5,082
6
0
Veirett i blindvei
4
0
Hei, vår tomt grenser til en privat blindvei. Vi må sette opp en erklæring som sikrer oss veirett og kommunen hevder at vi må få underskriften til *alle* som bor i den veien.
Det heter seg jo i erklæringen at gbnr så og så "skal ha rett til kjørbar adkomst over" de og de bruksnumrene. Men trenger vi egentlig tinglyst veirett over de parsellene som ligger "innenfor" oss i blindveien? Holder det ikke med de vi faktisk vil kjøre over for å komme oss ut?
Saken er at det bor mange innenfor oss i den blindveien, og ganske få mellom oss og den tilstøtende kommunale veien.
Det heter seg jo i erklæringen at gbnr så og så "skal ha rett til kjørbar adkomst over" de og de bruksnumrene. Men trenger vi egentlig tinglyst veirett over de parsellene som ligger "innenfor" oss i blindveien? Holder det ikke med de vi faktisk vil kjøre over for å komme oss ut?
Saken er at det bor mange innenfor oss i den blindveien, og ganske få mellom oss og den tilstøtende kommunale veien.
Ergo må du ha alle sin underskrift, men om en/flere setter foten ned så bestemmer flertallet uansett.
Dvs at hvis en sier nei må du få noen i veilaget, dvs en av de andre, til å kalle inn årsmøte hvor det stemmes over saken. Det må skrives protokoll fra møtet og du har dermed et gyldig vedtak som gir deg veirett (protokoll må underskrives).
Det bør være godt nok for kommunen. Hvis ikke må du utarbeide en avtale basert på vedtaket/protokollen.
---------------
NB!, veilaget kan godt finne på å kreve en sum for å gi deg veirett. Kan typisk være rundt 10 000,- kr eller deromkring. Og veiavgift selvsagt, og de kan også mene noe om hvor din avkjørsel skal være hen slik at du ikke plasserer den feks midt i en sving eller bakke, eller annen plass som er til ulempe.
Så i det hele tatt, ting kan gjøres enkelt, og de kan gjøres vanskelig. Uansett må de "bak dere" også være enige i at du skal få veirett.
Da lager jeg en erklæring med hele rukla og begynner å gå runden. Det finnes en liknende sak fra 1997 der alle skrev under for en ny eiendom helt innerst, så vi får håpe det går i orden denne gangen også.
Pingle, vet du hvilken lover/forskrifter som regulerer dette med veilag?
Takk.
"§ 54. Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.
Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei.
Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast ved skjønn.
Er slik avgjerd og avgjerd etter § 53 tredje ledd teke etter reglar i § 55, må skjønn vere kravd innan tre månader etter at mottakaren fekk melding om avgjerda eller kunne ha gjort seg kjent med ho og om fristen.
Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i § 55 eller sidan siste skjønn, kan dei interesserte eller veglaget krevje ny avgjerd eller nytt skjønn.
Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (i kraft 1 juli 1996).
§ 55. Dei som har plikter etter § 54 første ledd, utgjer eit veglag. Veglaget skal møtast ein gong i året eller når det er turvande. Det tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld vegfellesskapet og står for den daglege drifta.
Når det ikkje er grunn for anna, har einkvar i veglaget ei røyst. Dersom nokon i veglaget blir tillagt større plikt enn andre, skal røysteretten aukast tilsvarande. I mangel av semje om slik fordeling skal veglaget leggje si avgjerd i saka fram til endeleg avgjerd for skjønnet etter § 54 tredje ledd. "
Osv, osv. Ganske lettfattelig egentlig.