Problemet er at han da må ha helsveiset bur og har ikke stor nok bil til et i den størrelsen . HVordan da kunne få det hjem Også må jeg kunne få det inn døra hjemme
Hva i all verden slags beist av en hund er det du har? Jeg hadde selv en velvoksen St.Bernhard, og bil-buret hans var det ikke noe problem med å få inn gjennom dørene.
Dit jeg gikk, http://www.tronderburet.no/ (dengang het det Torvik Blikkenslager) måler opp bilen din og lager så stort bur som du har plass til. Jeg har bare godt å si om buret. Det samme gjelder hundrevis av andre hundeeier - burene til Torvik ser du "overalt" i Trøndelag, og ikke sjelden i andre deler av landet. Prisen var ikke avskrekkende da jeg kjøpte - men det er tjuefem år siden, så hva jeg betalte er lite relevant i dag.
Min store fordel er at jeg kunne dra over på andre siden av byen for å få tak i buret. Må du kjøre hundrevis av kilometer for å få målt opp plassen i bilen, og det samme på nytt for å hente buret, blir det upraktisk. (Om du da ikke bor i Sør-Norge, og tar en sommerferie til Nord-Norge der du bestiller buret når du passerer Trondheim på vei nordover og henter det på vel sørover...)
Strengt tatt synes jeg det er litt synd å stenge hunden inne i buret mer eller mindre på heldøgnsbasis (utenom foring og luftetur) - hvis han skraper når du er ute, kan han like gjerne gjøre det når du er i kjelleren, eller har stengt døra til kjøkkenet for å lage mat i fred, eller .... Hunden er et familiemedlem som skal være med på alle familiens aktiviteter, rusle rundt i huset, ligge foran peisen, eller ved siden av bordet når vil spiser (men ikke bli foret med 'godsaker' ).
Får jeg lov til å gjette på at du ikke er særlig flink til å klippe neglene til hunden? Det er vel klørne han bruker når han skraper opp dørene, vil jeg anta. Hvis neglene klippes så korte at du ikke hører klikketi-klikk når han går over govet, han går bare på tåputene, da har han ikke mye klør å skrape opp dørene med. Synes du det er vanskelig å klippe klørne, kan du selvsagt få en veterinær til å gjøre det, men det bør gjøres ofte - jeg gjorde det ukentlig. Neglen har en nerve som du absolutt ikke bør klippe, men klipper du nesten inntil den, vil den gradvis trekke seg tilbake, så du kan klippe ørlie granne mer for hver gang, og etter en stund er hunden "avvæpnet". Noen runder også kantene med fint sandpapir; da blir det enda mindre å skrape med, men jeg klarte meg med klippingen.
Jeg opplevde riktignok å få både en dørstokk og en tretrapp ganske stygt skamfert - men det problemet gikk over etter at valpetennene var borte og de voksne tennene på plass. Jeg kan liksom ikke forestille meg at en hund klarer å gnage seg inn i en plan dørflate med tennene!
Problemet er at han da må ha helsveiset bur og har ikke stor nok bil til et i den størrelsen . HVordan da kunne få det hjem Også må jeg kunne få det inn døra hjemme
Hva i all verden slags beist av en hund er det du har? Jeg hadde selv en velvoksen St.Bernhard, og bil-buret hans var det ikke noe problem med å få inn gjennom dørene.
Dit jeg gikk, http://www.tronderburet.no/ (dengang het det Torvik Blikkenslager) måler opp bilen din og lager så stort bur som du har plass til. Jeg har bare godt å si om buret. Det samme gjelder hundrevis av andre hundeeier - burene til Torvik ser du "overalt" i Trøndelag, og ikke sjelden i andre deler av landet. Prisen var ikke avskrekkende da jeg kjøpte - men det er tjuefem år siden, så hva jeg betalte er lite relevant i dag.
Min store fordel er at jeg kunne dra over på andre siden av byen for å få tak i buret. Må du kjøre hundrevis av kilometer for å få målt opp plassen i bilen, og det samme på nytt for å hente buret, blir det upraktisk. (Om du da ikke bor i Sør-Norge, og tar en sommerferie til Nord-Norge der du bestiller buret når du passerer Trondheim på vei nordover og henter det på vel sørover...)
