18,145
39
0
Rele styrt stikkontakt, slår sikringen ut før releet ryker?
254
Akershus
0
Hei,
Legger opp nytt el annleg, hvor mange av stikkene blir styrt av et rele via KNX.
Releet har en max last på 16A/200uF ved 230 volt (3680W). "maximum inrush current" blir specifisert som 600A@150µs / 300A@600µs (usikker på hva det betyr men tror det er relevant).
Her er linken til hele spec`en: http://www.mdt.de/download/MDT_DS_Switch_Actuator_current_measurement.pdf
Nå lurer jeg på hva som skjer hvis det blir overbelastning på kursen som er koblet til releet, vil en 16A sikring som ligger "bak" releet slå ut først eller risikerer jeg at releet mitt brenner?
Vil det evt. hjelpe å legge 15A sikringer i stedet for 16A eller er det noe forsinkelse på sikringer som gjør at lasten vil overstige 15/16A en kort periode som gjør at releet mitt kan ryke alikevel?
håper noen kan gi meg litt klarhet her.
Mvh
Henrik
Legger opp nytt el annleg, hvor mange av stikkene blir styrt av et rele via KNX.
Releet har en max last på 16A/200uF ved 230 volt (3680W). "maximum inrush current" blir specifisert som 600A@150µs / 300A@600µs (usikker på hva det betyr men tror det er relevant).
Her er linken til hele spec`en: http://www.mdt.de/download/MDT_DS_Switch_Actuator_current_measurement.pdf
Nå lurer jeg på hva som skjer hvis det blir overbelastning på kursen som er koblet til releet, vil en 16A sikring som ligger "bak" releet slå ut først eller risikerer jeg at releet mitt brenner?
Vil det evt. hjelpe å legge 15A sikringer i stedet for 16A eller er det noe forsinkelse på sikringer som gjør at lasten vil overstige 15/16A en kort periode som gjør at releet mitt kan ryke alikevel?
håper noen kan gi meg litt klarhet her.
Mvh
Henrik
Kort fortalt, så takler releet ditt en "inrush current" (oppstartstrøm) på 600A i 150 mikrosekunder evt 300A i 600 mikrosekunder før det går adundas. Det er betraktelig raskere enn hva elektromagnetisk brytning på en vanlig automat er. Som gjerne oppgies i størrelsesorden millisekunder (altså 1000 ganger lengre).
Vanlige automatsikringer bryter vel (i min forståelse) av to årsaker, termisk eller elektromagnetisk. Termisk brytning oppnår du hvis du overbelaster kursen over tid (bryter pga temperaturen øker). Dette er typisk oppgitt i over/under en time med en faktor i forhold til merkestrøm (f.eks. ved over 1,13 * merkestrøm så skal en B-karakteristikk sikring bryte >1 time, mens det er 1,43 for brytning <1 time). Tilsvarende for elektromagnetisk brytning (som da skal ta høyde for bla oppstartsstrøm osv) så vil tilsvarende tall være 3*merkestrøm for >0.1 sekund (altså 100'000
µs) eller 5*merkestrøm for <0.1 sekunder).
Her er altså en B sikring betraktelig treigere enn hva releet ditt tåler, samtidig som med mindre du skal ha dreibenken din eller annet maskineri bak dette releet så er ikke dette nødvendigvis et problem. Så uten å vite hva du skal dra gjennom dette releet er det litt vanskelig å svare på hvor galt dette vil gå - men som President Grønning sier "tviler på at det blir noe problem".
En B-automat skal ikke løse ut på en belastning på 1,13xIn på en time.Det skal den tåle.
Den skal løse ut på 1,45x In før det er gått en time.
Likeens skal den tåle strømstøt på 3xIn men skal løse ut på strømstøt på 5xIn.
C-automaten tåler større strømstøt og er derfor bedre egnet på belastninger som har startstrømmer å prate om slik som f.eks motorer.
