Mange steder er saksbehandler slik at de liker å hjelpe hvis de føler at de er med, det virker som det er muligheter for en slik situasjon her. Nå ble det aldri noe av mitt prosjekt i Nittedal, men hadde et bra møte hos dem en gang.
Jeg antar at det også her skal sendes nabovarsel, og naboene får anledning til å komme med innsigelser. De kan ha en helt annen oppfatning om hvilken del av samfunnet og befolkningen byråkratene skal tjene Essensielt er det den klassiske konflikten mellom frihettil og frihetfra. Friheten til å sette opp et tilbygg som naboene oppfatter som skjemmende mot naboens frihet fra skjemmende tilbygg rett i utsikten fra stuevinduet deres. "Where you stand depend on where you sit", som det heter på nynorsk.
I prinsipp er forskrifter, offentlige vedtekter og planer (når de har juridisk kraft) alltid gitt i henhold til en lov - det er en delegering av detalj-tolkingen av en lov. I norsk rettspraksis følger man prinsippet om at i tolkingsspørsmål skal lovgivers intensjon tillegges avgjørende vekt. (Derfor refereres det stadig i norske rettssaler til forarbeidene til loven for å klargjøre intensjonen.) Siden lokale vedtekter og planer i prinsipp er forlengelser av lovene, er det å forvente at om en tvist ender opp i rettssalen, følger man samme filosofi.
Som Ebe skriver: "Tolker man bestemmelsen, og prøver objektivt å forstå hva planen ønsker å oppnå, så ser man at de ikke ønsker særlig utbygging på tomtene ut over det som vises i planen". Selvsagt må man studere hele planen, og eventuelle forarbeider, for å vite hva reguleringsmyndighetenes nøyaktige intensjonen var. Selv om en enkeltperson i kommunen mener at noe bør være "tut og kjør", er det ingen garanti for at en domstol som skal forholde seg til naboenes krav om frihet fra "fortetting" i hyttefeltet har samme liberalistiske holdning til den som vil ha frihet til å sette opp et uthus, som vi vri til en tolking av uthuset til et "tilbygg", til tross for at det både bygningteknisk og visuelt er svært så likt et uthus med en overbygget tregang over til hovedhuset.
I lokal forvaltning er det vel ikke helt samme tradisjonen for å aktivt søke etter lovgivers intensjoner - særlig ikke hvis den som vil ha "frihet til" er en respektert og anerkjent person i lokalsamfunnet, og særlig om vedkommende har en prominent posisjon i det lokale næringsliv. Selv for "oss vanlige folk" er det adskillig lettere å argumentere ved å vri rundt på tolkinger og definisjoner av begreper. Kanskje "tilbygg i form av frittstående uthus forbundet til hytte med overbygget tregang" kan gå gjennom som et "ikke-uthus". Men det er neppe i samsvar med reguleringsplanens intensjoner, hvis den klart sier at "uthus er ikkje tillete".
Enkelte byråkrater tror faktisk at deres jobb er å tjene samfunnet og befolkningen!
Essensielt er det den klassiske konflikten mellom frihettil og frihetfra. Friheten til å sette opp et tilbygg som naboene oppfatter som skjemmende mot naboens frihet fra skjemmende tilbygg rett i utsikten fra stuevinduet deres. "Where you stand depend on where you sit", som det heter på nynorsk.
I prinsipp er forskrifter, offentlige vedtekter og planer (når de har juridisk kraft) alltid gitt i henhold til en lov - det er en delegering av detalj-tolkingen av en lov. I norsk rettspraksis følger man prinsippet om at i tolkingsspørsmål skal lovgivers intensjon tillegges avgjørende vekt. (Derfor refereres det stadig i norske rettssaler til forarbeidene til loven for å klargjøre intensjonen.) Siden lokale vedtekter og planer i prinsipp er forlengelser av lovene, er det å forvente at om en tvist ender opp i rettssalen, følger man samme filosofi.
Som Ebe skriver: "Tolker man bestemmelsen, og prøver objektivt å forstå hva planen ønsker å oppnå, så ser man at de ikke ønsker særlig utbygging på tomtene ut over det som vises i planen". Selvsagt må man studere hele planen, og eventuelle forarbeider, for å vite hva reguleringsmyndighetenes nøyaktige intensjonen var. Selv om en enkeltperson i kommunen mener at noe bør være "tut og kjør", er det ingen garanti for at en domstol som skal forholde seg til naboenes krav om frihet fra "fortetting" i hyttefeltet har samme liberalistiske holdning til den som vil ha frihet til å sette opp et uthus, som vi vri til en tolking av uthuset til et "tilbygg", til tross for at det både bygningteknisk og visuelt er svært så likt et uthus med en overbygget tregang over til hovedhuset.
I lokal forvaltning er det vel ikke helt samme tradisjonen for å aktivt søke etter lovgivers intensjoner - særlig ikke hvis den som vil ha "frihet til" er en respektert og anerkjent person i lokalsamfunnet, og særlig om vedkommende har en prominent posisjon i det lokale næringsliv. Selv for "oss vanlige folk" er det adskillig lettere å argumentere ved å vri rundt på tolkinger og definisjoner av begreper. Kanskje "tilbygg i form av frittstående uthus forbundet til hytte med overbygget tregang" kan gå gjennom som et "ikke-uthus". Men det er neppe i samsvar med reguleringsplanens intensjoner, hvis den klart sier at "uthus er ikkje tillete".