Strengt tatt synes jeg det er litt synd å stenge hunden inne i buret mer eller mindre på heldøgnsbasis (utenom foring og luftetur) - hvis han skraper når du er ute, kan han like gjerne gjøre det når du er i kjelleren, eller har stengt døra til kjøkkenet for å lage mat i fred, eller .... Hunden er et familiemedlem som skal være med på alle familiens aktiviteter, rusle rundt i huset, ligge foran peisen, eller ved siden av bordet når vil spiser (men ikke bli foret med 'godsaker' ).
Får jeg lov til å gjette på at du ikke er særlig flink til å klippe neglene til hunden? Det er vel klørne han bruker når han skraper opp dørene, vil jeg anta. Hvis neglene klippes så korte at du ikke hører klikketi-klikk når han går over govet, han går bare på tåputene, da har han ikke mye klør å skrape opp dørene med. Synes du det er vanskelig å klippe klørne, kan du selvsagt få en veterinær til å gjøre det, men det bør gjøres ofte - jeg gjorde det ukentlig. Neglen har en nerve som du absolutt ikke bør klippe, men klipper du nesten inntil den, vil den gradvis trekke seg tilbake, så du kan klippe ørlie granne mer for hver gang, og etter en stund er hunden "avvæpnet". Noen runder også kantene med fint sandpapir; da blir det enda mindre å skrape med, men jeg klarte meg med klippingen.
Jeg opplevde riktignok å få både en dørstokk og en tretrapp ganske stygt skamfert - men det problemet gikk over etter at valpetennene var borte og de voksne tennene på plass. Jeg kan liksom ikke forestille meg at en hund klarer å gnage seg inn i en plan dørflate med tennene!
Bur inne vil jeg ha mye større enn bilburet siden innelivet betyr å ligge i bur 9,5 timer om dagen x 5 Og siden fyren tar og lukker opp endel bur så må det helsveises med ekstra beskyttelse og være så romslig at han får beveget seg godt uten å komme borti sidene for han bruker sin egen vekt får å åpne det han har
Det er en korthåret vorstehhund som kan finne på å kjede seg. Men for det meste ligger og snorker mens mor er vekk. Trenger da noe som kan beskytte dørene siden han finner på å lukke dem opp. Buret som er sammenleggbart ligger han og snorker i til han kjeder seg, da er det ta tak med tenna og vridning med kroppen så åpner han buret med enkelhet. Satte på strips og klipte dem helt inntil. JA inntil hunden fant ut at jo dem måtte bort for å kunne åpne buret igjen hehe. Så bur er ingen løsning. Noen mente han skulle ha seperasjonsangst. Men alt tyder på det motsatte at det er helt greit at mor reiser i fra han. Ikke alltid han er viken når jeg reiser en gang. Han våkner når tiden er inne får luftet seg går og spiser også går han i stolen og snorker og det gjør han som oftest når jeg går også. Men i løpet av den tiden han er hjemme så lukker han opp døra til gangen. Forlater og kommer hjem til en hund som er rolig. Men har ikke lyst til å få skrapt opp dørene som er nye. Derfor en beskyttelse. De amrikanske klinkene tror jeg han bare ville brukt munnen på i steden. Har måtte putte mat og godbiter i fordunk i skapet for ellers fikser han å åpne den også og da må han bruke tennene. Så derfor noe som kan beskytte døra så den ikke blir full av merker hadde vært fint å finne. Selv har jeg tenkt på plexiglass som jeg vet ejg kan få ned i 2 mm tykkelse. Men tenke ut en fin måte å få det festet. Håper dobbelsidig teip rett plassert eller noen fine skruer kan fikse det
Et bil-bur til en vorster ville være mye mindre enn til min St.Berhard, og når du skriver at du vil ha noe "mye større" innendørs har jeg en følelse av at du ønsker deg noe i retning av en "innendørs løpegård" til hunden. Det kan du uansett ikke gi ham i et bur. Et bur er et fengsel; en fange på glattcelle har ikke større frihet selv om glattcella utvides fra to til åtte kvadratmeter.
I mitt tilfelle kunne jeg gitt hundene mere plass, om jeg ønsket: Jeg har et gjesterom rett innenfor hoveddøra, med utgang til vindfanget. Det kunne hunden(e) fått disponere på dagtid, om jeg hadde hatt et slikt behiov. Om den døra ble oppskrapet, ville det ikke gjøre allverdens. Har du ikke noen slik mulighet? Istedetfor å gi hunden et bur, gi den et helt rom?
