Reaktiv effekt utfører ikke noe arbeide, det står fast. At en i gitte situasjoner får reaktiv effekt og "trenger" det kan en se på som noe som minner om en katalysator i kjemien.
Hvordan er det den ikke utfører arbeid skjønner jeg ikke, da den skaper bevegelse? Reaktiv effekt fører til magnetisering som igjen fører til at ankeret i en spole/rele) trekker seg mot magnetfeltet og derfor skapes en bevegelse. Det samme med en asynkronmotor, der tiltrekkes jo rotoren statorfeltet på grunn av magnetiseringen som den reaktive effekten står for. Ville en motor med cos phi= 1 fungert?
Altså, magnetfeltet i en motor er konstant. Den er designet til å ha en viss merkefluks hvor den opererer best. F.eks 1.5 Tesla. Reaktiv effekt vil da jobbe for å holde 1.5 Tesla mellom stator og rotor, uavhengig av last og turtall.
Du kan altså se på den reaktive effekten som en slags bunnlast som alltid er der, og alltid er like stor.
Straks motoren gjør et arbeid, altså aktiv effekt over tid, trekker den strøm som er i fase med spenningen. Altså "aktiv strøm". Desto høyere belastning, desto mer moment trengs, desto mer aktiv strøm trekker motoren. Det er egentlig rimelig automatisk og nesten romantisk: Straks motoren får et høyere moment enn den har strøm til vil rotoren bremse i forhold til statorfeltet (som er konstant på 50 eller 60 hz). Når rotoren bremser blir hastighetsforskjellen mellom rotor og stator større, og det er hastighetsforskjellen som dikterer hvor stor spenning som blir indusert i rotor-viklingene. Med andre ord: Når rotoren bremses av et lastpåslag vil strømmen øke i takt med bremsingen helt til strømmen klarer å opprettholde et gitt turtall.
Det motsatte skjer ved lastavslag.
(Dette var litt off topic, men jeg synes likevel det var på sin plass).
Grunnen til at reaktiv effekt ikke gir arbeid er rett og slett fordi a) Det er definert at Watt = joule/sekund. Altså arbeid. Watt != VAr. og b) Det du får, det gir du tilbake i neste halvperiode. Akkurat som en strikk. Du strekker den opp, men du har "fått" en viss energi i strikken som du kan "levere" tilbake for å gå i null.
Merk dog at mengder reaktiv strøm fremdeles gir aktive koppertap fordi P = I^2 * R, og I'en er absoluttverdien av all strøm i lederen. Det er derfor e-verkene hater reaktiv strøm. Den svir på pungen i form av å belaste overføringene.
Så, siden reaktiv effekt kan fås "gratis" fra et kondesatorbatteri like ved den induktive lasten, så kan man spare 100 mil med overført reaktiv strøm.
Altså, magnetfeltet i en motor er konstant. Den er designet til å ha en viss merkefluks hvor den opererer best. F.eks 1.5 Tesla.
Reaktiv effekt vil da jobbe for å holde 1.5 Tesla mellom stator og rotor, uavhengig av last og turtall.
Du kan altså se på den reaktive effekten som en slags bunnlast som alltid er der, og alltid er like stor.
Straks motoren gjør et arbeid, altså aktiv effekt over tid, trekker den strøm som er i fase med spenningen. Altså "aktiv strøm". Desto høyere belastning, desto mer moment trengs, desto mer aktiv strøm trekker motoren. Det er egentlig rimelig automatisk og nesten romantisk: Straks motoren får et høyere moment enn den har strøm til vil rotoren bremse i forhold til statorfeltet (som er konstant på 50 eller 60 hz). Når rotoren bremser blir hastighetsforskjellen mellom rotor og stator større, og det er hastighetsforskjellen som dikterer hvor stor spenning som blir indusert i rotor-viklingene. Med andre ord: Når rotoren bremses av et lastpåslag vil strømmen øke i takt med bremsingen helt til strømmen klarer å opprettholde et gitt turtall.
Det motsatte skjer ved lastavslag.
(Dette var litt off topic, men jeg synes likevel det var på sin plass).
Grunnen til at reaktiv effekt ikke gir arbeid er rett og slett fordi
a) Det er definert at Watt = joule/sekund. Altså arbeid. Watt != VAr.
og
b) Det du får, det gir du tilbake i neste halvperiode. Akkurat som en strikk. Du strekker den opp, men du har "fått" en viss energi i strikken som du kan "levere" tilbake for å gå i null.
Merk dog at mengder reaktiv strøm fremdeles gir aktive koppertap fordi P = I^2 * R, og I'en er absoluttverdien av all strøm i lederen.
Det er derfor e-verkene hater reaktiv strøm. Den svir på pungen i form av å belaste overføringene.
Så, siden reaktiv effekt kan fås "gratis" fra et kondesatorbatteri like ved den induktive lasten, så kan man spare 100 mil med overført reaktiv strøm.