Nå har det forresten kommet nye retningslinjer fra økokrim rundt utlendinger med konto i norsk bank. Så for ikke lenge siden måtte kona, som er utenlandsk statsborger, fylle ut et skjema ved innlogging i nettbank hvor hun måtte krysse av for om hun skulle bruke kontoen til å finansiere terrorisme, bedrive hvitvasking, eller handle med narkotika eller våpen. Ja de spurte faktisk rett fram om slike ting.
Så da har i alle fall økokrim oversikt over hvilke utenlandske statsborgere som bruker sine norske konti til kriminalitet. Lurer på hvor lenge til også vi som er norske statsborgere får de samme spørsmålene.
Nå har det forresten kommet nye retningslinjer fra økokrim rundt utlendinger med konto i norsk bank. Så for ikke lenge siden måtte kona, som er utenlandsk statsborger, fylle ut et skjema ved innlogging i nettbank hvor hun måtte krysse av for om hun skulle bruke kontoen til å finansiere terrorisme, bedrive hvitvasking, eller handle med narkotika eller våpen. Ja de spurte faktisk rett fram om slike ting.
Så da har i alle fall økokrim oversikt over hvilke utenlandske statsborgere som bruker sine norske konti til kriminalitet. Lurer på hvor lenge til også vi som er norske statsborgere får de samme spørsmålene.
Det er faktisk allerede satt i verk. Dersom du skal åpne konto i bank du ikke er kunde i fra før, må du fylle ut denne informasjonen. Om alle banker har kommet like langt i utrullingen av dette vet jeg ikke, men det er godt i gang.
Det høres kanskje banalt ut, men grensevakter bruker jo slike banale spørsmål hele tiden hvis du følger med på programmer som grensevakten på TV. Det er straffbart å lyve på skjemaet, så hvis du i ettertid blir oppdaget så kan de ta deg på at du løy på et skjema.
Nå er ikke dette direkte overførbart til åpning av bankkonto tipper jeg, så jeg er enig i at det er veldig komisk. Hvis jeg husker rett så har man heller ikke lov til å bruke Dell-PCer til terrorisme, atomforskning og et par andre ting, og dette krysser man av for når man bestiller.
Signatur
Harald autorisert teleinstallatør (TIA) og ellers en nevenyttig kar
At det blir sendt meldinger hit og dit er ikke det samme som at det faktisk skjer noe. Valutavekslinger blir også så vidt jeg vet rapportert til Norges Bank - men jeg tror ingen av de ansatte i Norges Bank bruker særlig mange kalorier på saken om når det tikker inn en melding om at du har overført 1000 Euro til Tyskland ifm et kjøp på ebay.de.
Banker har systemer som flagger mistenkelig oppførsel. Det er helt uproblematisk å ta ut og sette inn store beløp, men det kan hende man blir spurt om formålet - og da kan det være en fordel om historien man serverer er sann om noen skulle finne på å titte etter.
Jeg skulle gjerne også visst beløpsgrensene om de finnes. Tror det går på mistanke og/eller så mener jeg at grensen for innskudd er kr. 90.000,- før banken er pliktig til å sende opplysninger til økokrim. Om økokrim derimot gjør noe med det er en annen sak. Men om de vil undersøke deg senere så har de jo også opplysninger om tidligere transaksjoner. Når det gjelder uttak så er det mulig det er samme greiene men det er ikke ulovlig å ha kontanter hjemme så lenge du opplyser om dette på selvangivelsen. Pengene kan være spilt bort på hest eller brukt opp på fest... Ved store innskudd kan man jo ha feks. ha solgt kunst men vær forbredt på å kunne dokumentere.
