1,015    11    0  

Valg av kledning - beiset kjerneved eller beiset standard trevirke

 3     0
Vi skal bygge hus og funderer nå på valg av kledning og behandling av denne. Vi har hele tiden tenkt at malt eller beiset kjerneved av furu må være et godt og holdbart valg. Entreprenøren mener imidlertid at det ikke er nødvendig å benytte kjerneved dersom vi uansett skal beise huset og at et slikt valg er veldig "råflott". Han mener at det blir like bra med å beiset "standard" furu eller gran og har nesten ikke hørt om noen som beiser kjerneved. Vi kjenner imidlertid mange som har beiset fasade av kjerneved furu. Hva mener dere, er det råflott og unødvendig å velge kjerneved furu hvis man skal beise?

HSt
   #1
 36,582     Lillestrøm kommune     0
Jeg valgte impregnert kledningsbord, tørket fra fabrikk, og beiste 1.strøk før oppsetting

Noen forhandlere kjøper forøvrig denne tørkete kledningen og legger den ut i regnet så den er søkk våt igjen...

Så jeg ville ikke protestere på bedre kvalitet på kledning, men har ikke erfaring med din type
   #2
 1,883     Sandefjord     0
Levetid kledning av malmfuru/kjerneved vs behandlet grankledning: offisielle rapporter fra Treteknisk og SINTEF med flere, beskriver teknisk levetid til å være lik for kledning av malmfuru/kjerneved og tradisjonell, behandlet grankledning: 50-60 år.
Denne levetiden brukes også som typisk levetid i ulike EPD’er for ulike kledninger.
Det er også verdt å merke seg at denne levetiden, 50-60 år, også brukes som typisk levetid for mer eksklusive kledninger som gjerne omtales til å ha lang levetid, være seg impregnerte kledninger eller andre kjemisk/termo modifiserte kledninger.

Så for teknisk levetid, så er det liten/ingen forskjell mellom de ulike kledningene.

Gran vs furu. Der gran har mange, men små kvister, har furu få, men store, kvister. Det gir ulikt utseende på kledningen. Furu gir derfor oftere synlig kvist i kledningen og kvistblødning. Dette ser man ofte på furukledning (ubehandlet eller behandlet) som er mer enn 1-2 år gamle. Gran gir et mer enhetlig utseende med mindre synlig kvist og normalt veldig lite/ingen kvistblødning.

Ut i fra en faglig vurdering og tekniske egenskaper, så støtter jeg din snekker om valget av gran til beiset kledning.
   #3
 612     0
Det er vel en grunn til at furu kjerneved ikke brukes mer enn det gjør? En kjenning som er eier av et stort byggevarehus sa følgende når vi skulle velge kledning til hytte; husk at du ikke får 100% kjerneved. Det er mellom 50 og 80% kjerneved i et kledningsbord. Dvs at det er 20-50% trevirke i hvert eneste bord som ikke er kjerneved. Det hjelper lite med kjerneved når en del av bordet likevel kan gå i "oppløsning".

På bolig valgte vi saktevokst gran fra indre østlandet. Behandlet med grunning, så beiset, så dekkbeis, nå maling. Har stått i 23 år i tøft kystklima uten uten noe som helst råte.
HSt
   #4
 36,582     Lillestrøm kommune     0
Det avhenger av eksponering av kledning

På boligfeltet her er veldig mange i gang med å bytte kledning på gavlveggen, det er bygd rundt ‘87 tror jeg og mangler takfremspring på gavlveggene

   #5
 612     0
Det avhenger av eksponering av kledning



Ja, helt klart
Og en sak til som mange undervurderer, det avhenger faktisk også av husfarge.
Hvite vegger trekker lite varme fra sola, bruker lenger tid på å tørke, og blir mer utsatt for råte. I alle fall i det området jeg bor på sørlandet. Vi har hvite nabohus som skifter kledningsbord stadig vekk.
Om jeg har hvitt hus....nei! Wink
  (trådstarter)
   #6
 3     0
Det avhenger av eksponering av kledning

På boligfeltet her er veldig mange i gang med å bytte kledning på gavlveggen, det er bygd rundt ‘87 tror jeg og mangler takfremspring på gavlveggene


Takk for gode og raske svar!

Hva slags type kledning bytter de fra? Og hva bytter de til? Er det en oppfatning at kjerneved furu egner seg best til vått kystklima, mens gran er mest egnet til tørrere innlandsklima? Eller missforstår jeg?
HSt
   #7
 36,582     Lillestrøm kommune     0
Det er mye liggende kledning her, poenget er vel bare at klima utsatt kledning ikke nødvendigvis holder like lenge som en norm på labben sier.


   #8
 612     0
Er det en oppfatning at kjerneved furu egner seg best til vått kystklima, mens gran er mest egnet til tørrere innlandsklima? Eller missforstår jeg?



Rådene jeg refererte om gran til er kystklima.
Google seintvokst eller tettvokst gran. Dette kan bestilles overalt i landet, selv om du ikke bor i innland.

Når det gjelder kjerneved, husk lenken er ikke sterkere enn det svakest ledd.

Mer kan du lese her:
https://www.arkitektnytt.no/nyheter/skill-100-prosent-mellom-ytved-og-kjerneved
   #9
 1,883     Sandefjord     0

Ref mitt innlegg over, står begge behandlet gran like lenge som kjernekledning av furu og andre kledninger. Det HSt påpeker er mangelen på konstruktiv beskyttelse. Konstruktiv beskyttelse betyr takutspring, hjørnekasser/utvendig belistning som dekker til endeved, kledning som stopper 20-30-40cm over bakken og god lufting. Uten konstruktiv beskyttelse (noe som er veldig vanlig i dag?!?!), vil belastningen på kledningen øke, og da øker sannsynligheten for råte i både gran og furukledning. Og mer værslitt/nedbrutt/sprukket/stygg overflate på kledninger som ikke kan råtne på grunn av råtebehandling.
Jeg mener derfor at mange av husene som bygges i dag uten konstruktiv beskyttelse, vil få behov for bytte av kledning tidligere, enn om huset hadde hatt konstruktiv beskyttelse.

Og ref innlegget til Jonas64, så inneholder kledning av kjerneved også en andel som ikke er kjerneved. I så måte er kledning av (delvis) kjernekledning, også utsatt for råte.
   #10
 3,876     Asker     0
Det er riktig at store takutspring etc er nyttig for levetid. Men så er det andre faktorer som man kanskje selv veier i en annen retning. Skulle man bare tenkt på levetid hadde man ikke lagt flis på bad, og utelukkende brukt kabinett. Men man velger løsninger som er estetikk drevet og svelger kostnaden. Min kledning går type 10cm over terreng, og 0 i overbygg. Jeg vet konsekvensene og har akseptert de, med noe ekstra forhåndsregler.

Er man ute etter maks levetid, er det bare å slå opp i SINTEF Bygg-forsk (hvor man ofte bør kikke uansett)
Signatur