Er det tørt nok nå? (Oslofjorden ... vært opphold lenge, men det er jo absolutt fuktighet - ikke relativ - som er årsak til at folk maler om våren?)
Gjør den noen skade oppå gamle dekkbeis-rester?
Klar, ikke pigmentert?
Story-oppdatering: Så jeg tok med meg slipemus og kjøpte en malingskrape (i tillegg til den jeg har, men ikke fant ...) - og her kommer det til å måtte strippes ned. Jeg tror ikke jeg orker, men om jeg får ånden over meg, blir det kanskje kjøpt inn båndsliper i morgen ettermiddag. Og grunnet på mandag.
Og en ting til: Jeg skal mette endeveden under, selv om den ikke er i kontakt med noe på bakken? Jeg spør først ... for alle andre flater blir jo lukket, så er eneste flaten der veden kan tørke - men regn ender jo de pga tyngdeloven, så jeg gikk egentlig ut fra at det er vesentlig å få forseglet?
Prøver båndsliper nå. Rapporterer tilbake over helgen.
Ja endeveden SKAL tettes med visir og beis/maling etter leverandørens oppskrift. Tre suger spesielt mye vann fra endeflater og kan med letthet trekke vann 10-20cm opp i panelen som da kan flasse eller råtne
Takk. Da blir det tett på alle seks kanter. Håper det ikke er fukt i, som vil ut. Det virker jo knusktørt, men så var det det med absolutt vs relativ fuktighet ...
Men jeg merker at den gamle beisen sitter godt i endeveden, så den trenger ikke skrapes vekk. Ergo, ingen grunning der heller, jeg grunner bare bart treverk.
På tide å gi litt tilbakemelding på rådene her. Det fungerte ikke helt som planlagt, men nå er det slipt og skrapt og grunnet.
Slipemusa (Blakk & Drekker fra tidlig 2000-tall): Jeg skulle antakelig ha holdt meg til denne! (+) Siden den vibrerer sideveis, så føk løs maling av i store flak. Og fra kanten av dette kunne jeg enten skrape eller slipe litt hissigere. (+) Kommer til der båndsliperen ikke gjør det. Skjønt, ikke på sidekant av bordene (-) Litt langsom jobb. Og man blir jo kake i hånda av en sånn vibrerende sak (bra mot stølheten etter børstinga, neppe bra med den overdosen det kunne ha blitt).
Båndsliper (fra Clas Ohlson, 75 mm bredde): Så liten effektivisering at den ikke var verd det. (+) På de bordene som faktisk var plane og der alt måtte fjernes fra solsiden, var det gjort på sekunder per bord. Særlig behagelig der hvor ting satt flekkvis fast og hvor håndskrape ville ha betydd en god del hakking. (?) Det var ikke så mange bord som var plane etter femten års soling. Fortsatt noe mer effektiv enn slipemusa, men ikke like imponerende. (?) Måtte typisk "slipe helt ned for å finne ut om det var nødvendig å slipe ned". Det virket som at musa gav beskjed om hvorvidt jeg måtte ha jobbet mer med bordet - og hvis ikke, ville det ha vært mattet. (?) Ergo: båndsliperen - med 40-papir, i hvert fall - var ikke svaret på spørsmålet jeg opprinnelig stilte: for å spissformulere det, så var den en erstatning for håndskrapa, ikke for stålbørsten. Men spørsmålet jeg stilte var nok ikke det riktige for rekkverket. Jeg er glad jeg ikke begynte å mase før jeg tok bygningen, for da ville det ha blitt fjernet unødvendig mye. (-) Minimal tidsbesparelse, når man tar med de timene jeg brukte på å reise ut og skaffe den. Skjønt, jeg ser i ettertid at jeg nok ville ha trengt ny "nese" på musa hvis jeg skulle ha kjørt den over hele flaten, og da ville jeg ha måttet ut uansett. (-) Costa penga, mer enn to ekstra strøk maling. Ikke noe stort problem for meg, men irritasjonen over å ha brukt penger på en støvsamler som egentlig ikke var riktig verktøy for jobben ... (-) Er et beist, ja! Uvørenhetsmerker i treverket er ikke noe stort problem, når man ser på "netto" mot hvor mye kvister og kvaeperler og andre ujenvheter som ble slipt ned til nydelige pene jevne bord - men når 900 watt slipebeist fikk det for seg at den skulle flytte NybegynnerNils en meter til siden med eller uten stigen han stod på, så gjorde den skapelig gode forsøk. Ett av dem endte i at den fanget strømkabelen sin. Den rakk heldigvis å stoppe omtrent i det gummien ble slitt av, så plastisolasjonen på innsiden var intakt. (-) Selv med avsug ble jeg forvandlet til Hulken. Eller Kermit.