5.7.2 Rapporteringsplikt til valutaregisteret Valutaregisteret er viktig for skatteetatens og toll- og avgiftsetatens arbeid med skatte- og avgiftsfastsettelse. Registeret inneholder opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge. Formålet med valutaregisteret er i første rekke å forebygge og bekjempe og bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling. Opplysningene i registeret kan brukes av en rekke instanser, herunder av skatteetaten og toll- og avgiftsmyndighetene i deres kontrollvirksomhet. Banker og finansinstitusjoner skal rapportere om grensekryssende transaksjoner inn og ut av Norge, med identifiserte opplysninger om blant annet partene i transaksjonen og beløpets størrelse. For transaksjoner på 100 000 kroner eller mer skal det ved utgående transaksjoner også rapporteres hva beløpet gjelder. Bankene skal i tillegg rapportere om kjøp og salg av valuta (veksling) dersom beløpet overstiger 5 000 kroner. Kortselskapene skal rapportere grensekryssende transaksjoner foretatt med internasjonale kreditt- eller betalingskort. Her er beløpsgrensen 25 000 kroner, slik at det ikke registreres enkelttransaksjoner på beløp under denne grensen. For transaksjoner over 25 000 kroner skal det rapporteres om opplysninger om enkelttransaksjoner. For transaksjoner under beløpsgrensen vil det bli rapportert aggregerte summer pr. måned, det vil si at det rapporteres samlesummer pr. kort pr. måned pr. land for nordmenns bruk i utlandet, og pr. kort pr. måned for utlendingers bruk i Norge. For rapportering av aggregerte månedssummer vil det ikke bli registrert på hvilket brukersted kortet er benyttet, bare i hvilket land og med hvilket samlet beløp i løpet av perioden (og antall transaksjoner). I tillegg skal deklarasjonspliktig inn- og utførsel av kontanter registreres via toll- og avgiftsetaten. Inn- og utførsel av kontanter med mer enn 25 000 kroner (eller tilsvarende i annen valuta) skal meldes til toll- og avgiftsetaten i medhold av regler i tollovgivningen. Dette gjelder for enhver som bringer eller frakter kontanter, herunder kurerer, post- eller budfirmaer og privatreisende. Toll- og avgiftsdirektoratet sørger for at disse deklarasjonene registreres i valutaregisteret.
5.7.3 Rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven En rekke fysiske og juridiske personer og virksomheter som tilbyr tjenester i tilknytning til gjennomføring av transaksjoner, har etter lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) en plikt til å foreta identitetskontroll (§ 5), plikt til å registrere og oppbevare en del av de opplysningene identitetskontrollen avdekker (§§ 6 og , og en undersøkelses- og rapporteringsplikt ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling (§ 7). Dersom den rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til blant annet utbytte av en straffbar handling, oppstår en undersøkelsesplikt. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken oppstår en plikt til å melde til Økokrim på eget tiltak, jf. § 7 annet ledd første punktum. Den rapporteringspliktige skal på forespørsel fra Økokrim gi alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og mistanken, jf. annet ledd annet punktum. En rekke av de rapporteringspliktige har i utgangspunktet taushetsplikt angående sine klienters forhold. I tillegg til straff vil brudd på taushetsplikten også kunne medføre kontraktsrettslige misligholdsbeføyelser eller erstatningsansvar etter ordinære erstatningsrettslige regler, herunder arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1. Rapporteringsplikten i hvitvaskingsloven vil imidlertid innebære et unntak fra disse taushetspliktene. Hvitvaskingsloven § 11 bestemmer derfor at en rapportering etter § 7 til Økokrim i god tro, ikke vil være brudd på taushetsplikten og gir således ikke grunnlag for erstatning eller straff. Da taushetsplikten står sterkt i forhold til advokater, er det gjort særlige begrensninger i deres plikter etter loven, jf. § 4 annet ledd nr. 7 og § 12. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) Om lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) fremmet forslag til ny hvitvaskingslov blant annet for å gjennomføre EUs tredje hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. En nærmere omtale av hvitvaskingsreglene, herunder ny lov om hvitvasking, er inntatt i punkt 9.5.2.2.
Så da har i alle fall økokrim oversikt over hvilke utenlandske statsborgere som bruker sine norske konti til kriminalitet. Lurer på hvor lenge til også vi som er norske statsborgere får de samme spørsmålene.
Det er faktisk allerede satt i verk. Dersom du skal åpne konto i bank du ikke er kunde i fra før, må du fylle ut denne informasjonen. Om alle banker har kommet like langt i utrullingen av dette vet jeg ikke, men det er godt i gang.
Berik meg, noen...
Nå er ikke dette direkte overførbart til åpning av bankkonto tipper jeg, så jeg er enig i at det er veldig komisk. Hvis jeg husker rett så har man heller ikke lov til å bruke Dell-PCer til terrorisme, atomforskning og et par andre ting, og dette krysser man av for når man bestiller.
autorisert teleinstallatør (TIA) og ellers en nevenyttig kar
Banker har systemer som flagger mistenkelig oppførsel. Det er helt uproblematisk å ta ut og sette inn store beløp, men det kan hende man blir spurt om formålet - og da kan det være en fordel om historien man serverer er sann om noen skulle finne på å titte etter.