Jeg er likevel usikker på om det ville bety mye. Skraping på dører (og bjeffing, som er en annen måte å reagere på) er ikke uttrykk for at "Jeg vi ha større plass å kjede meg på!" - det er uttrykk for at "Jeg kjeder meg, kjeder meg, kjeder meg!" Da er det egentlig ingen forskjell på det trange bil-buret og et helt rom. Eller mange rom, for den saks skyld. Hvis den eneste "fornuftige" og meningsfylte aktiviteten er å slumre til eieren kommer hjem, kan den like gjerne foregå i et bil-bur som i et stort rom. Eller flere rom.
For å nevne en egen opplevelse: Vi fikk smidd et hundebur til bilen før en lang bilferie. Hunden hadde litt vanskelig for å akseptere det, følte seg litt "deportert". Men da han ved en rast under bilferien måtte få en irettesettelse, bøyde han nakken og gikk småsnurt tilbake til buret sitt og la seg der, "Jeg kan bare legge meg her, jeg, så kan dere andre ha det så bra!" - da visste vi med sikkerhet at han hadde akseptert buret som sitt hjem, som sitt trygge tilfluktssted.
Jeg har litt inntrykk av at du har forhåndsbestemt deg for at hunden skal ha adgang til diverse dører som den kan skrape opp. Men kommer jeg til et hjem der det er limt på pleksiglass-plater på dørene for å holde dem pene, vil jeg synes det er stygt! Kanskje du bør tenke helt på nytt i måten du angriper problemet. (Og i den nytenkingen: Ikke glem bort negleklippingen!)
Kanskje litt på siden (ikke så mye!) tar jeg med nok en historie fra eget hundehold:
Andre etasje, soveromsavdelingen, var absolutt 'off limits' for hundene, og de respekterte det. En gang da det tilfeldigvis falt seg slik at hele 'menneskefamilien' hadde aktiviteter ovenpå kom 'gamlefar' nærmest krypende opp trappa. Uansett hvor underdaning han virket fikk han en usedvanlig grov verbal overhaling om å komme seg ned! Han krøp til siden, og det var da vi oppdaget at det slett ikke var frisk luft i huset... Han hadde blitt syk, fått diarée, og kom krypende opp til oss for å be om hjelp, for å si i fra at noe var galt!
Rett nok var det klatter av avføring i hele gangen og vindfanget, men når man er syk hund og ikke får hjelp, da blir det sånn! Vi mennesker følte ekstremt dårlig samvittighet for å ha neglisjert ham (antagelig hadde han gjort flere forsøk på å få vår oppmerksomhet som vi hadde overhørt), og den oppmerksomheten og omsorgen han fikk resten av dagen var på et nivå egnet til å kompensere for våre menneskelige synder...
Et bur er ikke noe liv for en vorsteher, nei - bare for transportetapper.
Jeg vet ikke hva slags dører du har, men det er veldig mange dørblader som gis bort på Finn. Om du har standardhengsler, kan du skifte ut med noen som doggy bare kan krafse på noen dager til de er ødelagt og han er lei.
Et bur er ikke noe liv for en vorsteher, nei - bare for transportetapper.
Jeg vet ikke hva slags dører du har, men det er veldig mange dørblader som gis bort på Finn. Om du har standardhengsler, kan du skifte ut med noen som doggy bare kan krafse på noen dager til de er ødelagt og han er lei.
Lei hehe det er da en vorsteh har dem bestemt seg for noe blir den ikke fort leie. Det som er hele kjelleren har helt nye dører og hadde tenkt meg et rom der som hunderom men det er tre dører der jeg gjerne vil beskytte. Han har tidligere ligget i bur. Det lukte han opp, Jeg satte på strips han fant ut at disse var det bare å tygge over så gikk han ut av buret når han ville. Jeg håper på å kunne ha han i en hundegård men vi får øve der å, for jeg må lage stengsler over tak hehe. Ja dem finner ut av ting når dem bestemmer seg fr å løse den utfordringen. Men siden jeg jobber skift så hadde det vært greit å kunne ha han inne uten at det blir så varmt
Er problemet at hunden legger labben på dørhåndtaket for å åpne døren?
Hva med å skifte dørhåndtak til amerikansk stil?
