Jepp, det var det eg tenkte. Har sjekka grundig, all PR ligg kvar for seg, alså aleine og synleg. Er kansje ikkja allverden å hente med å auke til 13A, men den eine kursen er litt i grenseland når det er kaldt ute, for då fyrer eg opp ein ekstra varmeovn.
Trur ikkje det blir aktuelt å bytte PR'en, SÅ viktig er det ikkje... men det er enkelt å bytte i k-røra med 2,5kv. når først allt er opent. Så kan eg jo heller sjå ein gang seinare om det blir bytta PR til 2,5 og sikring til 16A, viss det ikkje går med 13 på det eg har no.
Signatur
Duct tape is like the force. It has a light side, a dark side, and it holds the universe together.
Du kan jo ringe everket for å vøre hva kortsluttningsstrømmene er hos deg, men jeg tviler på at de vil oppgi det.
Faktisk er dette noe de er pålagt å oppgi. F.eks kan man gå inn på Hafslund sine hjemmesider og be om disse tallene, slik jeg gjorde. Etter 1 uke fikk jeg tallene. Typisk vet de ikke hva Ikmin er, det de vet er Ikmax, og så oppgir de Ikmin til 0,5*Ikmax. Av erfaring kan Ikmin være enda mindre faktisk ned til 0,1-0,3 Ikmax, typisk en natt på sommerstid.
Faktisk er dette noe de er pålagt å oppgi. F.eks kan man gå inn på Hafslund sine hjemmesider og be om disse tallene, slik jeg gjorde. Etter 1 uke fikk jeg tallene. Typisk vet de ikke hva Ikmin er, det de vet er Ikmax, og så oppgir de Ikmin til 0,5*Ikmax. Av erfaring kan Ikmin være enda mindre faktisk ned til 0,1-0,3 Ikmax, typisk en natt på sommerstid. [/quote]
Hva er det som gjør at Ikmin blir så liten? Hvilke faktorer er inne i bildet? Dette er ny info for meg og som jeg ikke kan finne noe om i mine bøker.
Hva er det som gjør at Ikmin blir så liten? Hvilke faktorer er inne i bildet? Dette er ny info for meg og som jeg ikke kan finne noe om i mine bøker.
Kortsluttningsstrømmene vil i praksis endre seg litt etter driftsforhold i nettet, men dette blir ikke spesifikt tatt hensyn til på forbrukersiden. (Veldig liten påvirkning)
Det blir ivaretatt av at man regner med et spenningsfall fra trafoen på 5 % ved en kortsluttning, samt at all motstand blir regnet om til 70 grader, og da har man litt margin.
Det som har størst betydning for kortsluttningsstrømmen er impedans i trafoens viklinger og i kabler/ledere frem til forbruker.
Måleinstrument som elektrikere bruker måler kun impedans fra målepunktet og frem til og med transformatorens sekundærviklinger. Ut fra denne målingen beregnes Ik3pmaks, og denne regnes videre om til Ik1pmin vha. formler. Disse målingen tar derfor ikke spesifikt hensyn til forsyningsnettet, men det har i de fleste tilfeller så liten betydning at det kan utelates.
Ved spesielle tilfeller (f.eks. på tamp av høyspentnettet) kan Ik1pmin være mindre enn målt med instrument, pga. at kortsluttningsytelsen på høyspentnettet er dårlig. Har vært borti et slik tilfelle på 8 år, og nettet blir stadig fordebret slik at lignede tilfeller blir færre og færre...
Hva er det som gjør at Ikmin blir så liten? Hvilke faktorer er inne i bildet? Dette er ny info for meg og som jeg ikke kan finne noe om i mine bøker.
Kortsluttningsstrømmene vil i praksis endre seg litt etter driftsforhold i nettet, men dette blir ikke spesifikt tatt hensyn til på forbrukersiden. (Veldig liten påvirkning)
Det blir ivaretatt av at man regner med et spenningsfall fra trafoen på 5 % ved en kortsluttning, samt at all motstand blir regnet om til 70 grader, og da har man litt margin.
Det som har størst betydning for kortsluttningsstrømmen er impedans i trafoens viklinger og i kabler/ledere frem til forbruker.
