkt for måling av gesims- og mønehøyde, samt beregning av bruksareal for plan som ligger helt eller delvis under terreng. Gjennomsnittlig terrengnivå kan ha stor betydning for beregningene. Gjennomsnittsnivået skal fastsettes for hele bygningen under ett (unntak kan gjøres i spesielle tilfeller, se nedenfor). Gjennomsnittlig terrengnivå kan fastlegges mer eller mindre nøyaktig, avhengig av byggesakens omfang og byggets plassering.

Enkel beregning

For bygninger på tomter med lite eller jevnt fall, vil det normalt være tilstrekkelig å fastsette kotehøyden på planert terreng i hvert hjørne av bygningen og beregne gjennomsnittet - dvs. summere kotehøydene for hvert av de fire hjørnene og dividere summen på fire.

Figur 81 - “Planert” kan bety tilbakefylt, terrassert, oppfylt eller utgravd terreng. Det ferdige terrenget er utgangspunktet for å fastsette gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen. Høydene rundt hele bygningen er grunnlaget for fastsette et horisontalt nivå.

Figurene viser hvordan gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen kan heves med oppfylling.

Figur 82 - og senkes med utgraving.

Figur 83 - Gesims og mønehøyden for terrassehuset måles til gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen. Oppfyllinger kan påvirke denne høyden.

Mer nøyaktig beregning

Figur 83 viser fire fasader og terrenglinjer mot planert terreng. Planert terrengs gjennomsnittsnivå beregnes ved å måle arealet mellom gesims og terrenglinjene.

Det kan gjøres med ca - rektangler eller, der kravene til nøyaktighet er store, kan arealene planimetreres. Arealene summeres for alle fasader og divideres med bygningens totale ytterveggslengde. Svaret gir avstanden mellom bygningens gesims og gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen.

Spesielle tilfeller

I enkelte saker må kommunen bruke skjønn for å fastsette det gjennomsnittlige terrengnivået. Eksempel på en større sammensatt bygning er vist i kapittel 9.

Figur 84 - Nøyaktig fastsetting av gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen kan gjøres ved å beregne veggarealet mellom gesims og planert terreng langs fasadene.

Link http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Jagland/md/Veiledninger-og-brosjyrer/1997/t-1205-grad-av-utnytting.html?id=87417

Finner god info du Incognito!

fantastisk bra! Tusen takk for tidenes mest presise forklaring! :-)

Må bare få sakt at dette forumet kommer til å være til vanvittig stor hjelp no når eg skal igang med planlegging av heilt nytt hust, takk!

Er det fritt frem å tilbakefylle inn mot kjeller veggene, slik at en kan variere gj.snitt planert terreng selv? Er det en maks grense, ut fra skrivet som incognito la ut, så sto det ingen begrensninger. Men eg meiner å ha lest ein plass at det er noen regler på dette...?