34,326
25
4
Spørsmål om solcellebatteri
205
Kolbotn
0
Jeg burde egentlig postet dette på byggehytte.no, men det ser ikke ut til å være så mye liv der og jeg klarte ikke å få registert meg.
Jeg har i dag et solstrømanlegg med et Sunwind AGM batteri på 215 Ah som begynner å bli dårlig.
Et eksempel nå i påsken var når vi så på dagsrevyen og påskenøtter på en 24" LCD TV førte det til at et i utgangspunktet fulladet batteri gikk ned til 12,0 V.
Derfor har jeg begynt å se etter noe nytt. Jeg er skeptisk til forhandlernes egne merker, og ønsker noe fra et generisk merke.
Jeg har søkt en del og funnet et på sparelys.no som ser greit ut, men av et merke jeg ikke kjenner.
Er det noen som har erfaringer med dette merket (TWb) eller har tips noe annet brukbart? Jeg skulle gjerne hatt noe fra f. eks varta.
Et annet spørsmål er hvordan det lønner seg å bygge opp dette.
Jeg tenkte egentlig å kjøpe to batterier og parallellkoble de, men jeg ser at noen mener at man ikke skal gjøre det.
Så vidt jeg kan se får man høyere kapasitet med lavere strømtrekk, og jeg ville derfor tro at det lønte seg med parallellkobling for å fordele strømmen på to batterier.
Jeg ser det er en del snakk om 230V anlegg eller DC anlegg med høyere spenning, men jeg ønsker å holde meg på 12V.
Jeg har i dag et solstrømanlegg med et Sunwind AGM batteri på 215 Ah som begynner å bli dårlig.
Et eksempel nå i påsken var når vi så på dagsrevyen og påskenøtter på en 24" LCD TV førte det til at et i utgangspunktet fulladet batteri gikk ned til 12,0 V.
Derfor har jeg begynt å se etter noe nytt. Jeg er skeptisk til forhandlernes egne merker, og ønsker noe fra et generisk merke.
Jeg har søkt en del og funnet et på sparelys.no som ser greit ut, men av et merke jeg ikke kjenner.
Er det noen som har erfaringer med dette merket (TWb) eller har tips noe annet brukbart? Jeg skulle gjerne hatt noe fra f. eks varta.
Et annet spørsmål er hvordan det lønner seg å bygge opp dette.
Jeg tenkte egentlig å kjøpe to batterier og parallellkoble de, men jeg ser at noen mener at man ikke skal gjøre det.
Så vidt jeg kan se får man høyere kapasitet med lavere strømtrekk, og jeg ville derfor tro at det lønte seg med parallellkobling for å fordele strømmen på to batterier.
Jeg ser det er en del snakk om 230V anlegg eller DC anlegg med høyere spenning, men jeg ønsker å holde meg på 12V.
Signatur
Personlig kan jeg ikke forstå hva som er galt med å paralelkoble flere batterier, i og med at det er eneste måten jeg kjenner til hvor man kan øke kapasiteten til 12 volts batterier. Det er riktignok anbefalt å ikke koble sammen for mange, da heller øke størrelsen på batteriene.
Så langt jeg har forstått, skiller man mellom vanlige åpne syrebatterier, hvor man har en viss vedlikeholdsjobb med etterfylling av vann og tette AGM batterier hvor man helst ikke skal gå over en viss ladespenning. Det er altså snakk om pest eller kolera.
I og med at jeg mener jeg er over middels interessert i dette, men at jeg villig innrømmer det er en del hull i kunskapen om batterier, vil jeg linke til denne forhandleren http://alternativenergi.mamutweb.com/subdet5.htm som jeg finner ganske interessant.
Særlig Rollsbatteriene, og spesielt 5000 serien, med stor evne til å tåle dyputladninger. Jeg har selv en hytte med 3 stk. 115 Ah vanlige fritidsbatterier som er modne for utskifting etter ca 15 år !!!!! Igrunnen helt utrolig at de har levd så lenge da de ikke er bortskjemt med vedlikehold.
Det er etter som jeg har forstått, dyputladningen som er mest skadelig for vanlige fritisbatterier. Det vil si at man absolutt ikke kan la solcelleanlegget seile sin egen sjø. Har man tømt batteribanken totalt, har man sansynligvis mer eller mindre ødelagt kapasiteten og svekket levetiden med mange år. Derfor er det uhyre viktig å dimensjonere både solcellepanel og batteribank etter forholdene de lever under.
