Fetter til min mor driver sagbruk. Han har stålkontroll på alt som har med behandling av trevirke å gjøre, og virker å være populær blant andre som driver sagbruk også. Disse sender nemlig heller sagbladene sine til ham for retting enn til fabrikken, for han gjør en bedre jobb (hørt fra en som var innom med sagblader).
Han har tre ting å si om kledning som man ønsker skal vare lenge:
1. Den skal være stående 2. Gitt 1., så skal rota opp 3. Gitt 1. og 2, så skal kjernen ut
Dersom du gjør alle tre stegene over, så vil plankene ligge med årringene slik at vannet vil renne av dem som vann på ei gås. Settes de opp-ned eller kjernen inn, så vil vann som renner ovenfra trekke inn i årringene og få hjelp av tyngdekraften til å trenge nedover og innover i treverket.
Dropper du ett av disse punktene, kan du likegodt droppe alle. Det har jeg gjordt, for jeg har villmarkspanel, og der må nesten kjernen inn. Nå skar ham dem som 1.75 tommes tykke da, så de tåler litt juling av den grunn.
Ellers anbefaler han å skru kledningen for at ikke bevegelse skal dra ut spikrene over tid, samt å ikke ha høvlet panel om det skal males pga flassing. Og så må du ikke høre på hva alle tømrere lærer idag om at kjernen skal inn på underbord. Dette er noe store industrielle sagbruk har klart å få inn i undervisningen på grunn av at det ikke lar seg gjøre på en enkel måte å høvle det som egentlig er riktig side av bordene. Halvparten vil dermed være høvlet på "gal" side. For å dekke over dette så har de klart å innbille alle at ytterbordene skal bue seg innover, og underbordene skal bue seg utover for å gjøre det tett mellom kledningsbordene. Dette er tull av to årsaker. Dersom begge buer utover, så vil ytterkant på overbord pressees hardere mot underbordet langs kanten, noe som gir tettere kledning enn om et bredt område presses sammen. Den andre årsaken er at to bord som buer mot hverandre vil ligge veldig tett i hele overlappen, eller kanskje til og med danne et lite "rom" der de overlapper. (se vedlegg for illustrasjon) Dette er et utmerket sted for vann å oppholde seg i lang tid. Dersom begge buer samme veg vil det kun være kanten på ytterbordet som rører underbordet, ergo får man bedre lufting og uttørking av kledningen, og den lever lenger. Tegn opp snitt av kledningen som buer som presser mot hverandre med forskjellige overlapp og tenk gjennom hvor press-punktene kommer, hvor vann kan oppholde seg, og hva som virker mest logisk.
Jeg må si at punktene over, og forklaringen han kommer på hvorfor det skal være sånn, virker både vel gjennomtenkt og forbausende lettforståelig og logisk. Jeg innser på en måte at det må være sånn som han sier. Er det noen andre som kan forklare hvorfor det ikke skulle være slik så er jeg svært nyskjerrig.
Fetter til min mor driver sagbruk. Han har stålkontroll på alt som har med behandling av trevirke å gjøre, og virker å være populær blant andre som driver sagbruk også. Disse sender nemlig heller sagbladene sine til ham for retting enn til fabrikken, for han gjør en bedre jobb (hørt fra en som var innom med sagblader).
Han har tre ting å si om kledning som man ønsker skal vare lenge:
1. Den skal være stående 2. Gitt 1., så skal rota opp 3. Gitt 1. og 2, så skal kjernen ut
Dersom du gjør alle tre stegene over, så vil plankene ligge med årringene slik at vannet vil renne av dem som vann på ei gås. Settes de opp-ned eller kjernen inn, så vil vann som renner ovenfra trekke inn i årringene og få hjelp av tyngdekraften til å trenge nedover og innover i treverket.
Dropper du ett av disse punktene, kan du likegodt droppe alle. Det har jeg gjordt, for jeg har villmarkspanel, og der må nesten kjernen inn. Nå skar ham dem som 1.75 tommes tykke da, så de tåler litt juling av den grunn.
