Formelen jeg viste til er hvis det er jevnt terreng rundt bygget, så det ble litt misvisende. Men det er et eksempel i "grad av utnytting" som tilsvarer det du gjør, " I eksempel A) forutsetter vi at planert terreng har jevnt fall langs to av fasadene mens det er plant langs de øvrige to fasadene, se figur 2-27a Bygningen har lengde 15 m og bredde 10 m. Kote på laveste terrengnivå rundt bygningen er 100 m og høyeste terrengnivå 102 m. Høyden på terrengets gjennom- snittsnivå rundt bygningen angis med kote K. Høyde på gjennomsnittlig planert terreng finner vi ved å sette arealene over og under koten for gjen- nomsnittlig planert terreng lik hverandre (se figur 2-28a): 15 m(102,0 - K) +2 (102,0 - K)5 m•1/2 = 15 m(K- 100)+2 (K-100)5m•1/2 K = 101,0 m
Jeg blir nesten bare mer forvirret dess mer jeg leser om dette temaet. Både med tanke på beregning og når det gjelder hvilket terreng (planert eller opprinnelig) en skal ta utgangspunkt i. Formler som den du Krika9 viser til virker å gjelde der det skrånende terrenget fordeler seg likt nedover. Det gjør det vel sjeldent, og heller ikke i mitt tilfelle. Alle fire hjørner ligger på ulike koter for det opprinnelige terrengnivå. Det står også at ved mindre skrånede tomter skal en beregne alle fire hjørner og dele på fire. Men det defineres ikke hva som er en mindre skrånet tomt. Synes det er merkelig at det ikke er mer klarhet i dette temaet, det er tross alt veldig mange tomter i dette landet som ligger i skrått terreng.
Når det gjelder hva en skal ta utgangspunkt i av tilbakeført planert terreng eller om det er opprinnelig terreng, praktiseres dette ulikt også innad i kommuner etter hva jeg forstår.
Kommunal og regionaldepartementet som har gitt rettledninger om grad av utnytting og måleregler sier en tar utgangspunkt i ferdig planert terreng for å finne aktuell mønehøyde. Mens det står videre at kommunen kan i sine planbestemmelser bestemme om det er ferdig planert terreng, eksisterende terreng, gatenivå eller eller en nærmere fastsatt kotehøyde som skal være gjeldende.
Har laget en illustrasjon som viser mitt tilfelle litt bedre. De røde strekene er opprinnelig terreng;
Jeg er enig i at det er forvirrende, og har i en byggesak kjørt det til Fylkesmannen fordi kommunens praksis var ulik.
Men - hva blir beregningen dersom du følger den siste løsningen? Poenget for din del er vel at du må finne en beregningsmåte som gir deg det rette svaret.
Ja, det beste er vel å finne en målemetode som gir de målene en ønsker. Men det er viktig for meg at det blir ihht hva som er riktige mål. Og så blir en jo litt interessert i å forstå dette opplegget også da
Beregner jeg alle fire hjørner og deler på 4 kommer jeg godt innenfor om jeg bruker planert terreng. Kommer akkurat om jeg bruker eksisterende. Men så er jo det store spørsmålet, vil denne berengningsmåten være riktig...
Hallo Du beregner ikke "høyde fra tilbakeført nytt planert terreng inn til mur opp til mønet", men du beregner ut i fra hvordan terrenget var tidligere (opprinnelig terreng).
Man kan for eksempel ikke heve terrenget i ettertid for å få en lavere mønehøyde
Dette er feil, dersom kommunen ikke har definert noe selv i sine planer. Man måler alltid høyde fra ferdig plannert gjennomsnitlig terreng rundt bygget.
Unntaket er når man skal vurdere avstand/høyde til nabogrense etter pbl § 29-4. Da måler man ferdig gjennomsnitlig terreng på den fasaden som vender mot naboen.
Det er greit å se at man må først finne gjennomsnitlig terrengkote rundt huset. Så kan ikke mønehøyden være mer enn 4 meter høyere enn den gjennomsnitlige terrenghøyden.
Du regner altså ikke gjennomsnitlig høyde på huset, men gjennomsnitlig terrenghøyde.
Ut i fra tekst og formel som det vises til står det at det forutsettes at planert terreng har jevnt fall langs to av fasadene mens det er plant langs de øvrige to fasadene. Som illustrasjonen min viser, gjelder ikke dette i mitt tilfelle.
Mulig det er jeg som er litt treg her, men får ikke denne til å passe for min situasjon.
"
I eksempel A) forutsetter vi at planert terreng har jevnt fall langs to av fasadene mens det er plant langs de øvrige to fasadene, se figur 2-27a Bygningen har lengde 15 m og bredde 10 m. Kote på laveste terrengnivå rundt bygningen er 100 m og høyeste terrengnivå 102 m. Høyden på terrengets gjennom- snittsnivå rundt bygningen angis med kote K.
Høyde på gjennomsnittlig planert terreng finner vi ved å sette arealene over og under koten for gjen- nomsnittlig planert terreng lik hverandre (se figur 2-28a):
15 m(102,0 - K) +2 (102,0 - K)5 m•1/2 = 15 m(K- 100)+2 (K-100)5m•1/2
K = 101,0 m
Det står på side 45 i denne veilederen;
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/md/vedlegg/veiledninger-og-brosjyrer/t-1459.pdf
Når det gjelder hva en skal ta utgangspunkt i av tilbakeført planert terreng eller om det er opprinnelig terreng, praktiseres dette ulikt også innad i kommuner etter hva jeg forstår.
Kommunal og regionaldepartementet som har gitt rettledninger om grad av utnytting og måleregler sier en tar utgangspunkt i ferdig planert terreng for å finne aktuell mønehøyde. Mens det står videre at kommunen kan i sine planbestemmelser bestemme om det er ferdig planert terreng, eksisterende terreng, gatenivå eller eller en nærmere fastsatt kotehøyde som skal være gjeldende.
Har laget en illustrasjon som viser mitt tilfelle litt bedre. De røde strekene er opprinnelig terreng;
Men - hva blir beregningen dersom du følger den siste løsningen? Poenget for din del er vel at du må finne en beregningsmåte som gir deg det rette svaret.
Ja, det beste er vel å finne en målemetode som gir de målene en ønsker. Men det er viktig for meg at det blir ihht hva som er riktige mål. Og så blir en jo litt interessert i å forstå dette opplegget også da
Beregner jeg alle fire hjørner og deler på 4 kommer jeg godt innenfor om jeg bruker planert terreng. Kommer akkurat om jeg bruker eksisterende. Men så er jo det store spørsmålet, vil denne berengningsmåten være riktig...
Dette er feil, dersom kommunen ikke har definert noe selv i sine planer. Man måler alltid høyde fra ferdig plannert gjennomsnitlig terreng rundt bygget.
Unntaket er når man skal vurdere avstand/høyde til nabogrense etter pbl § 29-4. Da måler man ferdig gjennomsnitlig terreng på den fasaden som vender mot naboen.
Du regner altså ikke gjennomsnitlig høyde på huset, men gjennomsnitlig terrenghøyde.
Høyde på gjennomsnittlig planert terreng finner vi ved å sette arealene over og under koten for gjennomsnittlig planert terreng lik hverandre.
Kom til å tenke på en ting. Er det ikke slik at man kun kan gjøre endringer på terrenget inntil 1m ned/opp så nært naboen?
Mulig det er jeg som er litt treg her, men får ikke denne til å passe for min situasjon.