Dette fungerer helt utmerket. Da AGM kan lades ut til ca 80% av merkekapasiteten, har jeg altså 4x80Ah = 320Ah tilgjengelig. Det holder over Nordsjøen, og vel så det, med mitt forbruk. Eller en langhelg på svai. Tilsvarende bør nok også kunne fungere på et rent 12V hytteanlegg?
Fordelen med AGM er at disse kan lades ut dypere (80%) mot åpne bly/syre som kun kan lades ut til 50%. Som en tommelfingerregel, ihvertfall. En annen fordel med AGM er at de holder spenningen mye bedre, samt har lavere indre motstand = mer ladevillige. Kjekt for oss som lader med motor, enten det nå er ved hjelp av dynamo eller typisk på en hytte - bensinaggregat. Bakdelen er at disse ikke kan "skamlades" som åpne bly/syre - men i praksis kan de ta i mot en så stor ladestrøm at det for min del ihvertfall ikke er et praktisk problem. Her må du i alle tilfeller sjekke databladet til produsenten.
Det viktigste instrumentet er imidlertid et såkalt Ah-meter. Altså et instrument som forteller deg hvor mange Ah du har forbrukt. Ampèr timer. 1 Amper i 1 time = 1 Ah.
Spenningen vil aldri vise deg sannheten så lenge batteriet er belastet. Et Ah meter forteller deg også litt om hvor mye ladestrøm du får, og gir deg en viss pekepinn på hvor lang tid det tar - enten du lader via sol, aggregat eller som båtfolket: Landstrøm.
Batteriene kan ikke etterfylles med vann, men dette er i praksis ikke et problem så lenge man holder seg innenfor 80% utlading - og ladestrøm innenfor spesifikasjonene. Det er nok mange historier, men slik er det ihvertfall i teorien. En annen fordel med AGM er at selvutladingen er mye lavere enn bly/syre, slik at batteriene kan stå flere måneder uten lading uten at kapasiteten forringes vesentlig.
Stemmer det du sier om spenningen? Jeg hørte ved et tilfelle av en elektrolærer at det var spenningen under belastning som hadde betydning.
Ladestrøm og utlading skal ikke være noe problem ettersom det kontrolleres av en styringstavle som er beregnet for AGM (Hyttebutikken HB-30).
Styreleder og vaktmester for et sameie med to blokker med økende vedlikeholdsbehov.
Det gir uansett ingen nøyaktig måling av ladetilstand...
Dette avviker fra oppskriften til å måle kapasiteten (friskhetstilstanden) til et startbatter til bil.
Da setter en på en kraftig, normert last i flere minutter og måler hvor mye spenningen faller.
Edit: en bør ikke mene noe før en har lest hele tråden!
Friskheten måles med belastning, klemmespenningen ubelastet angir aktuell ladetilstand.
Mao, spenningen kan angi at batteriet er 100% oppladet og frisketstesten sier at batteriet er regusert fra 120 Ah til bare 25Ah.
Batterier oppgis bl.a. med "CCA" - Cold Cranking Amps (Kaldstartstrøm) -18'C og typisk oppunder 1000A. Deretter oppgis kapasitet typisk ved Ah/20h - altså hvor mange amperetimer kan batteriet levere dersom dette lades ut i løpet av 20 timer. Noen oppgir også ved andre verdier, f.eks. 10h - 10 timer. Deretter har man reservekapasitet. Se gjerne datablad for et Optima batteri.
Husk også at det er forskjell på start og forbruksbatterier, enkelt forklart ved at tjukkelsen på blyplatene er forskjellig - uten å gå i dybden på dette. Husk at et startbatteri gjerne skal gi flere hunder ampér i kun noen få sekund, mens et forbruksbatteri gjerne kun skal levere noen få ampér i mange timer.
Se f.eks. dette produktarket fra Hellanor.
Ah-meter løser dette med overvåkning av ladestatus på en utrolig mye mer praktisk måte enn å drive med halvveis spenningsmåling, eventuelt manuell syremåling. Noe som forresten er umulig på lukkede batterier, som f.eks. AGM.
