9,667
26
0
Selv avgjørelser i rett må tinglyses for å være gyldig?
294
Oslo
0
Jeg var ikke klar over at selv offisielle ting må tinglyses for at en skal kunne bruke saken senere?
Et familiemedlem hadde et samlivsbrudd der det ble forlik om fordeling på 60/40 av verdiene.
Det tok nesten 2 år før huset endelig ble solgt.
Nå når resursene endelig skal dekke opp forskjellige lån osv kan det se ut til at det ender med 50% fordeling.
Advokaten (ny nå pga forrige var ikke særlig tilgjengelig, eller viste ingen interesse) sier nå at siden papirene fra rettsmøtet aldri var tinglyst kan en ikke bruke disse papirene i dag. Og derfor må en bare gå for 50% fordeling
Er det virkelig slik?
Syntes det høres rart ut at selv ikke ting som en er dømt/kommet til enighet om i rett/rettsmøte skal gjelde om det går litt tid?
Vil det være forskjeller om det er snakk om tvistemål/sivile saker, domsavgjørelse, rettsmøte, protokoller, og hva nå alle kombinasjoner av ting heter?
Hvor ligger eventuelt grensen for at det blir offisielt uten å tinglyse det?
Et familiemedlem hadde et samlivsbrudd der det ble forlik om fordeling på 60/40 av verdiene.
Det tok nesten 2 år før huset endelig ble solgt.
Nå når resursene endelig skal dekke opp forskjellige lån osv kan det se ut til at det ender med 50% fordeling.
Advokaten (ny nå pga forrige var ikke særlig tilgjengelig, eller viste ingen interesse) sier nå at siden papirene fra rettsmøtet aldri var tinglyst kan en ikke bruke disse papirene i dag. Og derfor må en bare gå for 50% fordeling
Er det virkelig slik?
Syntes det høres rart ut at selv ikke ting som en er dømt/kommet til enighet om i rett/rettsmøte skal gjelde om det går litt tid?
Vil det være forskjeller om det er snakk om tvistemål/sivile saker, domsavgjørelse, rettsmøte, protokoller, og hva nå alle kombinasjoner av ting heter?
Hvor ligger eventuelt grensen for at det blir offisielt uten å tinglyse det?
Her er det en avtale/dom om fordeling av midler mellom to parter. Begge parter er fullt kjent med alle sakens akter. Hvor kommer 3. mann inn her?
Mener krav om tinglysning her er feil.
Dette har da ingen ting med sleip advokat å gjøre, det har med et lovverk å gjøre.
Dom, kjennelse, rettsforlik
Normalt blir rettserverv tinglyst med samtykke fra innehaveren av grunnbokshjemmelen, jf. lov om tinglysing § 13 første ledd og lov om burettslag § 6-3 første ledd. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der innehaveren av grunnbokshjemmelen ikke vil bidra til at et gyldig avtalt rettserverv blir tinglyst. Den som påberoper seg rettserververt er da henvist til det ordinære rettsapparatet for å få bekreftet sin rett, jf. tinglysingsloven § 13 fjerde ledd.
Dersom rettighetshaveren vinner frem overfor hjemmelshaveren, kan tinglysingsmyndigheten registrere rettservervet på bakgrunn av en rettskraftig dom. Man aksepterer rettsavgjørelser fra alle rettsinnstanser, inklusivt avgjørelser i forliksrådet og rettsforlik. Det er tilstrekkelig med en fraværsdom, så lenge denne er rettskraftig.
Ved vurderingen om en rettsavgjørelse kan tinglyses er det viktig at domsslutningen er klart formulert. Saksøker bør følgelig utforme sine påstander på en hensiktsmessig måte, jf. tvisteloven § 9-2 andre ledd, bokstav c.
Fastsettelsesdom eller fullbyrdelsesdom
Fastsettelsesdommer slår fast om en rettighet eller rettsforhold foreligger eller ikke. En klart formulert fastsettelsesslutning er mest velegnet for tinglysing av et hjemmelsforhold eller en rettighet. En typisk slutning i en slik dom kan for eksempel være: "Peder Ås er eier av gnr. 1 bnr. 1 i Lilleåker kommune". Vi trenger da ikke noe skjøte, så fremt saksøkte er hjemmelshaver på den tid da tinglysing finner sted. Tilsvarende kan slutningen for eksempel være: "Peder Ås har rett til bilvei over gnr. 1 bnr. 1 i Lilleåker kommune." I slike tilfeller vil dommen gi grunnlag for å tinglyse veiretten uten at hjemmelshaver har undertegnet en særskilt erklæring.
