Ser ut som det er noen klare fordeler med å ha et byggfirma/arkitekt som ansvarlig når man går i gang med prosjekter i etablerte strøk. Da slipper man å forholde seg til alt støyen selv.
Ellers er det et ordtak som jeg har sansen for som kan passe:
"Aldri diskuter med en idiot. -Han trekker deg ned på hans nivå og knuser deg på erfaring"
Hos meg begynnte naboen å klage etter at jeg hadde begynnt byggingen, for tegningene hadde han ingenting å utsette på, var bare glad det kom nye naboer sa han i den tid jeg gikk rundt og skaffet underskrift på nabovarsel. Først hadde jeg (i følge han) ikke plassert huset etter situasjonsplanen. Kommunen kom, kommunen målte og kommunen reiste uten innvendinger :D Men da fant han noe nytt, huset var for høyt.. vel med tanke på at der på det tidspunktet kun var forskaling til kjellervegger så var jo det en litt rar påstand.. Kommunen gjorde ikke noe mer med det, da kjelleren er i henhold til tegningene jeg har delt ut.
Nå ser det i allefall ut til at ting begynner å roe seg (stille før stormen?). Jeg bare smiler og hilser hver gang jeg ser de, gidder ikke bry meg med det. Jeg har ikke gjort noe galt, og de får da selvsagt ikke gjennomslag for klagene, så jeg gidder ikke bruke tid på det.
Stille før stormen! Slik var det her også. Naboene var sååååå hyggelige i trynet vårt når vi kom. Ingen innvendinger, signerte til og med på "samtykker" på nabovarselet.
Så *POW* fikk vi telefon fra kommunen om at de hadde klaget.
Ingen av de var særlig interessert i tegningene vi hadde med. Forsøkte å gi de til de, men de fleste "trengte de ikke". Så plutselig følte de seg lurt
Teorien om misunnelse har jeg overhodet ingen tro på, er vel mer redsel for endringer og at man mister sosial makt når nye folk flytter inn i nabolaget, nye folk som ikke kjenner historien til andre og i så måte kan finne på å gjøre ting som ellers ikke er sosialt akseptert uten "godkjenning" fra en eller flere småkonger i nabolaget.
Min strategi var/er å bukke, smile og hilse. Sende byggemeldinger rekommandert, satse på øl og småprat ved hageslenging om sommeren.
Enkelte som har rynket både panna og annet, noen har kjeftet og smelt, men vi har holdt oss innen reguleringsplanene så alt har gått som det skal.
Dog fikk vi klart nei av nærmeste nabo på de første planene vi hadde. Vi tok det til etterretning, tok en bonusrunde og kom ut med en løsning som både var bedre, og ikke trengte naboens velsignelse (utenfor 4 meteren til naboen).
Flere naboer har ment at vi måtte gjøre sånn og sånn, ikke sånn osv, vi har bukket og smilt og gitt svevende svar, så gjør vi som vi har tenkt. ---------------------
Mitt stalltips er å snakke minst mulig med naboene om hva man skal gjøre, hverken de som er part i saken, eller andre naboer.
Rekommandert nabovarsel uten tegninger, men opplysning om at tegninger finnes hos teknisk i kommunen er smart, da er de ikke alle som gidder å engasjere seg.
Man må heller ikke ta part i andre nabokonflikter som eksisterer, bare bli uklar og svevende hvis det blir tema, evt. trekke seg unna hele diskusjonen.
Ikke ta ting personlig, det er mye godt i folk og naboer selv om de ikke vil at du skal bygge ditten og datten, la sak være sak og person være person. Det er særlig her mange går i fella, ikke påstå at folk er idioter og vanskelige/sære om de klager på noe, hold deg til saken. Og når saken/bygginga er ferdig så er den ferdig. For å heve seg over ting så kan man selv prøve å være romslig og hjelpsom når noen/naboen trenger det av deg. Ikke øye for øye og tann for tann, det fører ingensteds hen. Det er en tid for krig, og en tid for fred.
Og om en nabo nå er sær og vanskelig, vel sånn er det bare, og man må gjøre det beste ut av det. Noen krig vil man aldri vinne uansett, det er kun tapere i krig. Man skal jammen være heldig om man havner i et nabolag med bare folk man liker og kommer overens med, det er helt urealistisk.
Om man så ikke kommer noen vei samme pokker hvor hederlig man prøver å oppføre seg så kan man uansett ha gleden over å ikke ha sunket ned på samme nivå. Den som prøver med det gode vinner til slutt, om ikke annet så i anseelse og i selvrespekt.
Det finnes ikke noe som heter "drømmehuset" hvis man har tapt naboene i prosessen. Et sted er ikke et hus, det er nabolaget og alle de som bor der.
Om man må leve isolert fra sine naboer har man tapt mye, i mine øyne alt for mye, da kunne jeg like godt bodd i blokk i Oslo uten å vite hvem naboene er (og det har jeg prøvd...).
Just my five cents
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Oi, jammen glad vi bor i et nabolag hvor alle liker hverandre og er fornøyde med tingenes tilstand. 4 hus er bygd på 3 år etter en stillstand i bygging i gata på mange år.
Nabokrangel er veldig leit og kan gjøre drømmehuset til mareritthuset som Pingle sier så bra.
