Tak for links, alle mand - det ville jo unægtelig være lettest med en producent i Danmark Jeg er ikke inde i det med u-værdierne, som jeg kan se, der også tales om tidligere i tråden. Da mit hus kun er et kolonihavehus (findes det ord og koncept i Norge?), så er der ikke samme regler som ved almindeligt nybyggeri - faktisk inden regler overhovedet! Derfor vol jeg naturligvis gerne have så gode vinduer som muligt - ved I om dette tal er meget dårligt isoleret?
Ingen årsak, håper noen av linkene var til hjelp. Og oppdater oss gjerne om du kjøper slike vindu. Hadde vært spennende å sett hva de koster og hvordan de fungerer.
Og nei - de er ikke dårlig isolert! De er veldig godt isolert, men kravet i Norge er strengere. Og ja, vi har flere kolonihager i Norge også, da hovedsakelig i Oslo der byfolket kan ha en liten hageflekk 😉
Jeg er ikke inde i det med u-værdierne, som jeg kan se, der også tales om tidligere i tråden.
U-verdi er så enkelt som "hvor mye varme som slipper gjennom vinduet". Det avhenger av hvor stort vinduet er, og temperaturforskjellen mellom innsiden og utsiden. Multipliser dissse og U-verdien, og du får varmetapet i watt.
Har du et vindu på 1,2 x 1,4 m (1,68 kvm), det er 5C ute og 20C inne (temperaturforskjell på 15 grader), og vinduet har en U-verdi på 0,7, da taper du 1,68 x 15 x 0,7 = 17,6 watt gjennom det vinduet.
Etter norsk standard er U-verdi på 0,7 for dårlig i nye hus, men ganske realistisk for vinduer i hus som har stått noen år. 17,6 watt virker ikke som så mye, men i Norge kan det være 50 grader forskjell mellom inne og ute, og da blir tapet 58,8 watt - og det er på ett slikt vindu. På stua har du også ofte betydelig større vinduer.
U-verdi brukes på samme måte for vegger, golv og tak: Multipliser vegg / golv / tak-areal, temperatur-forskjell og U-verdi for å se hvor mye varme du taper gjennom veggen / golvet / taket. Problemet kan være å få opplysning om U-verdien for vegg / golv / tak, særlig hvis det er en "lagkake" av ulike materialer.
oblygre la for lenge siden ut en "duggpunktkaklulator", https://byggebolig.no/bygge-nytt-pusse-opp/u-verdi-beregning/msg455128#msg455128 , der du kan beskrive hele lagkaka og se U-verdig for hvert lag (avhengig av materiale og tykkelse), og samlet U-verdi. Skikkelig nyttig verktøy for å f.eks. estimere effekten av tilleggs-isolasjon, eller sammenligne ulike isolasjons-alternativer!
Det kan hende at oppgitt U verdi er teoretisk for glass og ramme, ikke den praktiske med vindu installert. Vi som har bodd et halvt år i vintersesong med slike vinduer i England gjør ikke tabben og kjøper slike, det gikk med mange meter med tape for å gjøre det levelig med bare noen minusgrader ute
Det kan hende at oppgitt U verdi er teoretisk for glass og ramme, ikke den praktiske med vindu installert. Vi som har bodd et halvt år i vintersesong med slike vinduer i England gjør ikke tabben og kjøper slike, det gikk med mange meter med tape for å gjøre det levelig med bare noen minusgrader ute
Hmmm... Høres ikke så lovende ut. Ser jo at det selges slike vindu i "mini-Norge" Wisconsin/Minnesota, samt i Canada. De har jo som regel mer snø og kulde enn vi ofte har i Norge. Kan de britiske være av dårligere kvalitet? Og hva brukte du tapen til egentlig? 🤓
Jeg er ikke inde i det med u-værdierne, som jeg kan se, der også tales om tidligere i tråden.
Etter norsk standard er U-verdi på 0,7 for dårlig i nye hus, men ganske realistisk for vinduer i hus som har stått noen år.
Er ikke nytt krav i TEK17 0,8? Eller har jeg missforstått? 😬 Og vil det da ikke være lov å bygge nytt og sette inn vinduer med U-verdi 1,5?
Takk for godt og utfyllende svar om U-verdi!
TEK17 stiller riktig nok krav på en gjennomsnittelig u-verdi for vinduer og dører på 0.8 eller lavere. Og dette er U-verdi på hele vinduet/døren, inkl karm. Noe annet er egentlig helt uinteressant. (Hvor hvit glasset isolerer godt er uviktig dersom karmen slipper gjennom for mye varme) (Tidligere krav var U=1,2. TEK10)
Å sette inn vinduer med u-verdi på 1,5 i et nybygg er derfor ikke aktuelt, med mindre boligen faller under en av unntaksreglene. (Feks fritidsboliger og boliger under en viss størrelse)
En stor del av isolasjonsevnen kommer jo ut av tettheten. Jeg er noe usikker på hvor tett man får skyvefeltet til å lukke mot karmen. Norske moderne vinduer (toppsving, sikkerhetsvinduer og sidehengslete med espagnolett har normalt flere låsepunkter som ser til at vinduet får tettest mulige mulig. Hvordan låsemekanismen ser ut på et Engelskt vindu vet jeg faktisk ikke.