Ellers anbefaler han å skru kledningen for at ikke bevegelse skal dra ut spikrene over tid, samt å ikke ha høvlet panel om det skal males pga flassing. Og så må du ikke høre på hva alle tømrere lærer idag om at kjernen skal inn på underbord. Dette er noe store industrielle sagbruk har klart å få inn i undervisningen på grunn av at det ikke lar seg gjøre på en enkel måte å høvle det som egentlig er riktig side av bordene. Halvparten vil dermed være høvlet på "gal" side. For å dekke over dette så har de klart å innbille alle at ytterbordene skal bue seg innover, og underbordene skal bue seg utover for å gjøre det tett mellom kledningsbordene. Dette er tull av to årsaker. Dersom begge buer utover, så vil ytterkant på overbord pressees hardere mot underbordet langs kanten, noe som gir tettere kledning enn om et bredt område presses sammen. Den andre årsaken er at to bord som buer mot hverandre vil ligge veldig tett i hele overlappen, eller kanskje til og med danne et lite "rom" der de overlapper. (se vedlegg for illustrasjon) Dette er et utmerket sted for vann å oppholde seg i lang tid. Dersom begge buer samme veg vil det kun være kanten på ytterbordet som rører underbordet, ergo får man bedre lufting og uttørking av kledningen, og den lever lenger. Tegn opp snitt av kledningen som buer som presser mot hverandre med forskjellige overlapp og tenk gjennom hvor press-punktene kommer, hvor vann kan oppholde seg, og hva som virker mest logisk.
Jeg må si at punktene over, og forklaringen han kommer på hvorfor det skal være sånn, virker både vel gjennomtenkt og forbausende lettforståelig og logisk. Jeg innser på en måte at det må være sånn som han sier. Er det noen andre som kan forklare hvorfor det ikke skulle være slik så er jeg svært nyskjerrig.
-Morgan-
Dette var ikke småtterier...
Ikke rart man velger liggende kledning.
Litt mindre sjanse for å gjøre feil da gitt. ;) ------------------
Alle punkt høres fornuftige ut, og er jo også en forklaring på at man må kunne sine saker for å få lagt stående kledning på en ordentlig måte, og forklarer vel også at antagelig legger mange denne kledningen feil og får problemer pga det.
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Hvordan ser man hvilken side rota er, på en justert kledning? Har aldri opplevd å få kjøpt kledning på rot, eller rettere sagt å få kjøpt rot på kledning. :-\
For å dekke over dette så har de klart å innbille alle at ytterbordene skal bue seg innover, og underbordene skal bue seg utover for å gjøre det tett mellom kledningsbordene. Dette er tull av to årsaker. Dersom begge buer utover, så vil ytterkant på overbord pressees hardere mot underbordet langs kanten, noe som gir tettere kledning enn om et bredt område presses sammen. Den andre årsaken er at to bord som buer mot hverandre vil ligge veldig tett i hele overlappen, eller kanskje til og med danne et lite "rom" der de overlapper.
-Morgan-
Mye fornuftig i din rettledning! Men, er det ikke så at hvis underliggere kuver utover og innover med overliggere så får man klempunkter mot hverandre på bordenes kantside? Slik det er blitt gjort tradisjonelt. Uansett så er vel lufting på kledningens bakside det viktigste med hensyn til fuktighet der.
Forøvrig så var det en interessant beskrivelse du har gitt oss.
Denne kledningen er faktisk 148, men har falsen/frest overgang midt på bordet, slik at kledningsbordet ser ut som det er to stykker.
De er ganse vanlige på funkis boliger og tilsvarende, både stående og liggende. Mener den kledningen ble levert til oss av Partner Tre sist gang vi brukte den, jeg hadde dog ingeting med bestillings prossesen å gjøre, så greier ikke å lete opp flere detaljer enn det på den.
Må behandles forsiktig, da den har en tendens til å sprekke/knekke midt på om den får litt feil belastning.
Signatur
Snekker med erfaring med alt fra nybygg til rehab.
For meg ser dette ut som ny type fals fodi den utvilsomt er mer bratt enn gammel type fals som bare er 28 grader. På bildet ser det ut som falsen kan være 63 grader slik jeg har forstått at ny type fals skal være. Men kan det være litt forvirring rundt begrepene her? Ringte nemlig til byggehandleren som jeg brukte og han kjente ikke til begrepene ny vs gammel fals. Det jeg kaller ny fals sier han ikke er noe nytt. Han sier han hadde det for 15-20 år siden, men har sluttet med det. lagerfører nå kleding med fals som er 28 grader. Han lurer på om jeg er sikker på at det jeg har sett er liggende kledning, og ikke stående kledning som er brukt liggende.....
ok. Det jeg egentli er ute etter er noe ala det som vises i den første posten i denne tråden. Noe med litt moderne minimalistisk look. dvs at avstanden mellom bordene er så kort og skråen så bratt at det egentlig nesten ser ut som det er lagt terassedekke på veggen.