Skrape og børste. De manuelle løsningene. (+) Fortsatt nødvendige verktøy å ha for hånden. (+) Skrapa var faktisk aldeles utmerket for det som man i utgangspunktet skulle ha tatt med vask og børste - der hvor nabotrærne hadde sevjet det ned og det hadde grodd ukjente organismer i sukkerlaken. Det satt så det var et h* å børste, og det var enklere å skrape med seg malinga. (-) Ville ikke ha gjort jobben med bare manuelle verktøy, det var for mye. Med bare manuelle verktøy ville rekkverket antakelig ha tatt mer tid enn hytta. Nå er jeg faktisk møkklei av å ha ferie, og det er ikke noen god følelse. Og Visir skal overmales innen fire uker, yikes. Men ei helg til, så er det ferdig med rekkverket - og dermed gjenstår så lite at neste sommer bør bli en god slaraffen .
I det minste viste båndsliperen meg mye treverk som etter femten år ser helt fornydelig lyst ut, og at det ganske mye mørkere treverket der malinga hadde gitt seg, også var "hel ved". Undres på om båndsliperen på lav hastighet (kanskje med 120-papir?) kan erstatte stålbørste på anneks-veggene.
Du ble advart mot villdyret i båndsliperen, med finere papir så er avvirkning så dårlig at jeg tror ikke det er verdt det. Uten sliperamme så skal det være feldig ille før jeg ville tatt frem båndsliperen. Med beis holder det kanskje med ett strøk ? med maling blir det ofte 2.
Ja, jeg leste advarslene, men det hører jo med når jeg rapporterer tilbake. Klager ikke over annet enn at det var få bord som var så plane at villdyret var supereffektivt. Til sammen tror jeg ikke det sparte noe mer tid enn det som gikk bort i shoppingtur til nærmeste båndsliper. (Jeg ville nok ha gått mer dritlei om jeg skulle ha brukt slipemusa i de ekstra timene, men var det verd den snaue tusenlappen? Nei, med mindre jeg får bruk for den senere. Edit: "den" = beistet, ikke tusenlappen.)
Her er det nok ikke bare snakk om ett strøk annet enn på skyggesiden, for her steeeeker det. Dekkbeis tåler vel ganske mange strøk før det begynner å sprekke opp ... so they say.
Det er det som er fordel med beis og dekkbeis at det er ikke så mye forarbeid som en trenger hvis en følger vedlikeholds intervallet som nok er noe kortere enn for maling. Men jobben med maling er enorm hvis vedlikeholdet har vært forsømt. Det er kun i slike tilfeller jeg ville vurdert båndpusser evt hvis en har mange overganger mellom malt og umalt. Når vedlikeholdet er forsømt så vil en med maling få flekker som er OK og flekker hvor det meste slipper. Da får en masse overganger samt at en del av flekkene nok har begynt å slippe og kanskje vil flasse av om et år eller to selv med ny maling oppå. Brukte mange dager med båndpusser på en vegg hvor en kanskje normalt ville byttet kledning når det så slik ut men så var det ikke noe penger til det noe sted (ikke bolighus). Etter grundig behandling ble iallefall resultatet pent og det har holdt. Det var kanter og smale underliggere som måtte skrapes for hånd til slutt.
Oppdatering: jeg går tilbake på det jeg skrev om "jeg kunne ha holdt meg til slipemusa", for det holdt ikke stikk på "neste" type flate. Det var ikke trykkimpregnert, ikke like hardt (nevnte rekkverk var "hard hvit ved" etter femten år), og ting slapp ikke så enkelt. Så det var "bare tilfeldig" at rekkverket flasset så lett at båndsliperen virket overflødig.
TSt: Det var akkurat dette problemet jeg fikk selv om det var brukt oljedekkbeis for å unngå det. Men på solsteik-siden av det trykkimpregnerte rekkverket, så satt det direkte dårlig og ble stort sett blanket av båndsliperen.
Men nå er den delen av jobben gjort! Solsiden fikk Visir (eller enkelte steder i skyggen: gammel oljedekkbeis som satt) pluss tre strøk oljedekkbeis. Morgensol-baksiden ett strøk mindre. "Budsjettet" på ett nilitersspann ble til nøyaktig to pluss mesteparten av en treliter med Visir. (Og jeg går femti prosent over på veggfargen også ... her males det til det slutter å suge.)
Story-oppdatering:
Så jeg tok med meg slipemus og kjøpte en malingskrape (i tillegg til den jeg har, men ikke fant ...) - og her kommer det til å måtte strippes ned. Jeg tror ikke jeg orker, men om jeg får ånden over meg, blir det kanskje kjøpt inn båndsliper i morgen ettermiddag. Og grunnet på mandag.
250 løpemeter, ønsk meg lykke til ...
Jeg skal mette endeveden under, selv om den ikke er i kontakt med noe på bakken?
Jeg spør først ... for alle andre flater blir jo lukket, så er eneste flaten der veden kan tørke - men regn ender jo de pga tyngdeloven, så jeg gikk egentlig ut fra at det er vesentlig å få forseglet?
Prøver båndsliper nå. Rapporterer tilbake over helgen.
