Enig med incognito om at kommunen kan behandle innsigelser fra flere parter dersom flere parter føler seg berørt.
Men, en ting som ikke står nedfelt i noen forskrifter eller pr lov. INGEN HAR KRAV PÅ HVERKEN UTSIKT ELLER SOL. Desverre.
Men her i Fredrikstad har en advokat som fikk forringet utsikten sin ut Vesterelva pga FOBBL sitt gigantiske boligprosjekt ut på en brygge - virkelig fått kommunen ned på kne og ut på dypt vann. Fylkesmannen har til og med bestemt at kommunens vurdering er feil. Her har de regulert etter hvert som bygget har blitt bygd - altså ikke omvendt som det skal være.
Om du føler at du mister mye utsikt - prøv å dokumenter i form av bilder. Så tar du dette opp med kommunen. Men er bygget innenfor reguleringplan etc, har du desverre lite å fare med.
Om det er innenfor reguleringsplanen, måtte man vel involvert seg allerede den gang planen ble utarbeidet.
Blir litt håpløst når folk selv har utnyttet og bebygd sin egen tomt. For så å forvente å kunne båndlegge naboenes eiendommer for å beholde utsikt, friarealer etc....
Det å handle bolig innebærer vel også å se og vurdere både mulighetene og ikke minst begrensningene eiendommen har.
En burde kanskje på et tidligere stadie innsett at noen eier den aktuelle tomten, og at disse noen, av naturlige årsaker, ønsker å nyttegjøre seg av området.
Om tomten hadde vært utbygd før din bolig var satt opp, hadde du i utgangspunktet ikke nytt godt av den utsikten du nå hevder å miste. Burde det ikke være mer naturlig å være takknemmelig for den tiden en faktisk har hatt utsikt, og heller takke sin fremtidige nabo for sen byggestart?
En kan jo undres om det skal være slik at de som etablerer seg først i ett område skal tilegne seg særrettigheter som rett til utsyn over/gjennom annen manns eiendom, og på denne måten forårsake at andre eiendomsbesitteres sitter igjen med verdiløse og ”ubebyggelige” tomter.
Og gudskjelov. - INGEN HAR KRAV PÅ HVERKEN UTSIKT ELLER SOL.
Det å handle bolig innebærer vel også å se og vurdere både mulighetene og ikke minst begrensningene eiendommen har.
(...)
En kan jo undres om det skal være slik at de som etablerer seg først i ett område skal tilegne seg særrettigheter som rett til utsyn over/gjennom annen manns eiendom, og på denne måten forårsake at andre eiendomsbesitteres sitter igjen med verdiløse og ”ubebyggelige” tomter.
Og gudskjelov. - INGEN HAR KRAV PÅ HVERKEN UTSIKT ELLER SOL.
må si at jeg kjenner meg truffet her, med min egen innstilling. kanskje er det slik vi Nordmenn er? Vi som er bortskjemt med et lang land og avstander, privatliv og som småkonger på egne tuer. Jeg hadde blitt dypt provosert om noen tok vekk min utsikt her jeg bor nå; jeg ser fjorden, og byen og har ingen gjennboere. klart en blir bortskjemt av slikt, utsikten her har lenge vært trøsten i et lite rekkehus med naboer tett på. Jeg har jo nettopp kjøpt tomt som ikke blir "belastet" med naboer forann, men VI bygger hus forann en etablert innbygger. Men er heldigvis pålagt restriktiv høyde, så denne ikke mister sin utsikt. Slike hensyn må komme forann størrelsen på vårt hus mener jeg. vi har vel alt å vinne i et bomiljø på å ta noen hensyn. til syvende og sist ender en vel opp med valget mellom å bo nært sentrum i by og bygd, kontra det å se de syv blåner fra alle rom. skulle det bli viktigst får vi bli eneboere, og sitte der med utsikten vår ::)
Signatur
Vi skal bygge et lite hus, med plass til oss selv, og og det lille vi behøver, med minst mulig hushold og mest mulig hagearbeid.