Hmm.. kanskje. men er ikke dette en type spaltekledning som krever en spesiell type vindsperre innenfor? Er usikker på hvordan dette vil fungere i områder med vind og slagregn...
For meg ser dette ut som ny type fals fodi den utvilsomt er mer bratt enn gammel type fals som bare er 28 grader. På bildet ser det ut som falsen kan være 63 grader slik jeg har forstått at ny type fals skal være.
Denne er med ca 60 graders fall og jeg har hørt betegnelsene "dobbelfalset - ny profil" eller "dobbelfalset - ny type". Så "ny" er den likevel ikke, i følge forhandlerne så høres det ut som at det er mer enn 10 år siden den kom. Finnes i 2 varianter etter det jeg vet, med rett eller skrå kant nederst. Det siste anbefales ikke da kanten lett blir skadet av påvirkninger fra vær.
Den viktigste grunnen til at vi valgte denne var mulighet for montering både liggende og stående. Liker også godt hvordan den tar seg ut på veggen :)
Her er en skjermdump fra 2009-prislistene til Optimera:
Signatur
Selvstendig flisespikker og eplenerd. Rehabilitert trefunkis i Bergen.
Med liggende kledning får du det aldri "riktig", for da vil du uansett få årringer som buer inn i kledningen, og dermed samme problematikk. Dette er normalt ikke et problem for folk forventer ikke at kledningen skal stå i hundre år. Gjør du det riktig derimot, så kan nok vanlig furukledning stå i minst 50 år uten maling.
Hvordan ser man hvilken side rota er, på en justert kledning? Har aldri opplevd å få kjøpt kledning på rot, eller rettere sagt å få kjøpt rot på kledning. :-\
Dette kan være vanskelig. Villmarkspanelen er grei, den er tykkest ved rota, men den monteres jo uansett feil. Det er to steg. Først, se på enden av planken og se hvilken vei årringene buer seg. Der finner du også hvilken side av planken som skal inn mot veggen. Når du vet hvilken side som er hvilken, så kan du følge årringene. Dersom du ser på årringene på bredsiden av bordet så vil du på mange bord se at årringene danner en U eller V form om du vil, langs lengden av bordet. Dersom du ser på siden av bordet som er inn mot kjernen av treet, så peker U/V'en mot toppen av treet (om jeg tenker riktig nå). Tømrere før i tiden tok hensyn til dette. Nå tar det vel for lang tid å gjøre slikt. Jeg synes de ekstra minuttene er verd tiden. Huset skal gjerne stå der en stund.
Fra et lite sagbruk kan du regne med at alle materialene ligger samme vei, så du trenger bare å finne riktig på en plank. Fra store industri-sagbruk så vet jeg ikke om det har noe særlig å si hvilken vei de legger stokken.
Mye fornuftig i din rettledning! Men, er det ikke så at hvis underliggere kuver utover og innover med overliggere så får man klempunkter mot hverandre på bordenes kantside? Slik det er blitt gjort tradisjonelt. Uansett så er vel lufting på kledningens bakside det viktigste med hensyn til fuktighet der.
Forøvrig så var det en interessant beskrivelse du har gitt oss.
Hvis du tegner tre buer, begge buer samme veien, som om det er stående kledning, ett overbord og to underbord, så ser du sammenhengen. i dette tilfellet vil det være ett kontaktpunkt mellom bordene, og kraften bordene klemmes mot hverandre med vil sørge for at det er tett. Du vil også se at det av underbordet som er bak overbordet har utmerket god lufting rundt hele, så det tørker fint opp.
Dersom du gjør det andre veien, slik alle ferske (utdannet siste 30 år) tømrere tror det skal gjøres, så snur du buen på underbordet. Tegner du det riktig så vil du se at det nå er to kontaktpunkter mellom underbord og overbord. i praksis skjer det ikke helt perfekt hver gang, men ganske nære i alle fall. Dermed er klemmekraften fordelt på to punkter, noe som naturligvis ikke blir like tett. Du vil også se at den delen av underbordet som er bak overbordet vil nærmest danne et kammer mellom de to kontaktpunktene, hvilket er et utmerket sted for fukt å oppholde seg. Dette sørger for at det blir råte langt fortere enn om det monteres korrekt.