Måleinstrument som elektrikere bruker måler kun impedans fra målepunktet og frem til og med transformatorens sekundærviklinger. Ut fra denne målingen beregnes Ik3pmaks, og denne regnes videre om til Ik1pmin vha. formler. Disse målingen tar derfor ikke spesifikt hensyn til forsyningsnettet, men det har i de fleste tilfeller så liten betydning at det kan utelates.
Ved spesielle tilfeller (f.eks. på tamp av høyspentnettet) kan Ik1pmin være mindre enn målt med instrument, pga. at kortsluttningsytelsen på høyspentnettet er dårlig. Har vært borti et slik tilfelle på 8 år, og nettet blir stadig fordebret slik at lignede tilfeller blir færre og færre...
Er dette noe jeg bør ofre en tanke, eller er dette noe som "aldri" skjer. Jeg som jobber på lavspentsiden vil jo aldri ha noe forhold til høyspentnettet. Ikke skal jeg ha det heller. Så, skal jeg stole på installasjonstesteren, oppgitte verdier fra E-verk eller hva bør jeg gjøre?
Er dette noe jeg bør ofre en tanke, eller er dette noe som "aldri" skjer. Jeg som jobber på lavspentsiden vil jo aldri ha noe forhold til høyspentnettet. Ikke skal jeg ha det heller. Så, skal jeg stole på installasjonstesteren, oppgitte verdier fra E-verk eller hva bør jeg gjøre?
Stol på installasjonstesteren. Som sagt er det litt margin ifm. utregning av Ik1pmin. Ved helt spesielle forhold er det installatøren/saksbehandleren som må ta tak i dette når de mottar data fra nettselskap.
På det nevnte tilfellet jeg har vært borti, var også e-verket veldig klare på dette, og vi fikk blandt annet ikke større OV enn 63A, selv om vi ønsket 80A. Dette var veldig langt ut på landet, og helt i utkanten av dekningsområdet til netteieren. Nettet skulle oppgraderes i løpet av litt tid, men var det et problem for oss/kunden krevde de anleggsbidrag på endel tusen for å oppgradere.
I alle vanlige installasjoner er det fullgodt med installasjonstesteren. Men vær obs hvis du er veldig langt ut på landet...
På vanlige nye installasjoner er det jeg som kjører Febdok-beregningen. Så du mener at E-verket gir beskjed til oss når vi forhåndsmelder nye anlegg der det kan være et problem? Da jeg jobber langt ute på bygda og ofte gjør småoppdrag er det heller sjelden at vi får oppgitt data fra E-verk. Bør jeg da ofre dette en tanke? Tror jeg får holde meg til testeren, noe annet blir ikke gjennomførbart.
På vanlige nye installasjoner er det jeg som kjører Febdok-beregningen. Så du mener at E-verket gir beskjed til oss når vi forhåndsmelder nye anlegg der det kan være et problem?
Det går jo frem av kortsluttningsdata du får oppgitt fra nettselskapet. Når du beregner videre i Febdok ut fra disse verdiene blir dette riktig. Du har kanskje oppdaget at det kan være litt avvik mellom beregnet Ik i Febdok og hva du regner ut fra målte verdier på det aktuelle punktet?
Nja... Etter hva kergulen påstår kan det være veldig store variasjoner når det gjelder Ikmin. Så din konklusjon er altså: Stol på verdier fra Febdok, stol på det du måler.
Jepp, det var det eg tenkte. Har sjekka grundig, all PR ligg kvar for seg, alså aleine og synleg. Er kansje ikkja allverden å hente med å auke til 13A, men den eine kursen er litt i grenseland når det er kaldt ute, for då fyrer eg opp ein ekstra varmeovn.
Trur ikkje det blir aktuelt å bytte PR'en, SÅ viktig er det ikkje... men det er enkelt å bytte i k-røra med 2,5kv. når først allt er opent. Så kan eg jo heller sjå ein gang seinare om det blir bytta PR til 2,5 og sikring til 16A, viss det ikkje går med 13 på det eg har no.
universe together.