Motstykket til en fastsettelsesdom er fullbyrdelsesdom. En fullbyrdelsesdom går ut på at saksøkte skal foreta, unnlate eller tåle noe. I tvistesaker om eiendomsrett vil en typisk handleplikt være at saksøkte skal utstede skjøte på eiendommen.
Dersom dommens slutning er klart formulert og det går tydelig frem at saksøker er eier eller at alle materielle vilkår for å bli eier er oppfylt, vil vi kunne tinglyse dommen som hjemmelsdokument selv om saksøkte ikke har oppfylt sin plikt til å utstede skjøte.
I andre tilfeller kan det være bestemt at visse vilkår skal være oppfylt før fullbyrdelsen skjer, for eksempel at en viss sum må betales til saksøkte. Hvis det er avsagt en fullbyrdelsesdom og vilkårene for å bli eier ikke er oppfylt, er det sikker tinglysingspraksis at dommen ikke kan tinglyses som hjemmelsdokument. I disse tilfellene krever tinglysingsmyndigheten at det sendes inn et skjøte som er signert av hjemmelshaver, slik fullbyrdelsesdommen bestemmer.
Det gjøres imidlertid unntak for de tilfeller der det fremlegges bevis for at betingelsene i dommen er oppfylt. En fullbyrdelsesdom kan være grunnlaget for en hjemmelsovergang dersom det er bevist at saksøker har oppfylt alle sine forpliktelser for å bli eier. Eksempel på dette er kvittering fra bank på at kjøpesummen er deponert.
Dommen må være rettskraftig
Rettsavgjørelse som sendes inn for tinglysing må være en bekreftet avskrift av rettsboken (rett kopi) og den må sendes inn i to eksemplarer. Innsender må også stå inne for at dommen er rettskraftig.
Stevning
Mens en rettssak foregår kan det være nødvendig å gjøre omverdenen, og spesielt godtroende tredjemenn, oppmerksomme på at det pågår en rettssak om eiendommen eller rettigheter i eiendommen. En stevning kan da tinglyses for å imøtekomme behovet for publisitet, jf. tinglysingsloven § 19. En stevning er det formelle dokumentet som sendes inn til domstolen for å igangsette en sivil rettssak. Domstolen beslutter om hele stevningen eller et utdrag av den skal tinglyses ved en kjennelse. Send inn kjennelsen sammen med stevningen eller et utdrag av den til tinglysing.
For å slette stevningen fra grunnboken etter at rettssaken er avsluttet kan du sende inn en rett kopi av dommen i saken, uansett hva utfallet ble, for å dokumentere at det ikke lenger pågår noen rettssak. Vi vil da slette stevningen fra grunnboken.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
I dette tilfellet synes det som om det foreligger en dom/forlik el.l som fordeler et skilt par sin totale formue 60/40. I formuen inngår et hus.
Når huset nå selges hevder 40% eierens advokat at det skal deles 50/50.
Hvordan kan en slik ny fordeling begrunnes?
Hvordan kunne 60% eieren forhindret dette?
Er det noen måte 60% eier kan få omstøtt 50/50 fordeling?
Et helt annet spørsmål blir om kona skal ha noe igjen for å ha slitt uten lønn, på min slektsgård i 30 år før jeg ble umulig å dele hus med.
Avtalen er gyldig mellom partene, men det må settes tvangskraft bak en slik fordeling. La oss si at eiendommen er belånt til over pipa. Da er det jo i prinsippet långiver, tredjemann, som eier huset, og når tredjemenn kommer inn vil det som fremgår av tinglysing være avgjørende for hvem som eier mest. Foreligger det intet tinlglyst blir det ansett som felleseie.
Det er derfor ektepakter, som ofte gir skjedeling, skal tinglyses.
Og for ordens skyld, jeg lager ikke lovene, jeg lager ikke faktum, men jeg opplyser om et regelverk. Avgjørelser i norsk rett tas iht til jus/faktum og er ikke basert på hva man føler burde være riktig. Dette til orientering.
Relevant regelverk i denne saker er lov om ekteskap, lov om tinglysing og tinlysingsforskrift.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Vi kjenner ikke alle sakens detaljer. Vi vet ikke om eventuell gjeld var ment å dekkes med en 60/40 deling eller ev andre forhold. Argumentet til nå er kun at den sterke part har tapt sin rett kun ved å være sen med en tinglysning. En slik forsinkelse synes irrelevant mellom partene. Andre forhold som ikke er kjent her kan være utslagsgivende.
Jeg har opplyst om et regelverk og det står opp til enhver å tolke dette som man vil.
Jeg har min tolkning, basert på min bakgrunn, andre må tolke dette som de vil.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.