Men jeg merker at den gamle beisen sitter godt i endeveden, så den trenger ikke skrapes vekk. Ergo, ingen grunning der heller, jeg grunner bare bart treverk.
(+) Siden den vibrerer sideveis, så føk løs maling av i store flak. Og fra kanten av dette kunne jeg enten skrape eller slipe litt hissigere.
(+) Kommer til der båndsliperen ikke gjør det. Skjønt, ikke på sidekant av bordene
(-) Litt langsom jobb. Og man blir jo kake i hånda av en sånn vibrerende sak (bra mot stølheten etter børstinga, neppe bra med den overdosen det kunne ha blitt).
(+) På de bordene som faktisk var plane og der alt måtte fjernes fra solsiden, var det gjort på sekunder per bord. Særlig behagelig der hvor ting satt flekkvis fast og hvor håndskrape ville ha betydd en god del hakking.
(?) Det var ikke så mange bord som var plane etter femten års soling. Fortsatt noe mer effektiv enn slipemusa, men ikke like imponerende.
(?) Måtte typisk "slipe helt ned for å finne ut om det var nødvendig å slipe ned". Det virket som at musa gav beskjed om hvorvidt jeg måtte ha jobbet mer med bordet - og hvis ikke, ville det ha vært mattet.
(?) Ergo: båndsliperen - med 40-papir, i hvert fall - var ikke svaret på spørsmålet jeg opprinnelig stilte: for å spissformulere det, så var den en erstatning for håndskrapa, ikke for stålbørsten.
Men spørsmålet jeg stilte var nok ikke det riktige for rekkverket. Jeg er glad jeg ikke begynte å mase før jeg tok bygningen, for da ville det ha blitt fjernet unødvendig mye.
(-) Minimal tidsbesparelse, når man tar med de timene jeg brukte på å reise ut og skaffe den. Skjønt, jeg ser i ettertid at jeg nok ville ha trengt ny "nese" på musa hvis jeg skulle ha kjørt den over hele flaten, og da ville jeg ha måttet ut uansett.
(-) Costa penga, mer enn to ekstra strøk maling. Ikke noe stort problem for meg, men irritasjonen over å ha brukt penger på en støvsamler som egentlig ikke var riktig verktøy for jobben ...
(-) Er et beist, ja! Uvørenhetsmerker i treverket er ikke noe stort problem, når man ser på "netto" mot hvor mye kvister og kvaeperler og andre ujenvheter som ble slipt ned til nydelige pene jevne bord - men når 900 watt slipebeist fikk det for seg at den skulle flytte NybegynnerNils en meter til siden med eller uten stigen han stod på, så gjorde den skapelig gode forsøk. Ett av dem endte i at den fanget strømkabelen sin. Den rakk heldigvis å stoppe omtrent i det gummien ble slitt av, så plastisolasjonen på innsiden var intakt.
(-) Selv med avsug ble jeg forvandlet til Hulken. Eller Kermit.
(+) Fortsatt nødvendige verktøy å ha for hånden.
(+) Skrapa var faktisk aldeles utmerket for det som man i utgangspunktet skulle ha tatt med vask og børste - der hvor nabotrærne hadde sevjet det ned og det hadde grodd ukjente organismer i sukkerlaken. Det satt så det var et h* å børste, og det var enklere å skrape med seg malinga.
(-) Ville ikke ha gjort jobben med bare manuelle verktøy, det var for mye. Med bare manuelle verktøy ville rekkverket antakelig ha tatt mer tid enn hytta.
Nå er jeg faktisk møkklei av å ha ferie, og det er ikke noen god følelse. Og Visir skal overmales innen fire uker, yikes. Men ei helg til, så er det ferdig med rekkverket - og dermed gjenstår så lite at neste sommer bør bli en god slaraffen
I det minste viste båndsliperen meg mye treverk som etter femten år ser helt fornydelig lyst ut, og at det ganske mye mørkere treverket der malinga hadde gitt seg, også var "hel ved". Undres på om båndsliperen på lav hastighet (kanskje med 120-papir?) kan erstatte stålbørste på anneks-veggene.
Her er det nok ikke bare snakk om ett strøk annet enn på skyggesiden, for her steeeeker det. Dekkbeis tåler vel ganske mange strøk før det begynner å sprekke opp ... so they say.
TSt: Det var akkurat dette problemet jeg fikk selv om det var brukt oljedekkbeis for å unngå det. Men på solsteik-siden av det trykkimpregnerte rekkverket, så satt det direkte dårlig og ble stort sett blanket av båndsliperen.
Men nå er den delen av jobben gjort!
Solsiden fikk Visir (eller enkelte steder i skyggen: gammel oljedekkbeis som satt) pluss tre strøk oljedekkbeis. Morgensol-baksiden ett strøk mindre. "Budsjettet" på ett nilitersspann ble til nøyaktig to pluss mesteparten av en treliter med Visir. (Og jeg går femti prosent over på veggfargen også ... her males det til det slutter å suge.)