269    16    1  

Godkjenning av hybel/ leilighet?

 6     Rolvsøy      0
Hei,
Vi har tatt over et hus i fjor fra 1950 tallet med to etg. 1.etg er registrert som næringsdel og 2.etg som bolig. Eieren før oss har gjort om 3/4 av 1.etg til utleieleilighet og beholdt 1/4 som næringsdel iform av frisør salongen. Usikkert når det var gjort om men de eide huset fra 2014-19. 
Frisør salongen og utleiedelen har egne innganger, utleiedelen har imidlertid en dør som går til hoveddelen.
Vi ønsker å søke godkenning av utleiedelen til bolig. Er det noen som vet hvordan man går fram med det og hvor mye det kommer til å koste oss? Takhøyden på leilighet/hybel er 2.0-2.2m, alle soverommene har vinduer i god størrelse. Trappen går til hovedelen så er dette også en god romningsvei i tillegg til inngangen. Se bildene. Kjøkken har luftventil. Vi har ikke tatt radonmåling men lurer på pris på dette og evt. Kostnad dersom man må gjøre noe tiltak.

Jeg lurer også hvor streng det er mtp huset er fra 1950. Veggene er av mur/betong og om de kommer til å kreve at vi må installere insolasjon. Tror ikke heller at det er insolasjon under gulvet da har jeg lest et sted at dette er ikke vanlig praksis i 1950.

Takk for svar på forhånd.
Godkjenning av hybel/ leilighet? - DF24977A-49CE-4DAE-933B-EB4C2C6A4BA6.jpeg - Rosanna
Godkjenning av hybel/ leilighet? - F8F5F328-2DE8-4008-9600-FB256E5E3CED.jpeg - Rosanna
Godkjenning av hybel/ leilighet? - D90DDDF5-EB2F-4CA6-918D-826ED154E195.jpeg - Rosanna
Godkjenning av hybel/ leilighet? - 37F07A45-49CF-481E-990F-2B16FA6D52B6.jpeg - Rosanna
Godkjenning av hybel/ leilighet? - 5F36D6D1-D4A8-471E-8007-A2935922DA38.jpeg - Rosanna

   #1
 20 207     Akershus     0
Jeg ville beholdt dør mellom leilighetene. Dersom denne fjernes blir utleiedel en selvstendig boenhet med masse styr og fremtidige kostnader. Med gjennomgang blir utleiedelen at du «leier ut del av egen bolig.

I enkelte kommuner (Asker?) er det skummelt med ordet «utleie og kjøkken også. Da finner de på at de skal ha gebyrer for vann, avløp og renovasjon i hele byggets levetid for en ekstra boenhet, utleid eller ikke.

Jeg tror jeg ville beholdt døra, ev leid ut og ellers sittet rolig i båten. Her er øyensynlig boforholdene greie, det er det formelle som mangler.

Ad rømning. I første etasje er det så langt jeg kan se tilstrekkelig med kun 1 dør til det fri på bakkeplan. Det er da ikke krav om rømning fra f.eks. soverom slik at det må være rømningsvindu, men selvfølgelig en fordel om en greit kan komme seg ut.
Signatur
  (trådstarter)
   #2
 6     Rolvsøy      0
Jeg ville beholdt dør mellom leilighetene. Dersom denne fjernes blir utleiedel en selvstendig boenhet med masse styr og fremtidige kostnader. Med gjennomgang blir utleiedelen at du «leier ut del av egen bolig.

I enkelte kommuner (Asker?) er det skummelt med ordet «utleie og kjøkken også. Da finner de på at de skal ha gebyrer for vann, avløp og renovasjon i hele byggets levetid for en ekstra boenhet, utleid eller ikke.

Jeg tror jeg ville beholdt døra, ev leid ut og ellers sittet rolig i båten. Her er øyensynlig boforholdene greie, det er det formelle som mangler.

Ad rømning. I første etasje er det så langt jeg kan se tilstrekkelig med kun 1 dør til det fri på bakkeplan. Det er da ikke krav om rømning fra f.eks. soverom slik at det må være rømningsvindu, men selvfølgelig en fordel om en greit kan komme seg ut.

Takk for svar. Vi skal beholde den døren mellom utleiedelen og hoveddelen iom det er trapp der og ta vi skal kunne gå ned til teknisk rommet(døren til venstre på bildet) når det trengs.
Når du sier gebyrer for vann, avløp og renovasjon, jeg bare kom på det men skal ikke være 100% sikkert uten at jeg sjekker det med kommunen at siden første etasjen er registrert næringsdel, så er det ikke automatisk at man har allerede tilknytting med vann, avløp og renovasjon. Hele første etasjen var en butikk+ bad/Toalett + kontor fra 1950-1990-ish.
Eieren før oss har installert kjøkken og luftventil der og satt opp vegg i lokalen slik at det ble et rom til. Så er butikk delen ble til stua +kjøkken per d.d., kontor ble til soverom og soverom til etter at det var satt opp en vegg.
   #3
 20 207     Akershus     0
Næringslokaler har jeg ingen erfaring med, men nå kan en argumentere med 3 arealer: din leilighet, utleiedel og næringsdel = 3 ganger vann, avløp etc.
Derfor er «døra viktig, da blir utleiedelen en utvidelse av ditt boarel og det regnes ikkenytt gebyr - i de fleste kommuner. Tetter du døråpningen risikerer du dagens bygningskrav på utleiedel, da er himlingshøyden trolig ikke innafor. I tillegg krav til uteomåde, parkering etc.