En annen teknologi som ofte brukes på solcelleanlegg er gél batteri. Jeg har ingen førstehåndserfaring med disse selv; men valgte å droppe dem til bruk i båt da de er særdeles kresne på lading. Mulig at dette er enklere å få til på en hytte med solcelleanlegg - men for mitt bruk i båt er jeg redd for at dette fort ville ha blitt en fadese. Ihvertfall har det vært erfaringen til en håndfull andre båteiere - som typisk har et lignende bruk av batterier som hytteeiere? ???
Gitt et batter og du plutselig fjerner 90 % av platearealet: spenningsmåling viser fortsatt fullt batteri, men kapasiteten er bare 10%. Over tid degenerer batteriet, men dt kan ikke avleses med et voltmeter.
Hvordan bruker en en Ah-måler? Mitt inntrykk er at etter som batteriet blir eldre vil det fortsette å trekke ladestrøm, men uten at kapasiteten øker. Å måle hvor mye en lader inn med et Ah-måler synes upresis. Et visst inntrykk vil en kanskje få ved å loggføre for dermed å få oversikt over batteriets degenerering?
(Ah erstattes forøvrig gradvis med KWh måler som gir et mer korrekt mål for energiinhold)
Jeg for min del bruker et nokså enkelt Ah-meter fra Sterling Power. Dette tar enkelt og greit vha en Shunt strømtrekket inn/ut av batteriet, og presenterer som 0Ah som fulladet, og f.eks. -20Ah ved forbrukte 20 amperetimer. I tillegg til mulighet for å vise strøm for 2 kanaler, og spenning for totalt 4. Man kan da holde et øye med ladestrøm fra dynamo, samt spenningsnivå på f.eks. startbatteri og winchbatteri.
Ved lading vil dette sakte men sikkert jobbe seg opp mot 0Ah igjen, men over tid vil man (erfaringsvis) ikke nå 0Ah igjen. Da kan man enten bruke dette som en indikator på at batteriene har blitt forringet, eventuelt resette instrumentet.
Det finnes flere andre fabrikater som har et litt mer eksotisk brukergrensesnitt, samt mulighet for å legge inn mange parametere for en mer nøyaktig visning. Xantrex, BEP m.fl. Regner med at man kan vise dette som Wh også, dersom man synes det gir en bedre pekepinn på ladestatus. BEP marine har bl.a. et fint instrument med fargeskjerm som kan presentere dette på en grafisk måte med et "animert batteri" og restkapasitet i %, samt antall timer igjen med nåværende forbruk. Og sikkert en hel bråte til. Sikkert kjekt å ha, men poenget mitt er at ved å se på Ah og ikke spenning vil man få en mer riktig og enklere måte å overvåke batteriet ladestatus på.
For min del, i mitt hode, gir Ah en bedre forståelse - men det blir vel omtrent som å sammenligne HK og kW på en bilmotor. ;)
For å kunne gi deg råd om valg av batteripakke, må du komme med flere opplysninger.
Hva bruker du strøm til på hytta?
Hvor mange Ah strøm bruker du i døgnet når du er på hytta?
Hvor mange døgn er du normalt på hytta i strekk?
Hvordan lader du batteripakken din? Solcellepanel? Vindmølle? Hvor stor ladeeffekt?
Hva slags regulator har du? Er den smart? Går den over til vedlikeholdsspenning når batteribanken er full?
Er prioriteten pris eller kapasitet eller å ha det mest mulig vedlikeholdfritt og idiotsikkert?
Et battmeter er en fantastisk innretning. Den gir deg en meget nøyaktig måling av forbruk, kapasitet, alderdomssvekkelse osv og er til å stole på i hele batteriets levetid. Den måler ikke bare strøm inn og ut, men relaterer det til ladespenning, ladetid og fulladet batteribank. Koster et par tusenlapper og hvis du aldri dyputlader, er det nok fornuftig å bruke penger på batteripakke fremfor battmeter. Kan anbefale Xantrex. Har hatt det selv.
Alle batterier ødelegges ved utlading, selv små utladinger. Noen ødelegges mer enn andre. Det finnes ingen absolutte grenser. Det er ikke slik at hvis du har et AGM-batteri så kan du lade ut til 20% restkapasitet. Batteriet liker det dårlig, men litt mindre dårlig enn et åpent bly/syre batteri. Og noen batterier tårer i det hele tatt fint lite utlading før de tar alvorlig skade. De er laget for å levere store strømstyrker over korte perioder og aldri ment for noe annet enn start. Til ditt bruk er startbatterier drepen. En katastrofe fra begynnelse og til en alt for tidlig død.
