ok, laaaaaangt innlegg... Du er herved advart.

Av ulike grunner har vi ikke hatt mulighet til å spare opp egenkapital. Helsa har gitt utfordriger av uante dimensjoner for både samboer og meg. Pga tung bagasje fra barne- og ungdomsår, er jeg er nå blitt ufør på minsteytelse, og samboer har nakkeskade etter fall fra hustak, og utredes for ufør han også, kanskje han vil få en del mer enn minstesats pga ok lønn før skade. 

Vi drodler med ideen om å kjøpe det nedlagte småbruket til min mormor, nå når det etter mange år i uvisshet ser ut til å ordne seg økonomisk, selv om vi langt ifra har mye å rutte med. Vi har ingen annen gjeld enn billån på en billig bil som får oss fra A til B, ei heller betalingsanmerkninger. 
Men ordinær bank vil ikke ta i oss, grunnet manglende EK, og at vi har tre barn under ti år hjelper nok ikke. 

Så idag har jeg hatt et møte med boligkontoret i kommunen ang mulighetene for å søke startlån, for kjøp og utbedring av mormors hus. Taksten er lav, da boligen er slitt og har mangler, og småbruket er akkurat så stort at det får landbrukstakst, men så lite at det ikke finnes lønnsomhet for å drives, og det lille som er av dyrket mark har vært bortleid siste 15 år. 

Vi bor på småbruket, og ønsker å fortsette med det om vi kan, men pga uskiftet bo må vi ut med markedspris. Skal sies at en tomt på nærmeste tettsted koster mer enn det markedsverdien på småbruket ble satt til, rundt 200 000kr, og prisen på eneboliger er langt unna det vi vil kunne klare med.

Da står jeg igjen med spørsmålet: Hvor langt strekker Husbanken seg for vanskeligstilte i målgruppen familier med barn, ift å gi lån til renovering av gammel boligmasse? Og til hvilken standard må man oppgradere? Universell utforming på alle rom, bad osv? DET blir dyrt. 

EDIT: Skal nevnes at vi er nevenyttige og får til en god del selv, med tida til hjelp.

De ba oss innhente priser på jobben som må gjøres, men kunne ikke fortelle konkret hvilken standard man skal styre etter.