For dem med planer om å innrede underetasje fra bod til boligrom (for utleie), er det en liten forsikring å få dette godkjent som kjellerstue og soverom, men en ikke nevner at soverom 2 vil få kjøkkeninnredning når boarealet er godkjent som boareal. Det er ikke meldeplikt for ominnredning av boareal (soverom) til boareal (kjøkken)

I stedet for å hvirvle opp støv ved å spørre om alt mulig i kommunen, ville jeg først bedt om å få se arkivmappa for bygget i kommunen, teknisk etat.

Signatur
Ebe
   #4
 4 407     Vestlandet     0
Skal ikke ha noe å si hvor mange kjøkken man har, alle stuer og soverom kan få innstalert hybelkjøkken og det regnes som kjøkken i lovverket.

Dessverre er ikke alle saksbehandlere like oppdatert på lovverket...Ermm
Signatur
   #5
 20 207     Akershus     0
Enig i det, du kan ha så mange bad, toaletter og inngangsdører du vil også. Enkelte kommuner regnet riktignok ut vannforbruk basert på m2+antall toaletter m.m. akkurat som om en skiter mer om en har to toaletter.
Problemet er at enkelte kommuner har sin egen, personlige oppfatning av hva en boenhet er. Ett rom: soverom/stue/kjøkken og toalett, egen inngang og du er klar for doble kommunale avgifter selv om sentrale myndighet uttrykkelig skriver at med innvendig dør er dette ikke en selvstendig boenhet. Derfor kan det være en fordel å definere det ene store rommet i sokkelen med egen dør ut og egen dør til trappehuset som «kjellerstue = boligrom, «del av egen bolig . Når dette er greit, kan en i nattens mørke lovlig sette opp delevegger og trille inn kjøkkenet uten noen ny byggemelding og lovlig leie ut «del av egen bolig .
Signatur
Ebe
   #6
 4 407     Vestlandet     0
Enig i det, du kan ha så mange bad, toaletter og inngangsdører du vil også. Enkelte kommuner regnet riktignok ut vannforbruk basert på m2+antall toaletter m.m. akkurat som om en skiter mer om en har to toaletter.
Problemet er at enkelte kommuner har sin egen, personlige oppfatning av hva en boenhet er. Ett rom: soverom/stue/kjøkken og toalett, egen inngang og du er klar for doble kommunale avgifter selv om sentrale myndighet uttrykkelig skriver at med innvendig dør er dette ikke en selvstendig boenhet. Derfor kan det være en fordel å definere det ene store rommet i sokkelen med egen dør ut og egen dør til trappehuset som «kjellerstue = boligrom, «del av egen bolig . Når dette er greit, kan en i nattens mørke lovlig sette opp delevegger og trille inn kjøkkenet uten noen ny byggemelding og lovlig leie ut «del av egen bolig .

Men nå blander du hva plan- og bygningsmyndigheten sentralt har bestemt hva en boenhet er, og hva en boenhet er etter annet lovverk.

Den berømte "døra" hører hjemme i plan- og bygningsloven. "Døra" har derimot ingen virkning ovenfor matrikkelloven eller loven som kommunen setter sine gebyr ut i fra.
Signatur
   #7
 20 207     Akershus     0
Klar over det, men mener å illustrere at imo så saboterer enkelte kommuner intensjonen fra sentrale myndigheter.
Signatur

   #8
 2 719     Asker     0
Kommunen kan ikke motarbeide sentrale myndigheter direkte. Men de kan sette tilleggskrav. I Asker er tilleggskravene f.eks en ekstra parkering og 50m2 ekstra uteareal relativ krav for enebolig. Det er jo egentlig logiske krav. Helt ok.
Signatur
   #9
 20 207     Akershus     0
Det er klart, men om en rigger for utleie i en eksisterende villa, kan det være krav som kan være vanskelige å oppfylle. F.eks. kan det være helt greit uten P-plass om sannsynlige leietakere er ungdommer fra skolen like ved og busstoppen på andre siden av veien.
Det mest kjedelige er om en blir bundet opp til å betale dobbelt opp for vann, avløp, renovasjon og fastavgift på strøm. Dette uansett utleie eller ei. Mange slike utleieenhet blir ikke lenger leiet ut etter noen år, flere rundt her.
Signatur
HSt
   #10
 26 707     Lillestrøm kommune     0
Men å ta dobbelt betalt i Kommunale avgifter for en pensjonist som leier ut en studenthybel så det er 2 beboere på adressen synes jeg egentlig ikke er innenfor. Det er heldigvis ikke slik de praktiseres i de fleste kommunene.

MEN en selvstendig ekstra boenhet har det fort slik mange steder