Alternativ Energi har AGM-batterier som kan lades ut 50% over 1000 ganger. Det er svært bra, men så er de jo også temmelig dyre. Lades slike batterier ut 75%, holder de bare omtrent halvparten så mange ladesykluser. Cluet er å finne balansen mellom forbruk og grad av utlading kombinert med pris og designlevetid for batteritypen. Det er ikke så lett som det kan virke som.
Du får en god pekepinn på batteriets kvaliteter ved å sammenligne oppgitt Ah-kapasitet med vekt. Jo mer vekt pr. Ah oppgitt kapasitet, jo bedre i de fleste tilfeller.
Nei det blir ikke helt det samme. HK og KW er begge mål for effekt på samme måte som at tommer og cm er mål for lengde. Ah er ikke mål for effekt.
Gitt et fritidsbatteri 12V og 120Ah. Fulladet har dette en energimengde tilsvarende 1,44 KWh
Gitt at du kobler to slike batterier i serie: Du har da fortsatt en batteripakke på 120 Ah, men energiinnholdet i batteripakken er nå 2,88 KWh.
Ad Ah målingen. Så langt jeg kan se så vil du alltid kunne oppnå at meteret viser 0Ah for fullt batteri - bare ved å la laderen stå på lenge nok.
Spørsmålet er, hva viser meteret når du har ladet batteriet helt ut? Til å begynne med vil du prinsippielt måle 120Ah. Etter endel ladesykluser vil dette falle til 100Ah, til 90Ah...
Etter et ukjent antall ladesykluser - hvor mye energi er batteriet i stand til å levere fra fullladet?
Ellers enig med Tom i det han skriver. Batterier er komplekse saker og det er ingen lettvinte løsninger.
(Forøvrig er jeg amatør her også ::))
Men for å svare på trådstarters spørsmål: Du kan fint parallellkoble flere like batterier. Men disse bør identiske. Men det gir ingen umiddelbar fordel i ditt tilfelle, med 2 små batterier kontra 1 større. (Årsaken til at jeg gikk for 4 batterier ombord i båt, er på grunn av begrenset plass/små batterikasser/vektfordeling.)
Hold deg til 12V anlegget du har; dersom det kun er snakk om å ha en TV og litt lys.
Når jeg sier at AGM kan lades ut til 80% er det ikke ment som at man "bør" gjøre dette; man bør strengt tatt lade de ut så lite som mulig! Men hvor et typisk åpent bly/syre gjerne blir vesentlig forringet ved 50% - tåler gjerne et AGM opptil 80% utladning. Jeg sier derfor at man har 80% av oppgitt kapasitet tilgjengelig; uten å "knekke" batteriene.
Laderegulatoren du har i dag er vel allerede tilpasset AGM, vil jeg tro; men du bør passe på at den ikke vedlikeholdslader med spenning høyere enn foreskrevet av batteriprodusenten. Da tørker du ut batteriet = redusert levetid/kapasitet. I og med at du har solcelleanlegg er det vel uansett relativt små ladestrømmer det er snakk om; hvilken kapasitet har solcellepanelene?
Helt riktig; jeg bommet nok litt med analogien her... :P
Min erfaring er at dette ikke skjer; men jeg er med på tanken/logikken. Det er mulig Ah-meteret mitt, som jeg alltid har sett på som ganske basic/uintelligent, faktisk har et par funksjoner jeg ikke er klar over/ikke veldig godt dokumentert av produsenten.
Godt poeng! Det er klart at et voltmeter ikke er helt ubrukelig i denne sammenheng; men det sier heller ikke den fulle og hele sannheten om ladestatus når batteriene er under belastning. For en som ikke er over gjennomsnittet interessert i materien vil jeg derfor gi råd om å installere et Ah-meter - eller batterimeter. Da har man straks en mye enklere måte å forholde seg til dette på.
Merker at det er noen år siden sist jeg "leste på pensum" på batterier; og at dette definitivt kun er på hobbybasis for min del. Vil man betale for gode råd er det helt sikkert mange firma som kan tilby dette. Noen gir kanskje gode råd gratis, mens andre tar seg godt betalt for ubrukelige greier... ::)
1. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å lese av spenning OG strømtrekk. Har man dette, så kan man gå inn i utladekurven og lese av resterende kapasitet. Ved å lese av KUN spenning kan du også få indikasjon på om noen av cellene er skadet.
2. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å ta en utladetest og bruke et Ah til å finne ut resterende restkapasitet. (batteriet har 100Ah og du har brukt 50Ah = 50 igjen).
3. Det er fullt mulig å finne restkapasitet ved å måle spesifikk syrevekt.
4. Batteriet er utladet per definisjon når batteriet har nådd sin sluttspenning. Sluttspenning er avh. av temperaturen og blylegeringen. Ved sluttspenning er batteriet 100% utladet. Forsetter du å lade ut batteriet så har du meget stor fare for cellereversering, dvs du begynner å tære på negativ plate og du får eksponert kopperet. Da er cellen definitivt ødelagt.
Ah finner man ved å lade ut batteriet under standardiserte normer, f.eks DIN. Du lader ut med en konstant strøm til du når sluttspenning. Gjentar: Konstant strøm mens spenningen synker til et definert punkt.
Du er tom for strøm når du: går tom for syre eller bly, hva som kommer først.
5. Det er mulig å parallellkoble blysyrebatteri. Det er fare ved at en celle kan få problemer og drar de andre med seg (bunnfall av blysulfat kortslutter platene) og du kan få problemer ved veldig dype utladinger (andre celler når sluttspenning fortere enn andre og du kan få cellereversering.
Anbefaler heller et stk stort batteri enn 2 små parallellkoplete, pga mindre komponenter = mindre fare for feil. Men som sagt, det er mulig og det gjøres ofte.
6. Blysyrebatteri er en fellesbetegnelse for ALLE batteri som er bygget opp av blyplater og svovelsyre som elektrolytt. Undergruppene er frittventilert og ventilregulert. Av ventilregulerte finner du AGM og GEL og andre lure patenter.
7. Blysyrebatteri er teknisk ødelagt når det har ca 80% restkapasitet. Da er platene så ødelagt og bunnfallet så stort, at det bør kasseres.
8. Blysyrebatteri er dødsdømt det sekundet du fyller syre på cellene. Da starter produksjonen av blysulfat som legger seg på plater og som bunnfall. Du klarer aldri å få 100% gjennvinning av blysulfat, ergo taper batteriet kapasitet med en gang.
9. Siden vann spaltes ved rundt 1.6 volt og cellespenning til blysyrebatteir er rundt 2.23V per celle ved 20 grader (legeringsavh), så spalter du vannet i syren til oksygen og hydrogen, selv ved stillstand. Det betyr vannforbruk.
10. Ingen blysyrebatteri er gasstette, selv om enkelte liker å tro det. De ventilregulerte har en ventil som åpner ved rundt 1 bar. Dvs du får vanntap og kan ikke fylle på vann.
11. Lengs mulig levetid:
a) Så få lade/utladesykluser som mulig
b) Så mye oppladet som overhodet mulig (bør stå med konstantlading)
c) Sørge for nok vann
d) Så lav temperatur som mulig, uten at batteriet står i fare for å fryse
e) Godt renhold
f) Korrekte ladeutladeprosedyre for å fange opp sulfatering.
g) Listen er lang....
12. Et blysyrebatteri har mindre kapasitet ved store strømtrekk. Grunnen til dette er blysulfatet som legger seg 50/50 på platene hindrer syrediffusjon og dermed bremser strømmen. Ah tallet er ved en gitt temperatur.
13. For å kunne nå 100% kapasitet, så må man over på konstantstrømlading etter boostlading. F.eks generatoren i bilen din leverer ca 14.44V. Det er boostlading og denne form for lading vil kun lade batteriet opp til 80% kapasitet, pga stor gassutvikling vil du ikke få inn de siste 20%. Spenningen må ned. Det gjør den ikke i vanlige biler og resultatet blir deretter.
14. Blysyrebatteri er relativt robust og enkle. Du kan oppleve at batteriet varer lenge i bilen så lenge bilen står på flat mark, gjerne 10 år. Hvis du derimot parker i en bakke over natten, så vil bunnfallet (blysulfat) kortslutte platene (siden batteriet står i vinkel) og lade batteriet raskt ut.
