Bank og boliglån
    5,016    14    3  

Sparing VS nedbetaling på lån
 193     0
Kona og jeg har (i likhet med de fleste andre gjeldsslaver) et fast beløp som vi betaler ned på boliglånet hver måned.
Nå er det slik at jeg har en til tider hektisk jobb med en del overtidsatrbeid osv osv, som betyr at jeg får som regel noe til overs når måneden er omme og regningene er betalt.
Man vil jo ha en "buffer" da, det vil si noe sparepenger på lur til både uforutsette og forutsette utgifter. Tradisjonelle eksempler er ny vaskemaskin når den ryker, uforutsette reparasjoner på bilen og slikt... Men kan det også være at taket på huset en vakker dag må skiftes (DYRT) eller at dreneringssystemet rundt huset må graves opp og forbedres (OGSÅ DYRT).

Men på en annen side så blir man fristet til å kvitte seg med gjelden tidligst mulig og kanskje det hadde vært lurt å betale litt ekstra ned på lånet mens tidene er gode, rentene er lave ogsv osv...
Balansegangen mellom disse to tingene er det jeg tenker på om dagen.
Er det mulig å gi generelle råd om hvor stor "buffer" man bør ha for å ha en sunn privatøkonomi? Kan dette sies i kroner eller i prosent av boligens verdi eller kanskje i prosent av resterende gjeld? Prosent av årlig inntekt?
Eller for å vinkle det på en annen måte: Hvor stor må en uforutsett utgift være for at det lønner seg bedre å ta opp mer lån i banken med sikkerhet i eiendommen fremfor å ha summen stående på sparekonto...?

Vet ikke om det er mulig å gi konkrete fasitsvar på slike spørsmål, men det hadde vært interessant å høre innspill og betraktninger rundt det... Kanskje noen har lært om det på økonomiutdanning, eller kanskje noen har gjort valg tidligere som har vist seg å være enten gode eller dårlige......

Hilsen Anonym
  Siter
WF
   #1
 575     Haugesund     0
Et flexilån/rammelån høres ut som en god løsning for deg.
Da kan du betale inn alt du har ekstra hele tiden, istedenfor å ha det på en bufferkonto.
Si du har en låneramme på 3mill men bare har 2,5 mill i lån så har du egentlig en bufferkonto du kan ta av på 500.000..

Hver gang du har noe ekstra kan du sette alt dette inn på denne kontoen uten å være redd for ikke å ha nok penger hvis du trenger det en dag. Dette da du bare overfører det du trenger fra flexilån kontoen.

Her velger du altså selv hvor mye du vil sette inn eller ta ut i måneden. Det eneste du MÅ betale er rentene på summen du har i lån.

Veldig greit når man skal kjøpe bil og bare kan overføre flere 100.000 til selger uten å snakke med banken engang Smile
  Siter
rskara
   #2
 231     Kristiansand     0
Vi har løst dette på en grei måte ved å ha lånet som et "rammelån" (boligkreditt kalles det også enkelte steder). Vi betaler ned så mye vi klarer på lånet og når det kommer til noe som må byttes ut eller at vi ønsker å pusse opp noe, så tar vi ut det vi trenger fra rammelånet. Du trenger litt selvdisiplin med denne metoden, men samtidig slipper du å ha penger stående på en konto og bli mindre og mindre verd, når du kunne brukt det på lånet i stedet.

Ellers sies det vel som en generell retningslinje at man bør ha en buffer på minst en månedslønning for uforutsette utgifter.
Signatur
  Siter
KjellG
   #3
 24,656     Akershus     1
Du bør sjekke rentefoten og gebyrer på innskudd og lån. Flexilån høres kjekt ut, men betaler du 1% ekstra for fleksibiliteten, så vokser rentesrente fort.
Signatur
1   Siter
WF
   #4
 575     Haugesund     0
Fleksibiliteten koster en del ja.
Hvis vi tar Skandiabanken sine satser taper du 0,5% på å ha penger på høyrentekonto istedenfor å betale ned på lån. 2,9%(Lån) - 2,4%(Høyrente)
Altså med 2mill i lån og en buffer på 200k taper du 1000kr over et år i forhold til å putte disse pengene inn på lånet.

Boligkredittrenten er 3,25% så hvis du hiver 200k inn på bolikreditten har du et lån på 1,8% som da koster det deg 6.300 kr ekstra på et år.

