5,103
16
0
Renteberegning og nedbetalingsplan ved annuitetslån.
5,432
Akershus
0
Kan noen forklare prinsippene med nedbetalingsplanen for meg. Jeg tok opp lån på 2,4 mill i Dnb for 3 - 4 år siden. Det går i sneglefart med nedbetalingen, da det som kjent betales mer renter enn avdrag i begynnelsen av annuitetslån. Ser forøvrig at det skiller en god del mellom Dnb og Skandiabanken, da man fortere når krysningspunkt mellom betalte renter og avdrag i Skandiabanken.
Så til poenget. Betalingsplanen viser pr. idag at jeg i 2020 kommer til å betale like mye i avdrag som i renter, altså det jeg kaller krysningspunktet. Deretter blir det betalt mer og mer avdrag og mindre og mindre renteandel pr. år.
Vil det si at jeg dermed, for hvert år som går, blir mindre sårbar for et eventuelt rentehopp, eller greier banken å skvise meg for like mye kroner til tross for at jeg på en måte har forskuddsbetalt rentedelen gjennom en årrekke? Det fysiske lånet har jo tross alt gått marginalt ned i løpet av disse årene, i forhold til hva det hadde gjort ved et serielån?
Så til poenget. Betalingsplanen viser pr. idag at jeg i 2020 kommer til å betale like mye i avdrag som i renter, altså det jeg kaller krysningspunktet. Deretter blir det betalt mer og mer avdrag og mindre og mindre renteandel pr. år.
Vil det si at jeg dermed, for hvert år som går, blir mindre sårbar for et eventuelt rentehopp, eller greier banken å skvise meg for like mye kroner til tross for at jeg på en måte har forskuddsbetalt rentedelen gjennom en årrekke? Det fysiske lånet har jo tross alt gått marginalt ned i løpet av disse årene, i forhold til hva det hadde gjort ved et serielån?
Prinsippet for annuitetslån er enkelt:
1) du betaler dagens lånerente for det du til enhver tid har igjen av lån.
2) du plusser på et avdrag opp til fastbeløpet.
Dersom det er forskjell på DNB og Skaniabanken for samme lånebeløp og lånetid, så er det forskjell i lånerenten.
Skaniabanken har forøvrig en egen, slu, måte å presentere rente på.
Ved et "vanlig" serielån betaler du like store avdrag hvert år. De første årene er lånet større enn mot slutten av nedbetalingsperioden, så dermed blir renten hvert år høyere de første årene. Det du betaler til banken er renter pluss avdrag, så derved betaler du ved et serielån mer til banken de første årene enn mot slutten.
Ved et annuitetslån betaler du et fast beløp hvert år. De første årene er lånesaldoen større enn mot slutten av nedbetalingstiden, derfor blir beløpet til renter større, og det blir mindre igjen til nedbetaling av lånet. Lånesaldoen ved et annuitetslån minsker de første årene langsommere enn ved serielån, som du påpeker.
Jeg synes ikke det er riktig å si at dette betyr at banken "skviser" deg. Du betaler for å låne penger av banken. Det er fair. Du har to ulike modeller for tilbakebetaling. Det er også fair. Renten (i prosent per år) er gjerne den samme. Forskjellen er bare hvor mye penger du låner hvor lenge, derfor får du forskjellige kronebeløp.
Det er heller ikke riktig å snakke om at du har "forskuddsbetalt rentedelen". Rentene betales per år i begge tilfeller. Forskjellen er bare om du har konstante låneavdrag (serielån) eller konstante totalbeløp (annuitetslån).
Når det gjelder sårbarhet for rentehopp: Det er ikke noe skvising ute og går her heller. Du får det du betaler for, beregnet på en fair måte. Du har rett i at etter hvert som tiden går vil du bli mindre og mindre sårbar for et rentehopp, rett og slett fordi lånesaldoen blir mindre og det da blir mindre å betale renter av. Det første året vil en dobling av rentene føre til en betraktelig mye høyere beløp å betale; det siste året du har lånet vil en dobling av rentene ha veldig lite å si. Hvis du er bekymret for framtidige rentehopp (hvilket er forståelig) er dette et argument i favør av å velge et serielån, siden du da betaler et større beløp i begynnelsen av låneperioden og derved får senket lånesaldoen fortere tidlig i nedbetalingsperioden. Jo lavere lånesaldo (restlån) du har, jo mindre problematisk blir en renteøkning.
Jeg kjenner ikke spesielt til akkurat hva Skandiabanken gjør, men det er ihvertfall et tema at det finnes ulike måter å beregne og presentere renter. Renter kan forskuddsberegnes eller etterskuddsberegnes, og de kan legges til saldo årlig, månedlig eller daglig (så du får rentesrente-effekt). Innen Islam er det ofte ansett som forbudt med renter (slik det var for kristne tidligere også), så noen banker tilbyr rentefrie lån til muslimer, og har til gjengjeld "gebyrer" som i praksis totalt sett blir omtrent så store som renter ville ha vært
Renten bankene bruker med store bokstaver er gjerne en nominell rente.
