Det er helst ubehandlet aluminium som irrer. På anodisert (eloksert) eller pulverlakkerte aluminium er det helst enden av profilene som kan korrodere.
Jeg vil anse det som uproblematisk å bruke aluminium nær sjø.

Strengt tatt er vel "irr" det grønne belegget som dannes når kobber koroderer.

Aluminium oksyderer jo på null komma null - det du tenker på som den rene metalloverflaten er egentlig et tynt lag med aluminiumoksyd som beskytter det som ligger under mot videre oksydasjon. Aluminiumoksyd er kjemisk stabilt og tåler ganske mye. Fargerike "elokserte" (anodiserte) fat og skåler, populært i forrige generasjon, tåler enda mer.

Til matlaging anbefales likevel å unngå aluminiumsgryter for svært sur mat, eller for lengre koking av selv moderat sure ingredienser. Du ser også en del advarsler mot sterke saltløsninger, og fradådes å la mat ligge til salting i aluminiumskar.

Da er det snakk om heleskader gjennom maten, med sterk syre/salt-belastning, gjerne i kombinasjon med sterk varme. Det er noe helt annet enn aluminium som bygnings- og konstruksjonsmateriale. På kaia finner du raskt trapper / ramper, gelendere, ulike redskaper etc. som har stått i mange år i salt miljø, gjerne under sterk mekanisk belastning. Det du ser av elding er langt mer spor etter mekanisk belastning enn etter korrosjon.

Så jeg støtter konklusjonen: Aluminium er kanskje det beste valge med tanke på vedlikehold og bestandighet. Så får du vurdere om det estetisk sett er akseptabelt. Hvis alt omkringliggende er hvitmalt treverk kan det hende at det bryter litt, for å si det sånn.

Jeg har aluminiumskledte vinduer på hytte 15 meter fra sjøen, svært værutsatt. Gilje vinduer installert for fire år siden, ingen antydning til oksydering.