-Joe
Hva i all verden slags beist av en hund er det du har? Jeg hadde selv en velvoksen St.Bernhard, og bil-buret hans var det ikke noe problem med å få inn gjennom dørene.
Dit jeg gikk, http://www.tronderburet.no/ (dengang het det Torvik Blikkenslager) måler opp bilen din og lager så stort bur som du har plass til. Jeg har bare godt å si om buret. Det samme gjelder hundrevis av andre hundeeier - burene til Torvik ser du "overalt" i Trøndelag, og ikke sjelden i andre deler av landet. Prisen var ikke avskrekkende da jeg kjøpte - men det er tjuefem år siden, så hva jeg betalte er lite relevant i dag.
Min store fordel er at jeg kunne dra over på andre siden av byen for å få tak i buret. Må du kjøre hundrevis av kilometer for å få målt opp plassen i bilen, og det samme på nytt for å hente buret, blir det upraktisk. (Om du da ikke bor i Sør-Norge, og tar en sommerferie til Nord-Norge der du bestiller buret når du passerer Trondheim på vei nordover og henter det på vel sørover...)
Strengt tatt synes jeg det er litt synd å stenge hunden inne i buret mer eller mindre på heldøgnsbasis (utenom foring og luftetur) - hvis han skraper når du er ute, kan han like gjerne gjøre det når du er i kjelleren, eller har stengt døra til kjøkkenet for å lage mat i fred, eller .... Hunden er et familiemedlem som skal være med på alle familiens aktiviteter, rusle rundt i huset, ligge foran peisen, eller ved siden av bordet når vil spiser (men ikke bli foret med 'godsaker'
Får jeg lov til å gjette på at du ikke er særlig flink til å klippe neglene til hunden? Det er vel klørne han bruker når han skraper opp dørene, vil jeg anta. Hvis neglene klippes så korte at du ikke hører klikketi-klikk når han går over govet, han går bare på tåputene, da har han ikke mye klør å skrape opp dørene med. Synes du det er vanskelig å klippe klørne, kan du selvsagt få en veterinær til å gjøre det, men det bør gjøres ofte - jeg gjorde det ukentlig. Neglen har en nerve som du absolutt ikke bør klippe, men klipper du nesten inntil den, vil den gradvis trekke seg tilbake, så du kan klippe ørlie granne mer for hver gang, og etter en stund er hunden "avvæpnet". Noen runder også kantene med fint sandpapir; da blir det enda mindre å skrape med, men jeg klarte meg med klippingen.
Jeg opplevde riktignok å få både en dørstokk og en tretrapp ganske stygt skamfert - men det problemet gikk over etter at valpetennene var borte og de voksne tennene på plass. Jeg kan liksom ikke forestille meg at en hund klarer å gnage seg inn i en plan dørflate med tennene!
Bur inne vil jeg ha mye større enn bilburet siden innelivet betyr å ligge i bur 9,5 timer om dagen x 5 Og siden fyren tar og lukker opp endel bur så må det helsveises med ekstra beskyttelse og være så romslig at han får beveget seg godt uten å komme borti sidene for han bruker sin egen vekt får å åpne det han har
Buret som er sammenleggbart ligger han og snorker i til han kjeder seg, da er det ta tak med tenna og vridning med kroppen så åpner han buret med enkelhet. Satte på strips og klipte dem helt inntil. JA inntil hunden fant ut at jo dem måtte bort for å kunne åpne buret igjen hehe. Så bur er ingen løsning.
Noen mente han skulle ha seperasjonsangst. Men alt tyder på det motsatte at det er helt greit at mor reiser i fra han. Ikke alltid han er viken når jeg reiser en gang. Han våkner når tiden er inne får luftet seg går og spiser også går han i stolen og snorker og det gjør han som oftest når jeg går også. Men i løpet av den tiden han er hjemme så lukker han opp døra til gangen. Forlater og kommer hjem til en hund som er rolig.