Med 5 * merkestrøm mener du da 5 x 16A? isåfal er jo samtidig belastningen mye lavere 80A vs 600A
når antal mikrosekunder er specifisert for 600A og 300A hvor lenge tåler den da f.eks 80A? forholder disse tallene seg lineært, så hvis jeg har 80A så holder den 480 mikrosekunder?
beskrivelsen av releet er 230VAC, 16/20A, C-Load 200µF, betyr C-Load(C-Last på tysk) at den reagere/tåler like mye som en C-karakteristikk sikring?
fint å høre at det burde gå bra, har ikke tenkt å kjøre dreibenk i stua, men er litt bekymret for scenario hvor leietaker bestemmer seg for å plugge støvsuger, 2000W varmeovn og starter pc sin samtidig og hele medie senteret surrer å går...
Hva er konsekvensen av at releet får en "smekk"? kortere levetid?
Merlin Gerlin har noen CT rele som vil være fine til slik.
Helt enig. Var litt upresis, det jeg forsøkte å skrive var at den skal tåle 1,13*merkestrøm i én time, men etter spesifikasjonen så skal den ikke ståle over 1,13 i over en time. Altså kan du flåsete sagt, belaste den 1,45x den første timen, men så må du ned under 1,13 hvis du skal fortsette.
Det over er, for å ikke trampe noen på tærne, et veldig dårlig forslag. Ingen bør lese dette som at det er et spesielt brannsikkert prosjekt å dimensjonere så trangt i sikringsskapet i heimen.
5*merkestrøm (eller I_n som det vanligvis noteres) er som du korrekt sier for en 16A sikring, 80A (= 16*5). Hvordan dette skalerer (linjært eller ei), ingen aning - men mistenker at det ikke skalerer helt linjært. Ting gjør sjeldent det.
Konsekvensen av en smekk er vanskelig å svare på, men det går vel fra at releet "brenner seg" (med andre ord "dør"), til at det får kortere levetid. Det er uansett ikke noe man bør dimensjonere etter.
For å sette det i perspektiv så er vel spesifikasjonen på ATX-strømforsyninger (som jeg kan mye mer om enn sikringer) 50A for 230V strømforsyninger (i oppstartsstrøm). Det er ingen tvil om at en del strømforsyninger forsyner seg med betraktelig mer strøm enn dette (fordi det lages og selges fryktelig mange dårlige og billige strømforsyninger). Likevel er du ganske langt unna den oppstartsstrømmen releet ditt gir. Ellers er det vel en grunn til at det har blitt populært med soft start på alt mulig slags hjemmeapparatur...
Releet er beregna for 16A kurser. Du slipper å tenke på hvilke karakteristikk vernet har. Releet tåler fint like mye overlast som sikringen. Problemet er ikke hvilke strøm som går under vanlig drift, men innkoplingsstrømmen når du slår på bryteren. Men det ser ut som om det tåler plenty. Hadde ikke stresset med det.
Elektrikern har et poeng med å sette på ekstra rele sånn at knx-releet lever et stille, forsiktig og tilbaketrukket liv i sikringsskapet, men ser ikke helt poenget. Det er godkjent for 16A og da bruker man det til det.
Er det noen grunn til å tro at den ikke faktisk tåler strømmen? 16A sikringer er helt vanlig, og merker de den med 16A så er det vel all grunn til å tro at den i praksis tåler å sitte bak en 16A sikring?
Nei presiseringen din fører deg bort på vidda.
B,C og D automater skal garantert ikke løse ut på 1,13xIn i løpet av en time. Den skal derimot garantert løse ut på 1,45xIn før det er gått en time.
Hva som skjer etter at en time er gått, ja da må vi sjekke kurvene.
For å finne ut hvor mye en automat kan belastes over tid sjekker man strøm/ tid kurver. Disse er ikke like for de forskjellige fabrikatene.
De forskjellige fabrikatene har også etterhvert mange forskjellige I5 verdier, spesielt etter at vi fikk nye NEKen. Nå gjelder ikke 1,45 lengre hos alle, vi har både 1,2, 1,3, 1,39 i I5 verdier.
