#11
 661     Bærum     0
Det finnes ikke et enkelt råd der. Den flytende renta til Nordea er 3,8
http://www.nordea.no/Privat/L%c3%a5n/Boligl%c3%a5n/Boligl%c3%a5n+med+flytende+rente/877722.html?WT.svl=mega-menu_lan_product_boliglan-med-flytende-rente

Hvilket for øvrig er høyt.... jeg har 3,5% hos DnB.

Du vil altså gå fra 4,3 fastrente til 3,8 (eller lavere) flytende rente. Du vil få utbetalt et beløp ettersom du er på underkurs. Så langt er jo regnestykket veldig positivt (kontantbetaling OG lavere månedsutgifter). MEN baksiden er jo naturligvis fremtidig risiko. Så fort renten går over 4,3% begynner du jo å betale et høyere månedlig beløp enn du gjør med dagens fastrente. Det store spørsmålet blir jo da hva du tror om netto kontantstrøm over de neste 8 årene. Det er altså to spørsmål du må stille deg:
1) Klarer du perioder med evt vesentlig høyere rente enn 4,3 prosent (bankene bruker vel 7-8 prosent når de stresstester)
2) Tror du at du netto utbetalinger over de neste 8 årene blir lavere med flytende enn med 4,3% (der du naturligvis må justere for kontantutbetalingen du får nå)?

Hvis svaret på begge disse spørsmålene er "ja" så bør du gå over til flytende.

Sentralbanken har jo varslet at styringsrenten kommer til å forbli på samme nivå en stund, men selv ikke de aller skarpeste renteanalytikerne vet hva som skjer over en 8 årsperiode.

   #12
 135     Oslo     0

Da bør jeg kanskje være fornøyd med 4,3 og ikke gjøre noe med det, etter å ha lest svara deres :)


Se på dette som forsikring - en god forsikring - som du trolig kommer til å få brukt ila de neste 10 årene. Grunnen til at jeg tror du vil tjene på dette er at 10 årsrenten per dags dato er høyere = markedet tror på høyere renter ila 10 år (snitt 4,7-ish).

Ellers er det mye man skal vurdere for å ta valget om flytende v. fast, her er noe:
1. Har du et lønnsnivå som beveger seg parallellt med økonomien forøvrig (høy lønn i gode tider og lav i dårlige tider)? Dersom din lønn er mer eller mindre upåvirket av landets (og verdens) økonomi ville jeg hatt din fastrenteavtale  Grin Dersom det motsatte er tilfellet ville jeg hatt flytende.
2. Hvordan er gjeldsgraden? Om du har presset økonomien til randen med dagens lånestørrelse trengs fastrente i større grad.
3. Fast rente kan vel også komplisere situasjonen for husstander som forventer å øke nedbetalingstakten på låneti løpet av fastrenteperioden?

Jeg har selv flytende og kommer trolig  til å binde boliglånsrenten i 10 år innen de neste 4 ukene. Min husholdningsøkonomiske prognose er at dagens lån ikke vil bli betalt ned på mange ti-år, men heller øker i størrelse. Å ha en liten "forsikring" på dagens lånesum er supert :)
   #13
 282     Tønsberg     0
Jeg hadde vært super fornøyd med 4.3%, men i mitt tilfelle, som har lån i KLP. Er det greit å fordele lån på flere muligheter. Jeg har to fastrentelån, samt et lån med flytende rente. De to faste har mye høyere nedbetalings grad en det flytende låne't. 15 tusen og 10 tusen i kvartalet på de to fastrentelånene. Siden jeg jobber på sykehus med KLP som pensjonsleverandør, føler jeg det helt greit at de også tjener noen gode kroner på meg, samtidig som jeg har sikkerhet og buffer på to lån på 500. tusen.
Føler at jeg ikke fyller lommene til storkapitalen, mens hadde det vært Nordea eller DNB, hadde jeg ikke vært like glad i min fastrente sits.
Tom
   #14
 1,545     Sørlandet     0
Selv om bankene faktisk har satt opp utlånsrenta, har innlånskostnadene falt som en stein på veien mot havets bunn.