Nja, man er nok ikke fullt så rettsløs som de tidligere forumpostene kan gi inntrykk av.
Nabolovens § 2 gjør det klart at "Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom."
Naboeiendom i dette henseende er ikke bare den eiendom som støter umiddelbart til tiltakshaverens eiendom, nabeiendom er i denne sammenheng enhver eiendom som rammes.
Nabovarsel skal på bakgrunn av dette sendes ut til alle berørte parter av det tiltak som man ønsker å gjennomføre. Dette hjemles i nabolovens § 6, og Pbl § 94. Dersom det er klart at slik varsel burde vært gitt, vil det ved vurderingen av om retting skal skje, (jf. § 10 "Tilstand eller tilhøve som strider mot nokon føresegn i §§ 2-5, har grannen krav på vert retta"), tale imot tiltakshaveren at han han har unnlatt å gi nabovarsel.
Når det er sagt så er det en rimelig høy terskel for å la denne bestemmelsen få anvendelse, og dersom byggningen er i henhold til reguleringsplan (og den oppførte bygning faktisk samsvarer med de godkjente plantegninger) så har man nok en lang vei å gå.
Dersom man mener at tiltaket vil føre til store ulemper blir vurderingen følgende: Er tapet av utsikt større enn det som er ventelig i et slikt område? Altså tatt i betraktning av at vi her befinner oss i et regulert boligfelt, er bebyggelsen oppført på en slik måte at det fratar din eiendom større utsikt enn det som normalt sett kan forventes i dette området. Dette henspeiler på urimelighetsvurderingen i nabolovens § 2.
Den andre vurderingen blir om ulempene, altså tap av utsikt er unødvendig (jf. uturvande i § 2). Dette betyr i praksis at man skal vurdere om tiltaket, og gjennomføringen av dette er fornuftig. Praktisk om byggningen kunne vært plassert eller utformet på en annen måte som ville gitt naboene mindre ulemper. I vurderingen av disse spørsmålene skal det legges vekt på hva som er "teknisk og økonomisk mogleg" jf. § 2, altså om en alternativ løsning ville vært vanskelig eller svært fordyrende å gjennomføre.
Jeg vil imidlertid understreke at det nok må være snakk om en ganske dramatisk tap av utsikt, som må være langt større enn det man kan forvente seg i et villaområde. Det kan til slutt presiseres at dette skal vurderes utfra en objektiv norm, altså ikke sett ut fra din spesifikke eiendom.
Til slutt kan det nok også klargjøres at dersom naboen allerede har bygget opp huset så er terskelen ennå høyere for å få gjort noe med ulempen jf. § 10 andre ledd.
Men, en ting som ikke står nedfelt i noen forskrifter eller pr lov.
INGEN HAR KRAV PÅ HVERKEN UTSIKT ELLER SOL. Desverre.
Men her i Fredrikstad har en advokat som fikk forringet utsikten sin ut Vesterelva pga FOBBL sitt gigantiske boligprosjekt ut på en brygge - virkelig fått kommunen ned på kne og ut på dypt vann. Fylkesmannen har til og med bestemt at kommunens vurdering er feil. Her har de regulert etter hvert som bygget har blitt bygd - altså ikke omvendt som det skal være.
Om du føler at du mister mye utsikt - prøv å dokumenter i form av bilder. Så tar du dette opp med kommunen. Men er bygget innenfor reguleringplan etc, har du desverre lite å fare med.
Blir litt håpløst når folk selv har utnyttet og bebygd sin egen tomt. For så å forvente å kunne båndlegge naboenes eiendommer for å beholde utsikt, friarealer etc....
En burde kanskje på et tidligere stadie innsett at noen eier den aktuelle tomten, og at disse noen, av naturlige årsaker, ønsker å nyttegjøre seg av området.
Om tomten hadde vært utbygd før din bolig var satt opp, hadde du i utgangspunktet ikke nytt godt av den utsikten du nå hevder å miste.
Burde det ikke være mer naturlig å være takknemmelig for den tiden en faktisk har hatt utsikt, og heller takke sin fremtidige nabo for sen byggestart?