Fordi nominell rente kan benyttes på så mange måter, med og uten gebyrer, er bankene pålagt å også oppgi en "effektiv" rente, basert på en standardisert regnemåte. Denne skal også oppgis, men skrives vanligvis med mye mindre bokstaver siden den ofte er høyere. Det er denne effektive renten man bør bruke ved sammenligning av ulike lånetilbud.
Med annuitetslån betaler du mer i rente i lånets løpetid enn med serielån.
Det er ingen dårlig strategi. Dette gir en god kombinasjon av mye/langvarig låning og mye fleksibilitet. Et mulig valg av ekstra innbetalinger er å betale så mye ekstra på annuitetslånet at man betaler ned like mye på lånesaldoen hvert år. Da har man selv gjort om annuitetslånet til et serielån
Er jo det jeg forsøkte å si, men KB formulerer det bedre. Max flesibilitet i vår tid uten noe som het flexilån.
Igjen, pass på gebyrer og rentefot, blir fort penger av rentesrente.
Jeg har selv flere ganger, grunnet en grei sparekonto, nærmest blitt dratt opp på ivrige bankansattes kontorer, for å bli presentert for "gode investeringsforslag". Følte nesten at jeg ble sett på som idiot som ikke ble med på de fantastiske oppleggene som ble presentert for meg i begynnelsen av 2000 årene.
Hadde jeg gått i fella den gangen, kunne jeg lett ha vært rammet av sakene jeg linker til under.
http://stavrum.blogg.no/1404280675_slik_blir_du_lurt.html
For ikke å snakke om........
"Røeggen-saken:
Ivar Petter Røeggen kjøpte et såkalt garantert spareprodukt fra DNB i 2000. Han investerte 500.000 kroner. Da bindingstiden var over i 2006, hadde han tapt 230.000 kroner.
Bankklagenemnda mente banken hadde gitt for dårlig informasjon om spareproduktet, og gikk i 2009 inn for at banken måtte betale Røeggen erstatning.
Da DNB nektet gikk Røeggen med støtte fra Forbrukerrådet til sak mot banken.
Røeggen vant i tingretten, tapte i lagmannsreteen og vant så igjen i Høyestrett. (NTB)"
Kan også fortelle at jeg i mange år hadde et serilån i banken, jeg har ikke tall på alle de gangene bankansatte prøvet å få meg over på annuitetslån. Regner ikke med at det var fordi det skulle komme meg tilgode.
Tilbake til trådstart. Ja, jeg ser fordelen med fleksibilitet hvis man fritt kan nedbetale lånet, noe jeg ikke har prøvet og noe jeg ikke vet om er mulig uten diverse gebyrer gjennom Dnb, eller om min fremtidige situasjon som pensjonist vil tillate slikt.
Jeg har enda ikke fått klarhet i hvordan renteberegningen/nedbetalingsplanen med annuitetslån virker, mulig jeg forklarer meg dårlig, mulig jeg er litt treg.
Jeg regner forøvrig med at det er dårlig business å skifte bank, da jeg har tatt de årene med størst rentebelastning i nåværende bank og regner med at jeg vil starte på nytt om jeg bytter bank.
Ser ikke helt hva du etterspør. Over har flere poster forklart prinsippet ved både serielån og annuitetslån.
Eksempel serielån: du låner 100.000 10% rente etterskudsvis 10 år løpetid,
Etter ett år må du betale 10.000 i rente pluss 10.000 i avdrag. Rentebærende restlån er 90.000 og neste nyttår betaler du 9000 i rente og 10.000 i avdrag, 80. 000 i rentebærende restlån...
Annuitetslån 100.000 10%, 10 år: (tallene under er litt fiktive, men viser prinsippet)
Etter ett år betaler du 10.000 i rente og litt avdrag (2000) opp til fastbeløpet på 12.000. Rentebærende restlån er 98.000
Neste år betaler du 9.800 i rente og 2.200 i avdrag opp til fastbeløpet 12.000. Rentebærende restlån 95.800 osv
En ser at med serielån er avdraget konstant og rentene minker med lånet.
Med annuitetslån er innbetalingen fast og nedbetalingen liten de første årene.
Det finnes greie formler. Alternativt kan en lage et enkelt regneark som viser innbetalingene renter/avdrag alle år, mao en nedbetalingsplan.
En slik plan forutsetter at alt er konstant. Ev avvik som ekstra innbetalinger eller endring i rentefot kan behandles forskjellig av de forskjellige bankene.
Dersom du utdyper hva som er det konkrete problemet, så kanskje vi kan utdype videre. Med konkrete tall kan vi lage et regneark for ditt tilfelle.
Ad banken som ville ha deg over på annuitetslån: sett fra banken ville du brukt lenger tid på å betale tilbake og de ville fått mer i rente. Min taktikk var et annuitetslån, men betale ned fortest mulig, i praksis langt fortere enn serielån, men med muligheten til å betale lite de mnd det ev kom noe på.