For å ikke gi et ensidig dystert inntrykk av husbygging og de mulige problemene rundt det så finnes det de som ikke møter noen motstand i nabolaget også. Nå har vi riktignok ingen hus helt innpå oss, men de som bor i området har i hvert fall ikke klaget på noe så langt. Snarere tvert i mot. Noen bryr seg vel egentlig ikke så mye om hvorvidt det kommer et nytt hus eller ikke, mens de som har vært innom har vært utelukkende hyggelige.
Flair: Ja heldigvis så er de fleste som bor i byggefelt regulert for hus inneforstått med at da vil det komme flere hus etterhvert. Ulempen med byggefelt er at, jo det vil komme flere hus på tomtene, og de vil holde seg innenfor reguleringsplanene. Ikke alle som får med seg akkurat det :)
Hvis vi ikke ville ha naboer med hus rundt oss, måtte vi bygd i skogen helt alene
Da slipper man å forholde seg til alt støyen selv.
Ellers er det et ordtak som jeg har sansen for som kan passe:
"Aldri diskuter med en idiot. -Han trekker deg ned på hans nivå og knuser deg på erfaring"
Først hadde jeg (i følge han) ikke plassert huset etter situasjonsplanen.
Kommunen kom, kommunen målte og kommunen reiste uten innvendinger :D
Men da fant han noe nytt, huset var for høyt.. vel med tanke på at der på det tidspunktet kun var forskaling til kjellervegger så var jo det en litt rar påstand..
Kommunen gjorde ikke noe mer med det, da kjelleren er i henhold til tegningene jeg har delt ut.
Nå ser det i allefall ut til at ting begynner å roe seg (stille før stormen?).
Jeg bare smiler og hilser hver gang jeg ser de, gidder ikke bry meg med det.
Jeg har ikke gjort noe galt, og de får da selvsagt ikke gjennomslag for klagene, så jeg gidder ikke bruke tid på det.
Så *POW* fikk vi telefon fra kommunen om at de hadde klaget.
Ingen av de var særlig interessert i tegningene vi hadde med. Forsøkte å gi de til de, men de fleste "trengte de ikke". Så plutselig følte de seg lurt
Misunnelse, sjeldent noe annet enn det.
Min strategi var/er å bukke, smile og hilse. Sende byggemeldinger rekommandert, satse på øl og småprat ved hageslenging om sommeren.
Enkelte som har rynket både panna og annet, noen har kjeftet og smelt, men vi har holdt oss innen reguleringsplanene så alt har gått som det skal.
Dog fikk vi klart nei av nærmeste nabo på de første planene vi hadde. Vi tok det til etterretning, tok en bonusrunde og kom ut med en løsning som både var bedre, og ikke trengte naboens velsignelse (utenfor 4 meteren til naboen).
Flere naboer har ment at vi måtte gjøre sånn og sånn, ikke sånn osv, vi har bukket og smilt og gitt svevende svar, så gjør vi som vi har tenkt.
---------------------
Mitt stalltips er å snakke minst mulig med naboene om hva man skal gjøre, hverken de som er part i saken, eller andre naboer.
Rekommandert nabovarsel uten tegninger, men opplysning om at tegninger finnes hos teknisk i kommunen er smart, da er de ikke alle som gidder å engasjere seg.
Man må heller ikke ta part i andre nabokonflikter som eksisterer, bare bli uklar og svevende hvis det blir tema, evt. trekke seg unna hele diskusjonen.
Ikke ta ting personlig, det er mye godt i folk og naboer selv om de ikke vil at du skal bygge ditten og datten, la sak være sak og person være person. Det er særlig her mange går i fella, ikke påstå at folk er idioter og vanskelige/sære om de klager på noe, hold deg til saken. Og når saken/bygginga er ferdig så er den ferdig. For å heve seg over ting så kan man selv prøve å være romslig og hjelpsom når noen/naboen trenger det av deg. Ikke øye for øye og tann for tann, det fører ingensteds hen. Det er en tid for krig, og en tid for fred.
Og om en nabo nå er sær og vanskelig, vel sånn er det bare, og man må gjøre det beste ut av det. Noen krig vil man aldri vinne uansett, det er kun tapere i krig. Man skal jammen være heldig om man havner i et nabolag med bare folk man liker og kommer overens med, det er helt urealistisk.
Om man så ikke kommer noen vei samme pokker hvor hederlig man prøver å oppføre seg så kan man uansett ha gleden over å ikke ha sunket ned på samme nivå. Den som prøver med det gode vinner til slutt, om ikke annet så i anseelse og i selvrespekt.
Det finnes ikke noe som heter "drømmehuset" hvis man har tapt naboene i prosessen. Et sted er ikke et hus, det er nabolaget og alle de som bor der.
Om man må leve isolert fra sine naboer har man tapt mye, i mine øyne alt for mye, da kunne jeg like godt bodd i blokk i Oslo uten å vite hvem naboene er (og det har jeg prøvd...).
Just my five cents
Og forøvrig enig, selv om det sikkert kan være en vanskelig pille å svelge når naboen har gjort livet surt en stund.
Nabokrangel er veldig leit og kan gjøre drømmehuset til mareritthuset som Pingle sier så bra.
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.
Nå har vi riktignok ingen hus helt innpå oss, men de som bor i området har i hvert fall ikke klaget på noe så langt. Snarere tvert i mot. Noen bryr seg vel egentlig ikke så mye om hvorvidt det kommer et nytt hus eller ikke, mens de som har vært innom har vært utelukkende hyggelige.
Hvis vi ikke ville ha naboer med hus rundt oss, måtte vi bygd i skogen helt alene
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.