Med disse tallene vil du altså tape 5.300kr i året på å ha flexilån istedenfor bufferkonto. Jo mindre lån og større buffer en tenker seg, jo lavere blir ekstrakostnaden for flexilån.

En ide kan være aksjefond, så lenge du får mer enn 2,9% rente på dette vil du tjene på det. Kjøp og salg er gratis og pengene får du ut i løpet av 2-3 dager hvis du skulle trenge det. Jeg kjører denne metoden selv og ligger totalt på 35% i fjor på mine fond Smile
  Siter
Reodor
   #5
 678     Bergen     0
Dersom du har et rammelån hvor du fortiden skylder 2,0 mill og har rente på 3,25% betaler du 65 000 kr pr år i renteutgifter.
Deler du det opp i et nedbetalingslån og en bufferkonto på henholdsvis 2,7 mill og 0,7 mill med lånerente 2,9% og innskuddsrente 1,9% ender du og opp med 65 000 kr pr år i renteutgifter.

Rentesatsene er hentet fra Skandiabanken innenfor 70% og skatt er utelatt.

Mao vil det "normalt" lønne seg å ha et nedbetalingslån samt en bufferkonto fremfor rammelån.
Signatur
  Siter
Kenneth R
   #6
 570     Askøy-Hordaland     0
Leste en sak med en "ekspert" som mente at det minste en burde ha i buffer var 3 brutto mndslønner. Vi har ikke i nærheten av det men det ser ut som vi klarer oss likevel. Jeg for min del vil heller betale fortere ned på lån fremfor å ha en kjempe bufferkonto. Min tanke er å refinansiere for å ta de store utgiftene som tak, bad o.l, og ha ca en mndslønn i buffer til diverse mindre uforutsette utgifter. Mener selv at jeg har såpass kontroll på min egen livssituasjon at det ikke er nødvendig med en buffer på over 200k til uforutsette utgifter.
  Siter
elektrikern
   #7
 4,245     0
sitat Kenneth R.
Leste en sak med en "ekspert" som mente at det minste en burde ha i buffer var 3 brutto mndslønner.

Jeg visste det, jeg er underbetalt. Får ta en alvorsprat med sjefen og be om 2mill i årslønn. Henviser til eksperten Smile
  Siter
petterg
   #8
 5,111     Sørnorge     1
Hvis du "som regel" er i stand til å betale ned ekstra på lånet, så gjør det. Ryker vaskemaskina, kjøper du ny med kredittkort. Den måneden betaler du da ikke ekstra på lånet, men passer på å betale kredittkortfakturaen. Hvis det ekstra du pleier å sitte igjen med er for lite til å dekke kredittkortregningen, legger du flest mulig andre butikkutgifter på kredittkortet slik at disse i praksis utsettes en måned. Dermed får du i praksis jevnet ut den uforutsette utgiften over to (eller ofte tre) måneder. Skulle vaskemaskina ryke på månedens nest siste dag, kan du sikkert utsette kjøpet av ny i 2 dager. Da får du en hel ekstra måned å dekke utgiften på.

Dette avhenger selvsagt av hvor mye ekstra du tjener, og hvor store uforutsette utgifter du forventer. Hvis du forventer uforutsette utgifter høyere enn to måneders ekstrabetaling på lån, bør du nok ha en buffer i tillegg. Skulle det komme en ekstra høy ekstra utgift kan du alltids be arbeidsgiver om å gi et forskudd på lønn.
1   Siter
rskara
   #9
 231     Kristiansand     0
KjellG Wednesday, January 7, 2015
Du bør sjekke rentefoten og gebyrer på innskudd og lån. Flexilån høres kjekt ut, men betaler du 1% ekstra for fleksibiliteten, så vokser rentesrente fort.


Så fremt det faktisk er forskjell på renten. I min bank er rentesatsen lik på vanlig lån og rammelån. Ingen gebyr ved uttak og innskudd.
Signatur
  Siter
Knett
   #10
 1,463     Harstad     0
Vi har buffer på 100'000,- avsatt på egen konto. Blir urolig om vi kommer under det beløpet. Om det er nødvendig vet jeg ikke, men det gir meg i alle fall en indre ro og trygghet dersom noe skulle skje.
Signatur
  Siter