En kan jo undres om det skal være slik at de som etablerer seg først i ett område skal tilegne seg særrettigheter som rett til utsyn over/gjennom annen manns eiendom, og på denne måten forårsake at andre eiendomsbesitteres sitter igjen med verdiløse og ”ubebyggelige” tomter.
Og gudskjelov. - INGEN HAR KRAV PÅ HVERKEN UTSIKT ELLER SOL.
må si at jeg kjenner meg truffet her, med min egen innstilling. kanskje er det slik vi Nordmenn er? Vi som er bortskjemt med et lang land og avstander, privatliv og som småkonger på egne tuer. Jeg hadde blitt dypt provosert om noen tok vekk min utsikt her jeg bor nå; jeg ser fjorden, og byen og har ingen gjennboere. klart en blir bortskjemt av slikt, utsikten her har lenge vært trøsten i et lite rekkehus med naboer tett på. Jeg har jo nettopp kjøpt tomt som ikke blir "belastet" med naboer forann, men VI bygger hus forann en etablert innbygger. Men er heldigvis pålagt restriktiv høyde, så denne ikke mister sin utsikt. Slike hensyn må komme forann størrelsen på vårt hus mener jeg. vi har vel alt å vinne i et bomiljø på å ta noen hensyn. til syvende og sist ender en vel opp med valget mellom å bo nært sentrum i by og bygd, kontra det å se de syv blåner fra alle rom. skulle det bli viktigst får vi bli eneboere, og sitte der med utsikten vår ::)
Nabolovens § 2 gjør det klart at "Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom."
Naboeiendom i dette henseende er ikke bare den eiendom som støter umiddelbart til tiltakshaverens eiendom, nabeiendom er i denne sammenheng enhver eiendom som rammes.
Nabovarsel skal på bakgrunn av dette sendes ut til alle berørte parter av det tiltak som man ønsker å gjennomføre. Dette hjemles i nabolovens § 6, og Pbl § 94. Dersom det er klart at slik varsel burde vært gitt, vil det ved vurderingen av om retting skal skje, (jf. § 10 "Tilstand eller tilhøve som strider mot nokon føresegn i §§ 2-5, har grannen krav på vert retta"), tale imot tiltakshaveren at han han har unnlatt å gi nabovarsel.
Når det er sagt så er det en rimelig høy terskel for å la denne bestemmelsen få anvendelse, og dersom byggningen er i henhold til reguleringsplan (og den oppførte bygning faktisk samsvarer med de godkjente plantegninger) så har man nok en lang vei å gå.
Dersom man mener at tiltaket vil føre til store ulemper blir vurderingen følgende: Er tapet av utsikt større enn det som er ventelig i et slikt område? Altså tatt i betraktning av at vi her befinner oss i et regulert boligfelt, er bebyggelsen oppført på en slik måte at det fratar din eiendom større utsikt enn det som normalt sett kan forventes i dette området. Dette henspeiler på urimelighetsvurderingen i nabolovens § 2.
Den andre vurderingen blir om ulempene, altså tap av utsikt er unødvendig (jf. uturvande i § 2). Dette betyr i praksis at man skal vurdere om tiltaket, og gjennomføringen av dette er fornuftig. Praktisk om byggningen kunne vært plassert eller utformet på en annen måte som ville gitt naboene mindre ulemper. I vurderingen av disse spørsmålene skal det legges vekt på hva som er "teknisk og økonomisk mogleg" jf. § 2, altså om en alternativ løsning ville vært vanskelig eller svært fordyrende å gjennomføre.
Jeg vil imidlertid understreke at det nok må være snakk om en ganske dramatisk tap av utsikt, som må være langt større enn det man kan forvente seg i et villaområde. Det kan til slutt presiseres at dette skal vurderes utfra en objektiv norm, altså ikke sett ut fra din spesifikke eiendom.
Til slutt kan det nok også klargjøres at dersom naboen allerede har bygget opp huset så er terskelen ennå høyere for å få gjort noe med ulempen jf. § 10 andre ledd.