Dette blir en heftig debatt med mange innlegg siden det er mye delte meninger på dette feltet.
Jeg registrerer at det er noen som vil formalisere det meste og som omtrent sitter å venter på at bruddet skal kommet, til den helt andre enden av skalaen hvor ingenting skal formaliseres og man skal leve i nuet og ha tro på kjærligheten.
Jeg tror at jeg personlig ligger midt imellom de to ekstremitetene. Tror forsåvidt det er rett og rimelig at han som tjener så mye bedre enn henne bidrar mer i parforholdet, og dermed også husbyggingen enn henne. Skal dere lage en formalisert avtale vil jeg anbefale å ha minst mulig elementer inn i denne. Ta kun å behandle det faktum at han bringer inn 1.5mill i EK mens hun ikke gjør det. Ikke bring inn slike ting som arb.innsats til foreldre. Hvis dere formaliserer for mye så tror jeg det i verste fall faktisk kan bidra til at dette blir en av grunnene til at dere går fra hverandre (en slik formaliseringsprosess kan skape splid mellom dere, og forteller dere at dere ikke anser et brudd som en umulighet). Så mitt råd er å gjøre dette enkelt og kun behandle det faktum at han har med mer EK inn enn henne.
Jeg kommer dog ikke til å gjøre når jeg en gang er i samme situasjon. Jeg tjener såpass bra, har bra med EK etterhvert. Men skulle det mot formodning bli et brudd på et senere tidspunkt, så sitter jeg såpass godt i det at jeg har best forutsetninger til å klare meg. Dermed er det greit at ting deles likt. Ser du kynisk på det har da hun hatt en dyrere livsstil, hus etc enn hun egentlig kunne hatt råd til hvis partneren tjente likt som henne - men slikt kan man naturligvis ikke ta høyde for. Lever man sammen i et parforhold så får man dele - på godt og vondt...
Litt morsomt å lese hvordan dere leser at linex er mann eller kvinne, uten at jeg kan se at hovedinlegger har skrevet noe om at det er han eller hun som har egenkapital.
ser hvor du vil snorkfrøken. For min del gjør jeg nok dette siden det har blitt "gjengs oppfatning" i denne tråden. Uansett en interessant tråd siden det er så store forskjeller på hva folk mener. I en perfekt verden er man forskånet for i det hele tatt å tenke tanken, men med tanke på at ca 50% av ekteskap ender i skilsmisse i disse dager (og da tør jeg ikke engang å tenke på hva %-satsen er for samboerskap*) så er det ikke så dumt å ta en runde på dette her...
Linex: Skjønner deg godt jeg! Få orden på papirene - ikke først og fremst fordi brudd i forhold kan forekomme, men mest av alt mht arv dersom noe alvorlig skulle ramme en av dere! Ha gode forsikringer og tenk hovedsakelig på barna dersom det er barn i bildet da...! Man arver ikke automatisk etter samboer...
Oioioi.. Her var det mye forskjellige svar.. Fornuften min råder ved en slik problemstilling. Han tar med seg sine 1,5 mill. inn. Dere tar opp et lån på 1,2 mill sammen. Hvis han/hun får gunstig lån alene på 1,2 mill. pga. av egenkapitalen, så burde det ikke være noe problem at dere begge står som lånetagere? Han/hun eier da ca 55,5% av huset alene pga egenkapitalen. Lånet vil da være på ca 44,4% på dere begge to, hvorav din del vil være ca 22,2% Altså din eierbrøk er ca 22% som tidligere nevnt og din samboers er på ca 78%. Skulle dere gå fra hverandre så deles gevinsten etter eierbrøken.
Hvordan eie et hus med samboer med høy egenkapital?
Det er fint hvis det er du som ikke har egenkapitalen.. Det er kjett sykt og urettferdig hvis det er du som har kapitalen.. Da må du dele med samboer 50/50..
Hvordan jeg og samboer har gjort det. Vi har hvert vårt barn, jeg inn med ca 800', hun ca 500'. Vi har skrevet gjensidig testamente, der vi tilfaller hverandre. Og rett til å sitte i uskiftet bo hvis død. Forsikringer er vi satt opp til å tilfalle hverandre.