Faktisk er dette noe de er pålagt å oppgi. F.eks kan man gå inn på Hafslund sine hjemmesider og be om disse tallene, slik jeg gjorde. Etter 1 uke fikk jeg tallene. Typisk vet de ikke hva Ikmin er, det de vet er Ikmax, og så oppgir de Ikmin til 0,5*Ikmax. Av erfaring kan Ikmin være enda mindre faktisk ned til 0,1-0,3 Ikmax, typisk en natt på sommerstid.
Faktisk er dette noe de er pålagt å oppgi. F.eks kan man gå inn på Hafslund sine hjemmesider og be om disse tallene, slik jeg gjorde. Etter 1 uke fikk jeg tallene. Typisk vet de ikke hva Ikmin er, det de vet er Ikmax, og så oppgir de Ikmin til 0,5*Ikmax. Av erfaring kan Ikmin være enda mindre faktisk ned til 0,1-0,3 Ikmax, typisk en natt på sommerstid.
[/quote]
Hva er det som gjør at Ikmin blir så liten? Hvilke faktorer er inne i bildet? Dette er ny info for meg og som jeg ikke kan finne noe om i mine bøker.
Kortsluttningsstrømmene vil i praksis endre seg litt etter driftsforhold i nettet, men dette blir ikke spesifikt tatt hensyn til på forbrukersiden. (Veldig liten påvirkning)
Det blir ivaretatt av at man regner med et spenningsfall fra trafoen på 5 % ved en kortsluttning, samt at all motstand blir regnet om til 70 grader, og da har man litt margin.
Det som har størst betydning for kortsluttningsstrømmen er impedans i trafoens viklinger og i kabler/ledere frem til forbruker.
Måleinstrument som elektrikere bruker måler kun impedans fra målepunktet og frem til og med transformatorens sekundærviklinger. Ut fra denne målingen beregnes Ik3pmaks, og denne regnes videre om til Ik1pmin vha. formler. Disse målingen tar derfor ikke spesifikt hensyn til forsyningsnettet, men det har i de fleste tilfeller så liten betydning at det kan utelates.
Ved spesielle tilfeller (f.eks. på tamp av høyspentnettet) kan Ik1pmin være mindre enn målt med instrument, pga. at kortsluttningsytelsen på høyspentnettet er dårlig. Har vært borti et slik tilfelle på 8 år, og nettet blir stadig fordebret slik at lignede tilfeller blir færre og færre...
Er dette noe jeg bør ofre en tanke, eller er dette noe som "aldri" skjer. Jeg som jobber på lavspentsiden vil jo aldri ha noe forhold til høyspentnettet. Ikke skal jeg ha det heller.
Så, skal jeg stole på installasjonstesteren, oppgitte verdier fra E-verk eller hva bør jeg gjøre?
Stol på installasjonstesteren. Som sagt er det litt margin ifm. utregning av Ik1pmin. Ved helt spesielle forhold er det installatøren/saksbehandleren som må ta tak i dette når de mottar data fra nettselskap.
På det nevnte tilfellet jeg har vært borti, var også e-verket veldig klare på dette, og vi fikk blandt annet ikke større OV enn 63A, selv om vi ønsket 80A. Dette var veldig langt ut på landet, og helt i utkanten av dekningsområdet til netteieren. Nettet skulle oppgraderes i løpet av litt tid, men var det et problem for oss/kunden krevde de anleggsbidrag på endel tusen for å oppgradere.
I alle vanlige installasjoner er det fullgodt med installasjonstesteren. Men vær obs hvis du er veldig langt ut på landet...
Enig kergulen?
Det går jo frem av kortsluttningsdata du får oppgitt fra nettselskapet. Når du beregner videre i Febdok ut fra disse verdiene blir dette riktig. Du har kanskje oppdaget at det kan være litt avvik mellom beregnet Ik i Febdok og hva du regner ut fra målte verdier på det aktuelle punktet?
Etter hva kergulen påstår kan det være veldig store variasjoner når det gjelder Ikmin.
Så din konklusjon er altså: Stol på verdier fra Febdok, stol på det du måler.
Hokder du tunga rett i munnen finner dere kanskje ut det dere lurer på (jeg aner ikke...) ;D