Sist men ikke minst, forsøk å montere et underbord med det jeg hevder er feil side ut, på riktig måte med årringene og retning. Jeg mener da at du både skal ha rota opp (slik at nederste del av materialene ikke suger til seg vann og trekker det oppover i treverket), ha årringene i en retning som gjør at de dekker over hverandre og vann ikke følger årringen inn i treverket. Det lar seg ikke gjøre. Du får kun alle disse tre fordelene dersom du monterer det med rota opp og kjernen inn.
Han har tre ting å si om kledning som man ønsker skal vare lenge:
1. Den skal være stående
2. Gitt 1., så skal rota opp
3. Gitt 1. og 2, så skal kjernen ut
Dersom du gjør alle tre stegene over, så vil plankene ligge med årringene slik at vannet vil renne av dem som vann på ei gås. Settes de opp-ned eller kjernen inn, så vil vann som renner ovenfra trekke inn i årringene og få hjelp av tyngdekraften til å trenge nedover og innover i treverket.
Dropper du ett av disse punktene, kan du likegodt droppe alle. Det har jeg gjordt, for jeg har villmarkspanel, og der må nesten kjernen inn. Nå skar ham dem som 1.75 tommes tykke da, så de tåler litt juling av den grunn.
Ellers anbefaler han å skru kledningen for at ikke bevegelse skal dra ut spikrene over tid, samt å ikke ha høvlet panel om det skal males pga flassing. Og så må du ikke høre på hva alle tømrere lærer idag om at kjernen skal inn på underbord. Dette er noe store industrielle sagbruk har klart å få inn i undervisningen på grunn av at det ikke lar seg gjøre på en enkel måte å høvle det som egentlig er riktig side av bordene. Halvparten vil dermed være høvlet på "gal" side. For å dekke over dette så har de klart å innbille alle at ytterbordene skal bue seg innover, og underbordene skal bue seg utover for å gjøre det tett mellom kledningsbordene. Dette er tull av to årsaker. Dersom begge buer utover, så vil ytterkant på overbord pressees hardere mot underbordet langs kanten, noe som gir tettere kledning enn om et bredt område presses sammen. Den andre årsaken er at to bord som buer mot hverandre vil ligge veldig tett i hele overlappen, eller kanskje til og med danne et lite "rom" der de overlapper. (se vedlegg for illustrasjon) Dette er et utmerket sted for vann å oppholde seg i lang tid. Dersom begge buer samme veg vil det kun være kanten på ytterbordet som rører underbordet, ergo får man bedre lufting og uttørking av kledningen, og den lever lenger. Tegn opp snitt av kledningen som buer som presser mot hverandre med forskjellige overlapp og tenk gjennom hvor press-punktene kommer, hvor vann kan oppholde seg, og hva som virker mest logisk.
Jeg må si at punktene over, og forklaringen han kommer på hvorfor det skal være sånn, virker både vel gjennomtenkt og forbausende lettforståelig og logisk. Jeg innser på en måte at det må være sånn som han sier. Er det noen andre som kan forklare hvorfor det ikke skulle være slik så er jeg svært nyskjerrig.
-Morgan-
Dette var ikke småtterier...
Ikke rart man velger liggende kledning.
Litt mindre sjanse for å gjøre feil da gitt. ;)
------------------
Alle punkt høres fornuftige ut, og er jo også en forklaring på at man må kunne sine saker for å få lagt stående kledning på en ordentlig måte, og forklarer vel også at antagelig legger mange denne kledningen feil og får problemer pga det.
Hvordan ser man hvilken side rota er, på en justert kledning? Har aldri opplevd å få kjøpt kledning på rot, eller rettere sagt å få kjøpt rot på kledning. :-\
Mye fornuftig i din rettledning! Men, er det ikke så at hvis underliggere kuver utover og innover med overliggere så får man klempunkter mot hverandre på bordenes kantside? Slik det er blitt gjort tradisjonelt.
Uansett så er vel lufting på kledningens bakside det viktigste med hensyn til fuktighet der.
Forøvrig så var det en interessant beskrivelse du har gitt oss.
