Det siste. Det er snakk om et smarthus som skal selges "på rot", ferdig møblert og med hjemmekino med 2,5 m bredt lerret, treningsrom, hjemmekontor, lyd i alle rom unntatt yttergangen, kjellernedgangen og gangen utenfor soverommene (pluss lyd i begge garasjene og tre forskjellige soner utenfor), HDMI-kabel med tv-skjerrmer på fem soverom, to stuer og kjøkken (som alle kan velge fritt uavehengig av hverandre å vise enten en av to satellittunere, en HDPC og en BluRay-spiller som står i stua), overvåkningskameraer, datastyrt temperaturstyring i alle rommene innenfor 0,5 grader, alt styrbart av nettbrett, mobil og radiofjernkontroller (vanlige IR-fjernkontroller der det ene batteriet er byttet ut med en kombinert RF-sender og batteri som sender til en mottaker i teknisk rom), separate vekkesystemer for alle rommene (tenåringsdatteren: Justin Bieber klokka 06.20, mor i huset: 06.40 med "Concerning Hobbits" fra Ringenes herre, tenåringssønnen: Anal Fistfuck kl. 07.00, når damene er ferdige på badet, far i huset: politisk kvarter klokka 07.45 og THX-symfonien klokka 08 når han må opp for å gå de fire skrittene til kontoret), temperaturalarmer for kjøleskap, kjølerom og fryser med SMS og E-post, ringeklokke med det samme, pluss mulighet for å sende bilde av den som ringer på og så videre.

Så jeg har satt av disse månedene fram til første potensielle salgsforsøk til å rydde opp i en jungel av systemer som har utviklet seg over 15 år. Frontenden (altså det de fleste beboerne/besøkende ser) er tilnærmet perfekt finpusset i den grad at jeg bruker to minutter på å forklare selv svigermor hvordan hun skal slå på nettradio, tv og alt annet med fjernkontrollen, men backenden (altså selve systemet bak) er foreløpig umulig å holde i drift for noen andre enn meg, og jeg hadde ikke tenkt å bli boende i huset som vaktmester!  ;D Derfor forenkler jeg og "idiotsikrer" systemet i størst mulig grad (derav strømpluggene istedenfor bare å slå av og på med en fjernkontroll, der man risikerer at utstyr som blir tatt inn i huset senere kan krasje med signalene), og jeg regner med å bruke en god del timer på å skrive bruksanvisninger. Heldigvis har jeg hukommelse som en ert, så alt av programmering (hovedsakelig EventGhost og Girder) er laget på en sånn måte at det er selvforklarende når man bruker en pc til å logge seg på den virtuelle atuomatiseringsserveren (VMWare) som  kjører på husets hovedserver (hovedsakelig et skall for 5 virtuelle maskiner til forskjellig bruk) og ser på programmene. Men det fysiske må ryddes opp i. 

Følger det med datavaktmester i prospektet?

Det rent datatekniske er bygd opp sånn at man ikke trenger mer enn normale pc-kunnskaper for å holde det ved like. Det krever mer å bygge det ut, men det får de i så fall lære seg selv. Av hensyn til de gangene jeg er bortreist, fins et en "nødknapp" i form av en kode man slår inn på et talltastatur. Det får alle VM-ene til å slå seg av, så flyttes de til en reservepartisjon mens nye VM-er, som hele tiden holdes oppdatert når jeg gjør noe nytt med systemet, kopieres til den SSD-en der VM-ene som kjøres befinner seg, og så stares de. Hele prosessen tar ca. 2-3 minutter, og dermed er systemet som nytt. Det fins en tilsvarende kode hvis det er selve serveren som trøbler, med omstart til en reservepartisjon på samme disken. Det eneste som ikke kan gjøres på den måten, er fysiske feil på pc-en. Men det er jeg ikke særlig redd for. I de nærmere 20 årene jeg har kjørt hjemmeservere, har det aldri skjedd at en pc har blitt ødelagt før den er blitt oppgradert med en ny, noe som har skjedd med 2-4 års mellomrom. Når hvoedsaken er basert på virtuelle maskiner med sikkerhetskopier, skal det veldig mye til for at systemet blir ubrukelig. Mulig jeg bygger en identisk server som kan byttes ut med den som står der, bare for moro skyld...