Ser vi bort fra at glødetråden er varm og kanskje med litt etterslep, så lyser den opp 100 ganger/sekund.

Ser du på linjespenningen i et IT-nett i et oscilloscop, så ser du en vakker 230V sinus. Ser du på fasespenningen i et TN-nett ser du en vakker 230V sinus.

KjellG Tuesday, January 21, 2014

Ser vi bort fra at glødetråden er varm og kanskje med litt etterslep, så lyser den opp 100 ganger/sekund.

Ser du på linjespenningen i et IT-nett i et oscilloscop, så ser du en vakker 230V sinus. Ser du på fasespenningen i et TN-nett ser du en vakker 230V sinus.

Dette har jeg også fundert litt på. Hvordan kan man få en sinus kurve på ett potensial som er lik Jord?

Tenk deg en spole. Varier feltet i spolen og du får indusert en spenning mellom polene på spolen. Du måler denne til å være 230 V og konstruksjonen er slik at formen blir en fin sinus.

Hvis du holder spolen i løse lufta og måler, så får du sinus. Om du kobler den ene enden av spolen til jord eller hva som helst annet, spolen leverer fortsatt sin sinus.

Ser du på en av faseviklingene i et TN-nett, så er denne koblet mellom N og en av faselederne. Denne faselederen vil da svinge over OG under null. Du måler en sinus. Måler du mellom to faseledere, så vil du måle vektorsummen av to fasespenninger, noe som blir en ny fin sinus.

PS siden "nettfrekvens" står i trådnavnet. Når en slår på en lyspære eller ovn, så synker nettfrekvensen under 50Hz. Dette pga belastningen. Kraftverket vil umiddelbart oppdage dette og åpne for mere vann. Siden så mye utstyr bruker antall nettperioder i klokkesystemer, så teller kraftforsyningen alle perioder og dersom den pga stor last er "blitt litt forsinket", så overklokker de litt slik at det over tid jevner seg ut.

PS II: her er en litt annen frekvens. Leverer 17,2kHz, http://alexander.n.se/radiostationen/hogfrekvensgeneratorn/ 

olsen89 Tuesday, January 21, 2014

Er det slik at strømmen i f.eks. en lyspære skrus av og på 50/100 ganger iløpet av sekundet?

F.eks. et tn-nett med enfase, da vil nøytrallederen ligge på 0V hele tiden, og strømmen vil vel være null når sinuskurven til den spenningssatte fasen går ned til 0V?

I et IT-nett derimot er jo begge lederne faseforskjøvet i forhold til hverandre slik at begge ikke ligger på 0V samtidig.
Vil det derfor være at strømmen skrus av og på på enfase, men ikke på tofase?

Her oppstår det forvirring fordi man snakker om en-fase og to-fase. Det er riktig at strømmen i en lyspære går til null 100 ganger pr. sekund. Lyset i pæren blafrer, men vi ser det ikke fordi frekvensen er for høy og glødetråden holder på varmen slik at det bare er intensiteten som varierer. Om pæren er koblet til IT-nett eller TN-nett spiller ingen rolle. Strømmen gjennom pæren er helt lik. Det blir feil å si at lederne i et IT-nett er faseforskjøvet i forhold til hverandre. Hver av dem er innbyrdet faseforskjøvet i forhold til jordingspunktet, men jordingspunktet gir ikke strøm gjennom pæren. Alt handler om hva du bruker som referanse. Du kan godt si at den ene lederen til lyspæren i et IT-nett er på null volt og at den andre varierer relativt til det. Du kan også si at begge varierer relativt til jordpunktet, men spenningen mellom lederne til pæren vil være den samme.

En analogi. Avstanden mellom Oslo og Hamar er lik avstanden mellom Hamar og Oslo. Retningen er avhengig av hvor du måler fra. Står du på Gjøvik vil avstanden mellom Oslo og Hamar fremdeles være lik, men retningen og avstanden fra Gjøvik vil være forskjellig.

Jeg hadde fryktlig lyst til å lære bort noe jeg også, men du har jo allerede fått svært innsiktsfulle svar av de prominente herrene over meg.

