651
9
2
Dusjsystem / armatur og sparedyse?
27
0
Sitter og ser på ulike dusjsystem og hånddusjer da jeg ikke er så fornøyd med det vi har i dag, men ser det er så mange som har eco-merking og skal være sparedusjer osv..
Hva er egentlig vanlig vanngjennomstrømning per minutt (liter/min) dersom man har sparedyse og hva er vanlig uten? Er det slik at alle de hånddusjer osv som har en liten verdi for liter/min har en sparedyse i seg som man kan fjerne for å komme til normalverdi? I så fall trenger jeg kanskje ikke bytte hånddusj, men bare ta ut dysa.
Gjelder det samme som armaturer, at man kan fjerne dysa selv?
Hva er egentlig vanlig vanngjennomstrømning per minutt (liter/min) dersom man har sparedyse og hva er vanlig uten? Er det slik at alle de hånddusjer osv som har en liten verdi for liter/min har en sparedyse i seg som man kan fjerne for å komme til normalverdi? I så fall trenger jeg kanskje ikke bytte hånddusj, men bare ta ut dysa.
Gjelder det samme som armaturer, at man kan fjerne dysa selv?
Når målet er å bruke mye varmtvann så er det vel dusjhode type «rain shower” du bør se etter. Lykke til med varmtvannskostnaden ...
Det avhenger også mye av vannforbruket ditt og hvordan kommunen fordeler vannavgiften mellom fastledd og volumavhengig. Jeg har svært lavt vannforbruk, og Trondheim har ganske høyt fastledd, så for meg koster en kubikkmeter vann rundt 70 kr, elektrisk oppvarming rundt 30 kr. VP-oppvarming vil koste under en tier, når jeg får det i drift - 12% for oppvarmingen, 88% for vannet.
Forøvrig liker jeg ikke å ha høyt trykk i dusjen, så jeg skrur ned til 5-6 l/min (men gjerne ganske varmt). Jeg har flere steder sett angitt at sparedusjer bruker 6-12 l/min - det avhenger både av personlige preferanser og hvordan vannet spres. Jeg har vært borti dusjhoder som nærmest forstøver vannet; du kjenner det ikke som stråler eller dråper, men nesten som en overmettet tåke. (Skrur du opp trykket, blir det til tynne skarpe nåler, så det gjør du ikke!) Mitt dusjhode er ikke så ekstremt!
Her er det mange Cheap Charlies.
Mann bør unne seg litt luxus og velvære i hverdagen.
Selv har jeg utviklet er system for karbad hvor komforten, sett med mine øyne, er god (nok) og med minimering av vannforbruket. Litt spagat
Avhenger av hvilken pris man vil vurdere. Det tilsvarer helt om man vil ta med investeringen, f.eks. i kjøp av vann-vann-varmepumpe mot luft-luft varmepumpe: Betyr kapitalkosten noe i regnestykket? Eller på strømmen: Fastleddet der er også tapt før du slår på bryteren.
Fastleddet på vannet svarer til kapitalkosten i kommunens investeringer til et distribusjonssystem for vann. Du kan eventuelt argumentere med at ved oppvarming med varmepumpe bør du ta med kapitalkosten for varmepumpa. Men skal du da også ta med tilknytningsavgiften for vann, og for strømmen? Kanskje det er riktig dersom du skal bygge nytt og det å gå fullstendig off-grid er mulighet. Flytter du inn i et brukt hus, som har varmepumpe allerede, skal du regne noen kapitalkost på den? Eller gjelder det bare hvis du bestemmer deg for å installere VP før du flytter inn, evt. etter at du har flyttet inn? Bare gjør det helt klart hva du tar med og hva du ikke tar med.
Hvis du ikke tar med fastleddet for vannavgiften, må du også utelate fastleddet for strømmen, når du bruker ren elektrisk oppvarming (eller for strømmen til VPen) - du kan ikke regne pris pr kWt strøm som strømregning/toalforbruk.
Det som går ut av lommeboka er totalbeløpet for vann, totalbeløpet for strøm. For folk flest er det det månedlige eller kvartalsvise beløpet som betyr noe, uansett hvordan det er fordelt mellom kapitalkost og marginalkost. Engangs-kaptialkost (fra tilknytningsavgift til VP-kjøp) er man ferdig med, renter og avdrag på et lån er i en annenn klasse. Om man vil splitte opp i enkelt-komponenter for retoriske formål bør man være sikker på å sammenligne epler med epler og appelsiner med appelsiner. Kjøper du et hus som allerede har VP, bør du kanskje regne en del av hus-lånet som kaptialkost for VPen - det avhenger av hva du vil oppnå med retorikken.
Uansett: Hovedpoenget mitt var at folk flest er svært lite bevisst prisen på vannet. Enten du regner strøm og vann med eller uten fastledd, utgjør vannprisen en mye større andel enn hva folk flest tror.
Gitt at huset har innlagt el og vann og vi diskuterer én dusj mer. Da er det el-forbruket/vannforbruket for denne ene mer, som er av interesse.
En kan gjerne diskutere om en ved kapitalinnsats kan finne løsninger som i totalregnskapet kan redusere kostnadene, men å trekke inn fastavgiften for vann i en diskusjon om sparedusj mener jeg blir litt på siden.
Du har dog et vesentlig poeng, en bør se på både el og vann når en vurderer en dusj mer. Vannkosten er ofte høyere enn en regner med og blir lett oversett.
Når du betaler de kommunale avgiftene, betaler du det samlet, ikke for hver enkelt dusj - så der er snørr og barter blandet sammen enten du vil eller ikke. Det er det folk opplever som hva det koster.
Spotpris for strøm sist uke var 37,5 moms = 46,8 øre/kWt i snitt. Nettleie Trønderenergi 42,9 øre/kWt = 89,7 øre/kWt. Direkte elektrisk oppvarming 30 grader til dusjtemperatur, 30 kWt/kbm, gir en strømkostnad på 26,91 kr/kbm.
I Trondheim koster vann/avløp 28,55 kr/kbm, dvs. litt over strømprisen sist uke (for 30 graders direkte elektrisk oppvarming).
Føste uke i juni kostet strømmen 70,2 øre/kWt, 21,07 kr for 30 kWt. Dvs. vannet kostet 35% mer enn strømmen.
Har du varmepumpe med COP=3 (det er ganske konservativt!) bruker du tredelen så mye strøm, kostnad 7 kr/kbm første uke i juni. Vann/avløp kkoster det samme hele året gjennom, og blir da fire ganger så dyrt som oppvarmingen (med VP), 80% av dusj-kostnaden. 20% er til oppvarmingen.
Her beregnet kun på marginalkosten, både for vann og strøm, etter Trondheims-satser.