5.7.2 Rapporteringsplikt til valutaregisteret
Valutaregisteret er viktig for skatteetatens og toll- og avgiftsetatens arbeid med skatte- og avgiftsfastsettelse. Registeret inneholder opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge. Formålet med valutaregisteret er i første rekke å forebygge og bekjempe og bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling. Opplysningene i registeret kan brukes av en rekke instanser, herunder av skatteetaten og toll- og avgiftsmyndighetene i deres kontrollvirksomhet.
Banker og finansinstitusjoner skal rapportere om grensekryssende transaksjoner inn og ut av Norge, med identifiserte opplysninger om blant annet partene i transaksjonen og beløpets størrelse. For transaksjoner på 100 000 kroner eller mer skal det ved utgående transaksjoner også rapporteres hva beløpet gjelder. Bankene skal i tillegg rapportere om kjøp og salg av valuta (veksling) dersom beløpet overstiger 5 000 kroner.
Kortselskapene skal rapportere grensekryssende transaksjoner foretatt med internasjonale kreditt- eller betalingskort. Her er beløpsgrensen 25 000 kroner, slik at det ikke registreres enkelttransaksjoner på beløp under denne grensen. For transaksjoner over 25 000 kroner skal det rapporteres om opplysninger om enkelttransaksjoner. For transaksjoner under beløpsgrensen vil det bli rapportert aggregerte summer pr. måned, det vil si at det rapporteres samlesummer pr. kort pr. måned pr. land for nordmenns bruk i utlandet, og pr. kort pr. måned for utlendingers bruk i Norge. For rapportering av aggregerte månedssummer vil det ikke bli registrert på hvilket brukersted kortet er benyttet, bare i hvilket land og med hvilket samlet beløp i løpet av perioden (og antall transaksjoner).
I tillegg skal deklarasjonspliktig inn- og utførsel av kontanter registreres via toll- og avgiftsetaten. Inn- og utførsel av kontanter med mer enn 25 000 kroner (eller tilsvarende i annen valuta) skal meldes til toll- og avgiftsetaten i medhold av regler i tollovgivningen. Dette gjelder for enhver som bringer eller frakter kontanter, herunder kurerer, post- eller budfirmaer og privatreisende. Toll- og avgiftsdirektoratet sørger for at disse deklarasjonene registreres i valutaregisteret.
5.7.3 Rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven
En rekke fysiske og juridiske personer og virksomheter som tilbyr tjenester i tilknytning til gjennomføring av transaksjoner, har etter lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) en plikt til å foreta identitetskontroll (§ 5), plikt til å registrere og oppbevare en del av de opplysningene identitetskontrollen avdekker (§§ 6 og
Dersom den rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til blant annet utbytte av en straffbar handling, oppstår en undersøkelsesplikt. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken oppstår en plikt til å melde til Økokrim på eget tiltak, jf. § 7 annet ledd første punktum. Den rapporteringspliktige skal på forespørsel fra Økokrim gi alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og mistanken, jf. annet ledd annet punktum.
En rekke av de rapporteringspliktige har i utgangspunktet taushetsplikt angående sine klienters forhold. I tillegg til straff vil brudd på taushetsplikten også kunne medføre kontraktsrettslige misligholdsbeføyelser eller erstatningsansvar etter ordinære erstatningsrettslige regler, herunder arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1. Rapporteringsplikten i hvitvaskingsloven vil imidlertid innebære et unntak fra disse taushetspliktene. Hvitvaskingsloven § 11 bestemmer derfor at en rapportering etter § 7 til Økokrim i god tro, ikke vil være brudd på taushetsplikten og gir således ikke grunnlag for erstatning eller straff. Da taushetsplikten står sterkt i forhold til advokater, er det gjort særlige begrensninger i deres plikter etter loven, jf. § 4 annet ledd nr. 7 og § 12.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) Om lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) fremmet forslag til ny hvitvaskingslov blant annet for å gjennomføre EUs tredje hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. En nærmere omtale av hvitvaskingsreglene, herunder ny lov om hvitvasking, er inntatt i punkt 9.5.2.2.