Kan likevel kanskje legge til at den flotte sinuskurven som opptrer mellom faselederne er på +- 325 V og at 230 V er en effektivverdi siden sinuskurven er på toppen i en veldig kort periode. 230V er kvadratroten av 2 mindre enn 325V, noe som er forholdet mellom amplitudeverdi og effektivverdi for (co)sinusfunksjoner.

To faseledere betyr forresten ikke to faser. Én fase er *mellom* to potensialer/faseledere, men man benytter gjerne begrepet tofase om IT-nett hvor begge lederne er spenningssatt i forhold til jordpotensialet. I TN benyttes enfase om en kurs med 400 V på en lederen og 0 V på andre. Det er egentlig begrepsmessig "feil", men det gir en god pekepinn på hvilken type kurs man snakker om (så lenge de som benytter begrepene vet dette).

Twinflower Saturday, February 1, 2014

To faseledere betyr forresten ikke to faser. Én fase er *mellom* to potensialer/faseledere, men man benytter gjerne begrepet tofase om IT-nett hvor begge lederne er spenningssatt i forhold til jordpotensialet.

Er dette fortsatt gyldig terminologi? Det er så mange som hevder at det er "tofase" mellom to ledere i ITsystemet, og at en fase er mellom leder og jord. For meg virker dette som TN-tenkning. Er dette en ny tilpassning, eller er dette bare feil?

I TN benyttes enfase om en kurs med 400 V på en lederen og 0 V på andre. Det er egentlig begrepsmessig "feil", men det gir en god pekepinn på hvilken type kurs man snakker om (så lenge de som benytter begrepene vet dette).

Hva er det du tenker på her? 690 TN? Neppe aktuelt for husholdningene.

Ellers av kjente lyder er 60Hz brom fra lysstoffarmatur i amerikanske fengsel og triste instutisjoner en klassisk stemningslyd  :)

Fin lyd originalt indusert av frekvens på strømnettet, og nå mest en lydeffekt?

hans9001 Saturday, February 1, 2014

Twinflower Saturday, February 1, 2014

To faseledere betyr forresten ikke to faser. Én fase er *mellom* to potensialer/faseledere, men man benytter gjerne begrepet tofase om IT-nett hvor begge lederne er spenningssatt i forhold til jordpotensialet.

Er dette fortsatt gyldig terminologi? Det er så mange som hevder at det er "tofase" mellom to ledere i ITsystemet, og at en fase er mellom leder og jord. For meg virker dette som TN-tenkning. Er dette en ny tilpassning, eller er dette bare feil?

Jeg vet ikke om det står i leksikon for å si det slik, men så lenge jeg har vært i bransjen så har jeg hørt om enfase og tofase, selv om tofase per definisjon er en umulighet. Jeg synes uansett det er en god måte å skille mellom enfasekurser med fase-fase(IT) og fase-jord (TN)

hans9001 Saturday, February 1, 2014

I TN benyttes enfase om en kurs med 400 V på en lederen og 0 V på andre. Det er egentlig begrepsmessig "feil", men det gir en god pekepinn på hvilken type kurs man snakker om (så lenge de som benytter begrepene vet dette).

Hva er det du tenker på her? 690 TN? Neppe aktuelt for husholdningene.

Beklager, hjernekrøll. Jeg mente 230 V mellom fase og jord.
Benyttes 690V TN noen steder egentlig?
På skip med lavspent hovedfordeling brukes ofte 690V, men alltid IT. I industrien er vel 400V TN som er normalt?

Angående amplitudeverdien vs effektivverdien:
Er det slik at strømstyrken varierer i takt med nettfrekvensen slik at strømmen som blir oppgitt av produsenten til en komponent er effektivverdien, men at det strømstyrken også går høyere enn dette når frekvensen når amplitudeverdien til spenningen (når spenningen er 325V)?

Er det også riktig forstått at effektivverdi vil si at selv om strømstyrken i en vekselstrømskrets veksler i styrke konstant vil effekten denne vekslingen totalt sett produserer er lik efffekten til en likestrømskrets med strømstyrke lik effektivverdien til vekselstrømskretsen?

Merkeveri for strøm og spenning er effektivverdien.

Effektivverdien er den likespenning/støm som vekselstrømmen kan erstattes med. Du har tidligere vært inne på roten av 2. Det forutsetter at aktuel spenning/strøm er sinus.