Men har ikke lyst til å få skrapt opp dørene som er nye. Derfor en beskyttelse. De amrikanske klinkene tror jeg han bare ville brukt munnen på i steden. Har måtte putte mat og godbiter i fordunk i skapet for ellers fikser han å åpne den også og da må han bruke tennene. Så derfor noe som kan beskytte døra så den ikke blir full av merker hadde vært fint å finne. Selv har jeg tenkt på plexiglass som jeg vet ejg kan få ned i 2 mm tykkelse. Men tenke ut en fin måte å få det festet. Håper dobbelsidig teip rett plassert eller noen fine skruer kan fikse det
I mitt tilfelle kunne jeg gitt hundene mere plass, om jeg ønsket: Jeg har et gjesterom rett innenfor hoveddøra, med utgang til vindfanget. Det kunne hunden(e) fått disponere på dagtid, om jeg hadde hatt et slikt behiov. Om den døra ble oppskrapet, ville det ikke gjøre allverdens. Har du ikke noen slik mulighet? Istedetfor å gi hunden et bur, gi den et helt rom?
Jeg er likevel usikker på om det ville bety mye. Skraping på dører (og bjeffing, som er en annen måte å reagere på) er ikke uttrykk for at "Jeg vi ha større plass å kjede meg på!" - det er uttrykk for at "Jeg kjeder meg, kjeder meg, kjeder meg!" Da er det egentlig ingen forskjell på det trange bil-buret og et helt rom. Eller mange rom, for den saks skyld. Hvis den eneste "fornuftige" og meningsfylte aktiviteten er å slumre til eieren kommer hjem, kan den like gjerne foregå i et bil-bur som i et stort rom. Eller flere rom.
For å nevne en egen opplevelse: Vi fikk smidd et hundebur til bilen før en lang bilferie. Hunden hadde litt vanskelig for å akseptere det, følte seg litt "deportert". Men da han ved en rast under bilferien måtte få en irettesettelse, bøyde han nakken og gikk småsnurt tilbake til buret sitt og la seg der, "Jeg kan bare legge meg her, jeg, så kan dere andre ha det så bra!" - da visste vi med sikkerhet at han hadde akseptert buret som sitt hjem, som sitt trygge tilfluktssted.
Jeg har litt inntrykk av at du har forhåndsbestemt deg for at hunden skal ha adgang til diverse dører som den kan skrape opp. Men kommer jeg til et hjem der det er limt på pleksiglass-plater på dørene for å holde dem pene, vil jeg synes det er stygt! Kanskje du bør tenke helt på nytt i måten du angriper problemet. (Og i den nytenkingen: Ikke glem bort negleklippingen!)
Kanskje litt på siden (ikke så mye!) tar jeg med nok en historie fra eget hundehold:
Andre etasje, soveromsavdelingen, var absolutt 'off limits' for hundene, og de respekterte det. En gang da det tilfeldigvis falt seg slik at hele 'menneskefamilien' hadde aktiviteter ovenpå kom 'gamlefar' nærmest krypende opp trappa. Uansett hvor underdaning han virket fikk han en usedvanlig grov verbal overhaling om å komme seg ned! Han krøp til siden, og det var da vi oppdaget at det slett ikke var frisk luft i huset... Han hadde blitt syk, fått diarée, og kom krypende opp til oss for å be om hjelp, for å si i fra at noe var galt!
Rett nok var det klatter av avføring i hele gangen og vindfanget, men når man er syk hund og ikke får hjelp, da blir det sånn! Vi mennesker følte ekstremt dårlig samvittighet for å ha neglisjert ham (antagelig hadde han gjort flere forsøk på å få vår oppmerksomhet som vi hadde overhørt), og den oppmerksomheten og omsorgen han fikk resten av dagen var på et nivå egnet til å kompensere for våre menneskelige synder...
Jeg vet ikke hva slags dører du har, men det er veldig mange dørblader som gis bort på Finn. Om du har standardhengsler, kan du skifte ut med noen som doggy bare kan krafse på noen dager til de er ødelagt og han er lei.
Lei hehe det er da en vorsteh har dem bestemt seg for noe blir den ikke fort leie. Det som er hele kjelleren har helt nye dører og hadde tenkt meg et rom der som hunderom men det er tre dører der jeg gjerne vil beskytte. Han har tidligere ligget i bur. Det lukte han opp, Jeg satte på strips han fant ut at disse var det bare å tygge over så gikk han ut av buret når han ville. Jeg håper på å kunne ha han i en hundegård men vi får øve der å, for jeg må lage stengsler over tak hehe. Ja dem finner ut av ting når dem bestemmer seg fr å løse den utfordringen. Men siden jeg jobber skift så hadde det vært greit å kunne ha han inne uten at det blir så varmt