Signatur
FORIS.NO - Nettbutikk spesialisert innen lagerførte DØRER, VINDUER og VENTILASJON
Her var en som jeg fant som ser ut til å være spesialbestilt til en kunde i Norge
Jeg er ikke inde i det med u-værdierne, som jeg kan se, der også tales om tidligere i tråden.
Da mit hus kun er et kolonihavehus (findes det ord og koncept i Norge?), så er der ikke samme regler som ved almindeligt nybyggeri - faktisk inden regler overhovedet! Derfor vol jeg naturligvis gerne have så gode vinduer som muligt - ved I om dette tal er meget dårligt isoleret?
Mange hilsner Sanne
Og nei - de er ikke dårlig isolert! De er veldig godt isolert, men kravet i Norge er strengere.
Og ja, vi har flere kolonihager i Norge også, da hovedsakelig i Oslo der byfolket kan ha en liten hageflekk 😉
- Mattias
Her i Danmark skal de bare være vandtætte!
Jeg sender jer en opdatering på projektet! Og igen tak for hjælpen til jer alle
U-verdi er så enkelt som "hvor mye varme som slipper gjennom vinduet". Det avhenger av hvor stort vinduet er, og temperaturforskjellen mellom innsiden og utsiden. Multipliser dissse og U-verdien, og du får varmetapet i watt.
Har du et vindu på 1,2 x 1,4 m (1,68 kvm), det er 5C ute og 20C inne (temperaturforskjell på 15 grader), og vinduet har en U-verdi på 0,7, da taper du 1,68 x 15 x 0,7 = 17,6 watt gjennom det vinduet.
Etter norsk standard er U-verdi på 0,7 for dårlig i nye hus, men ganske realistisk for vinduer i hus som har stått noen år. 17,6 watt virker ikke som så mye, men i Norge kan det være 50 grader forskjell mellom inne og ute, og da blir tapet 58,8 watt - og det er på ett slikt vindu. På stua har du også ofte betydelig større vinduer.
U-verdi brukes på samme måte for vegger, golv og tak: Multipliser vegg / golv / tak-areal, temperatur-forskjell og U-verdi for å se hvor mye varme du taper gjennom veggen / golvet / taket. Problemet kan være å få opplysning om U-verdien for vegg / golv / tak, særlig hvis det er en "lagkake" av ulike materialer.
oblygre la for lenge siden ut en "duggpunktkaklulator", https://byggebolig.no/bygge-nytt-pusse-opp/u-verdi-beregning/msg455128#msg455128 , der du kan beskrive hele lagkaka og se U-verdig for hvert lag (avhengig av materiale og tykkelse), og samlet U-verdi. Skikkelig nyttig verktøy for å f.eks. estimere effekten av tilleggs-isolasjon, eller sammenligne ulike isolasjons-alternativer!
Er ikke nytt krav i TEK17 0,8? Eller har jeg missforstått? 😬
Og vil det da ikke være lov å bygge nytt og sette inn vinduer med U-verdi 1,5?
Takk for godt og utfyllende svar om U-verdi!
Hmmm... Høres ikke så lovende ut. Ser jo at det selges slike vindu i "mini-Norge" Wisconsin/Minnesota, samt i Canada. De har jo som regel mer snø og kulde enn vi ofte har i Norge.
Kan de britiske være av dårligere kvalitet? Og hva brukte du tapen til egentlig? 🤓
TEK17 stiller riktig nok krav på en gjennomsnittelig u-verdi for vinduer og dører på 0.8 eller lavere. Og dette er U-verdi på hele vinduet/døren, inkl karm. Noe annet er egentlig helt uinteressant. (Hvor hvit glasset isolerer godt er uviktig dersom karmen slipper gjennom for mye varme)
(Tidligere krav var U=1,2. TEK10)
Å sette inn vinduer med u-verdi på 1,5 i et nybygg er derfor ikke aktuelt, med mindre boligen faller under en av unntaksreglene. (Feks fritidsboliger og boliger under en viss størrelse)
En stor del av isolasjonsevnen kommer jo ut av tettheten. Jeg er noe usikker på hvor tett man får skyvefeltet til å lukke mot karmen.
Norske moderne vinduer (toppsving, sikkerhetsvinduer og sidehengslete med espagnolett har normalt flere låsepunkter som ser til at vinduet får tettest mulige mulig.
Hvordan låsemekanismen ser ut på et Engelskt vindu vet jeg faktisk ikke.
Sorry, jeg rotet med hva som er typiske U-verdier her og der.
For golv og vegger er kravene langt lavere U-verdier - men det er vel fordi det er mulig å oppnå.