Og bunnen? Vi har neppe sett bunnen i rentemarkedet ennå.

I dag ligger 10 års swaprente på 3,11% og er jevnt fallende. Det er tydelig hva finansmarkedet mener om den saken.

3 års fastrente fikk jeg til 3,35% for 2 år siden. Da var 3 års swaprente 2,65%.
Nå er 3 års swaprente 2,05%. 3 års fastrente ut til låntaker skulle da være 2,75% forutsatt samme rentemargin, innlånskost og risiko.

Hva er renta? 4,13% effektiv rente hos DNB. Det er hva den er.

Det er en grunn til at DNB har rekordoverskudd og har delt ut enda en ekstra milliard i utbytte i år sammenlignet med fjoråret. Grunnen er at det er lånekunden som betaler dobbelt så mye som før.

Nå tar DNB 3,8% på flytende rente. Skandiabanken tar 3,7. Med andre ord: så og si de samme høye marginene.

I Gjensidige med YS/NITO/TEKNA fordel er tilbudet de gir meg 3,45% innenfor 50% av takst.

DNB gambler på at ingen gidder å bytte bank. Derfor kan de ta høy rente og beholde sin markedsandel på godt over 30% av alle Norges boliglånskunder.

Og få bytter faktisk bank, men jeg låner selvsagt penger der det er rimeligst. Jeg kjøper jo kvalitetsverktøy der det er rimeligst, så hvorfor skulle jeg ikke kjøpe lånet mitt der det er rimeligst? Produktet bankene selger, penger på kreditt, er jo nøyaktig det samme.

Folk bruker 14 dager på å finne ut hvilken ny TV de skal ha og hvor den kan kjøpes billig, men gidder ikke bry seg om det faktum at noen tideler i renteforskjell på boliglånet gir gratis ny TV i stua - hvert år.
Signatur
  (trådstarter)
   #15
 797     østfold     0
Har tenkt litt på det dere skriver, og kommet til at jeg lar det være som det er 4,35 Smile
   #16
 827     Kongsberg     0
Jeg ser det nevnes at man kan få kontant utbetaling ved underkurs. Jeg mener å ha lest at dette ikke utbetales, men at lånet nedskrives tilsvarende beløp.
Signatur
   #17
 11     Sandefjord     0
Uansett om lånet nedskrives eller om du får utbetalt kontant ( dette tror jeg det er den enkeltes bank sine rutiner som avgjør) så må du betale inntektskatt av beløpet.
Jeg fikk ihvertfall utbetalt beløpet for 5-6 år siden da jeg sa opp fastrentelånet.

Henger meg på oppfordringen til Tom, bytt bank. Bytter i disse dager fra DNB til Handelsbanken. Er i gang med et husbyggeprosjekt og H.banken har over 3 prosent - ja, det står riktig - lavere byggelånsrente enn DNB.

   #19
 5,569     0
Man binder vel ikke renten for å tjene penger, men for å ha forutsigbare utgifter i bindingsperioden.
   #20
 11     Sandefjord     0
Forutsigbarhet er hele poenget. Men desverre bør også livet være forutsigbart når man inngår fastrente på lånet. Endring i sivilstand, endring av livssituasjon, endring av jobbsted osv kan medføre at du må selge boligen din og dermed si opp fastrenteavtalen.

Dersom fastrenten er svært lav kan en selvsagt inngå avtale for å spare penger. Dersom en etter en tid må ut av fastrenteavtalen er sannsynligheten for overkurs forsvinnende liten. Dvs at med stor sikkerhet vil tjene på fastrente.

Min mening er at fastrente bør en unngå hvis en kan.  Da har en mye større fleksibilitet og vil tjene på det på lang sikt. Velg fastrente kun hvis du er nødt til det.