De er ganse vanlige på funkis boliger og tilsvarende, både stående og liggende. Mener den kledningen ble levert til oss av Partner Tre sist gang vi brukte den, jeg hadde dog ingeting med bestillings prossesen å gjøre, så greier ikke å lete opp flere detaljer enn det på den.
Må behandles forsiktig, da den har en tendens til å sprekke/knekke midt på om den får litt feil belastning.
Dette er ny type. Den er bestilt som det og høvlet etter det. Vedlegger noen bilder her for detaljer.
Kan dette http://www.hasas.no/pdf/Fender%20Innstikk-3.pdf være noe for deg?
Denne er med ca 60 graders fall og jeg har hørt betegnelsene "dobbelfalset - ny profil" eller "dobbelfalset - ny type". Så "ny" er den likevel ikke, i følge forhandlerne så høres det ut som at det er mer enn 10 år siden den kom. Finnes i 2 varianter etter det jeg vet, med rett eller skrå kant nederst. Det siste anbefales ikke da kanten lett blir skadet av påvirkninger fra vær.
Den viktigste grunnen til at vi valgte denne var mulighet for montering både liggende og stående. Liker også godt hvordan den tar seg ut på veggen :)
Her er en skjermdump fra 2009-prislistene til Optimera:
Med liggende kledning får du det aldri "riktig", for da vil du uansett få årringer som buer inn i kledningen, og dermed samme problematikk. Dette er normalt ikke et problem for folk forventer ikke at kledningen skal stå i hundre år. Gjør du det riktig derimot, så kan nok vanlig furukledning stå i minst 50 år uten maling.
Forøvrig, se punkt 1. på 3.punkt listen min =)
Dette kan være vanskelig. Villmarkspanelen er grei, den er tykkest ved rota, men den monteres jo uansett feil. Det er to steg. Først, se på enden av planken og se hvilken vei årringene buer seg. Der finner du også hvilken side av planken som skal inn mot veggen. Når du vet hvilken side som er hvilken, så kan du følge årringene. Dersom du ser på årringene på bredsiden av bordet så vil du på mange bord se at årringene danner en U eller V form om du vil, langs lengden av bordet. Dersom du ser på siden av bordet som er inn mot kjernen av treet, så peker U/V'en mot toppen av treet (om jeg tenker riktig nå). Tømrere før i tiden tok hensyn til dette. Nå tar det vel for lang tid å gjøre slikt. Jeg synes de ekstra minuttene er verd tiden. Huset skal gjerne stå der en stund.
Fra et lite sagbruk kan du regne med at alle materialene ligger samme vei, så du trenger bare å finne riktig på en plank. Fra store industri-sagbruk så vet jeg ikke om det har noe særlig å si hvilken vei de legger stokken.
Hvis du tegner tre buer, begge buer samme veien, som om det er stående kledning, ett overbord og to underbord, så ser du sammenhengen. i dette tilfellet vil det være ett kontaktpunkt mellom bordene, og kraften bordene klemmes mot hverandre med vil sørge for at det er tett. Du vil også se at det av underbordet som er bak overbordet har utmerket god lufting rundt hele, så det tørker fint opp.
Dersom du gjør det andre veien, slik alle ferske (utdannet siste 30 år) tømrere tror det skal gjøres, så snur du buen på underbordet. Tegner du det riktig så vil du se at det nå er to kontaktpunkter mellom underbord og overbord. i praksis skjer det ikke helt perfekt hver gang, men ganske nære i alle fall. Dermed er klemmekraften fordelt på to punkter, noe som naturligvis ikke blir like tett. Du vil også se at den delen av underbordet som er bak overbordet vil nærmest danne et kammer mellom de to kontaktpunktene, hvilket er et utmerket sted for fukt å oppholde seg. Dette sørger for at det blir råte langt fortere enn om det monteres korrekt.
Sist men ikke minst, forsøk å montere et underbord med det jeg hevder er feil side ut, på riktig måte med årringene og retning. Jeg mener da at du både skal ha rota opp (slik at nederste del av materialene ikke suger til seg vann og trekker det oppover i treverket), ha årringene i en retning som gjør at de dekker over hverandre og vann ikke følger årringen inn i treverket. Det lar seg ikke gjøre. Du får kun alle disse tre fordelene dersom du monterer det med rota opp og kjernen inn.
-Morgan-