Hvis den knx modulen koster mye og en er redd for at den får et kort liv pga at kontaktene ikke tåler startstrømmer vil det være en billig fix å montere et CT rele. Normalt vil et rele som er merket 16A tåle 16A og endel juling i tillegg.
Korrigering, det skal være I2 verdi, ikke I5.
da har jeg nok ballast til å overbevise skeptiske elektrikkere
Får du en kosrtslutning nær Ik-max kan det gå tusenvis av Amper, da kan releet ryke. Selv har det røket automatsikringer for meg pga slikt. Dvs de har aldri koblet inn igjen.
Du snakker om schneider ct? Er ikke det bare en modulær kontaktor?
Om TS vet hva slags last som skal inn så kan jo TS tilpasse med den typen kontakter som vil takle lasten som skal tilkobles best mulig?
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
hvorfor kan du ikke bare kjøre vanlige modulære kontaktorer istedenfor det svindyre knx releet? får modulære (passer i vanlig tavle bak avdekning) kontaktorer ihvertfall opp til 4x80A. og skulle du være uheldig å ryke et så koster det ikke allverden for en ny kontaktor.
overmontør:
hvordan styrer man disse modulære kontaktorerene? trenger isåfall en måte å koble dem opp mot knx...
Henrik
det jeg mente ja. Til ts, autokorrektur :\ mente kontaktor.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
hvor mye må man ut med for en kontaktor? finnes det med mange kanaler som er rimelig kompakte? koblings skapene mine blir temmelig fulle bare med knx utstyret....
Det jeg mener er at det eneste som synes å kunne kverke et knx rele er det "søkte" tilfellet at releet legges inn mot en kortslutning. Sannsynligheten for at det skjer er lite. OM det skjer, så brenner ikke huset ned.
Mao, hva lønner seg: preventiv, kostbar, konstruksjon eller korrektiv reparasjon OM det usannsynlige skjer. OM det skjer, kan defekt knx repareres ved at en klarer å skaffe nytt rele til en fornuftig pris?
tror jeg er enig med de siste innleggene her, hvis sjansen for smell er liten kan jeg heller bytte ut releet hvis det skjer.
Hvis det smeller er da bare en av kursene på releet som går eller er hele releet kaput? hvis det siste, kan jeg jo dekke meg litt med å kjøpe releer med færre kurser.
Hva er disse "releene" og hvordan kobles de? Trodde vi snakket om noe elektronikk som f.eks trekker opp et vanlig rele med to lukkekontakter i parallell? Brenner ett av kontaktsettene så er en usikker på funksjonen av det andre.
At en knx består av en logikkdel og en reledel er greit. Det jeg ikke forstod er hva du mener her med "en av kursene på releet eller hele .. kaputt."
Når du skriver "bytte ut releet" mener du da en knx-modul eller releet på knx-modulen?
om jeg evt. kunne byttet ut et enkelt rele i knx modulen har jeg ikke tenkt på...
Dersom et slikt rele brenner fast, så vil eventuelle andre fortsatt virke. Defekt rele kan kanskje loddes ut og erstattes om en får fatt i tilsvarende. Finner en ikke pinnekomptibelt, kan en bruke et annet er rele, men det blir fort litt jalla, noe el-tilsynet kan mislike.
Ekte hjemmesnekkere må ha loddekurs vettu.
Er på jakt etter noen kontaktorer for spesielt utsatte kurser og for å få topolt brudd i bad etc.
Har kikket litt rundt på eibmarkt, men blir ikke akkurat klok på det, ser at det er mange varianter. Ser at mange har NO 1 + NC 1, NO 2 + NC 0 etc.
Betyr det at f.eks en NO+NC1 kontakt har to utganger, når "styre strømmen" er av er den første utgangen åpen og den andre lukket, og hvis styre strømmen går på så blir den første utgangen lukket og den andre åpen? Eller kan de styres uavhengig?
Hvis teorien min er riktig er det vel en NO2+NC0 jeg trenger for topolet brudd?
Noen som kan anbefale en brukbar kontaktor?