Samboerkontrakt: Vi satte opp en pris på huset (pris for ferdigstillelse). Og der vi kjøper oss inn med våres respektive egenandeler i forhold til verdien. Da vi deler på renter og slikt tilfaller restverdien på huset (utenom innskutte egenandeler) 50% på hver.
Og....ikke nøl, sett opp skikkelig kontrakter. Grunnen til at vi satte opp våres var fordi vi visste om ett annet samboerpar der det ikke var satt opp kontrakt og mannen døde. Alt stod på han, så hun satt ribbet tilbake fordi svigerfamilien overtok verdiene.
Jeg registrerer at det er noen som vil formalisere det meste og som omtrent sitter å venter på at bruddet skal kommet, til den helt andre enden av skalaen hvor ingenting skal formaliseres og man skal leve i nuet og ha tro på kjærligheten.
Jeg tror at jeg personlig ligger midt imellom de to ekstremitetene. Tror forsåvidt det er rett og rimelig at han som tjener så mye bedre enn henne bidrar mer i parforholdet, og dermed også husbyggingen enn henne. Skal dere lage en formalisert avtale vil jeg anbefale å ha minst mulig elementer inn i denne. Ta kun å behandle det faktum at han bringer inn 1.5mill i EK mens hun ikke gjør det. Ikke bring inn slike ting som arb.innsats til foreldre. Hvis dere formaliserer for mye så tror jeg det i verste fall faktisk kan bidra til at dette blir en av grunnene til at dere går fra hverandre (en slik formaliseringsprosess kan skape splid mellom dere, og forteller dere at dere ikke anser et brudd som en umulighet). Så mitt råd er å gjøre dette enkelt og kun behandle det faktum at han har med mer EK inn enn henne.
Jeg kommer dog ikke til å gjøre når jeg en gang er i samme situasjon. Jeg tjener såpass bra, har bra med EK etterhvert. Men skulle det mot formodning bli et brudd på et senere tidspunkt, så sitter jeg såpass godt i det at jeg har best forutsetninger til å klare meg. Dermed er det greit at ting deles likt. Ser du kynisk på det har da hun hatt en dyrere livsstil, hus etc enn hun egentlig kunne hatt råd til hvis partneren tjente likt som henne - men slikt kan man naturligvis ikke ta høyde for. Lever man sammen i et parforhold så får man dele - på godt og vondt...
Skjønner deg godt jeg! Få orden på papirene - ikke først og fremst fordi brudd i forhold kan forekomme, men mest av alt mht arv dersom noe alvorlig skulle ramme en av dere! Ha gode forsikringer og tenk hovedsakelig på barna dersom det er barn i bildet da...! Man arver ikke automatisk etter samboer...
Linex:
Uansett hva dere gjør: Ikke hør på rådene om å "bare la dette skure og gå".
Ta diskusjonen nå, tegn en avtale og glem det hele. Mitt råd.
Og husk at man må forsikre hverandre, hvis ikke vil evt. forsikringer ved død tilfalle foreldre, eller evt. barn fra tidligere forhold.
Det er fint hvis det er du som ikke har egenkapitalen.. Det er kjett sykt og urettferdig hvis det er du som har kapitalen.. Da må du dele med samboer 50/50..
Vi har hvert vårt barn, jeg inn med ca 800', hun ca 500'.
Vi har skrevet gjensidig testamente, der vi tilfaller hverandre.
Og rett til å sitte i uskiftet bo hvis død.
Forsikringer er vi satt opp til å tilfalle hverandre.
Samboerkontrakt:
Vi satte opp en pris på huset (pris for ferdigstillelse).
Og der vi kjøper oss inn med våres respektive egenandeler i forhold til verdien.
Da vi deler på renter og slikt tilfaller restverdien på huset (utenom innskutte egenandeler) 50% på hver.
Og....ikke nøl, sett opp skikkelig kontrakter.
Grunnen til at vi satte opp våres var fordi vi visste om ett annet samboerpar der det ikke var satt opp kontrakt og mannen døde. Alt stod på han, så hun satt ribbet tilbake fordi svigerfamilien overtok verdiene.