Du kan øke kapasiteten ved å øke temperaturen, da blir syren tynnere og diffunderer lettere til blyet. Problemet er at slitasjen på batteriet da også øker kraftig og er dermed lite hensiktsmessig.
Det fantastiske med blysyrebatteri er at alle mannfolk i gata har sin versjon av hva som er "best" og "korrekt".
Det er underlig siden teknologien er gammel. Det er dog av teknisk art og siden ikke alle har teknisk utdannelse så blir svarene deretter.
Skal være en som har laget en nyere lader som forlenger levetiden ved en form for pulslading som skal tilbakeføre noe av sulfateringen. Vet du noe om det?
Vi har en slik på hytta:
http://www.ctek.com/no/no/chargers/MXS%2025
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Disse apparatene bruker også strøm av batteriet for å fungere og hva skjer da? Generering av blysulfat. Så litt ironisk danner uungåelig blysulfat som de liksom skal fjerne.
Dette er grunnen til at det er stor skepsis til slike fantastiske produkter i fagmiljø. Selgere av slike produkter har agenda tjene penger og forteller det mest fantastiske, med en rekke falske referanser.
Blysulfat er et saltkrystall som hele tiden blir dannet uten lading av batteriet (uungåelig spalting av vann krever energi..) og når du dannet blysulfat for å fjerne blysulfat blir hele greia litt latterlig.
Jeg har DEFA batterilader på bilene mine, en liten boks som sørger for at sulfatisering blir minimal. Har større tro på dette produktet en "parasitt" produkter som skal doble levetid på dødsdømte batteri.
Pulslading er en annen sak. Meg bekjent er ikke denne ladeteknologien særlig anerkjent eller utbredt i forsvaret og industri, rett og slett fordi det er vanskelig å se noe forskjell på resultater. Men bevares, hvis du vil selge et produkt så kan man alltids lage en rapport som gir vidunderresultat og man kan lure på hvorfor dette ikke har vært gjort for 100 år siden på denne gamle teknologien.
http://www.tu.no/motor/2011/06/15/tar-pulsen-pa-batteriet
Ser ut til at mange billeverandører har et positivt inntrykk av dette.
Vidunderboksene krever normal at lading står på samtidigt, så ekstra sulfatering vil iallefall ikkje dei bidra med.
Eg har ein Europulse/Megapulse som slår seg på ved 13V.
Har ingen følelse med at den fungerer, så alltid så godt opplada batteri som mulig og vedlikeholdslading på maskiner som sjelden er i bruk iallefall det eg sastar på.
Jeg har belegg for det jeg skriver da jeg har hovedoppgave i batteriteknikk, samarbeidet med sønnak defence, jobbet i mange år med ubåtbatteri og ups system i forsvaret og industri.
Jeg har ikke funnet på dette selv. Dette med å finne restkapasitet har jeg tatt rett ut fra håndbøker til sønnak og en rekke amerikanske fagbøker, så du år gjerne være uenig så mye du vil. Jeg har også laget et dataprogram som logger spenning, temperatur og strøm, sammenligner dette med utladekurver og dermed regner ut restkapasitet ved gitte strømtrekk. Det beste med dette programmet er at det faktisk fungerer med virkeligheten. Det er testet med en batteribank på godt over 100 tonn over lengre tid.
Lar det ligge ved det, så får vi heller være uenig.
En link som sier litt om lading av batterier, konstant spenning, gassing og mye mer:
http://tudor.se.loopiadns.com/wp/wp-content/uploads/2010/04/Laddning-av-batterier.pdf
Fra å forsøke å gi et par enkle praktiske tips til en som kanskje ikke har hovedoppgave om batterier, blir dette på et detaljnivå langt utover det trådstarter strengt tatt trenger å bekymre seg for. Alltid kjekt med gode faglige innspill, men ikke glem hva trådstarter egentlig lurer på.
Jeg tror fortsatt en løsning med et nytt AGM batter + et Ah-meter vil gi TS en bedre batterihverdag; mange har jo en følelse av at det går kjapt å lade opp et batteri. Ah meteret vil kjapt avsløre at sannheten er noe mer nyansert, og jeg vil anta at det går veldig tregt å lade opp et såppass stort batteri som TS har med et lite enkelt solcellepanel...
Først antall batterier: Om du behøver feks over 300 Ah(Ampere timers) kapasitet så er det upraktisk(veldig tungt) og dyrt å ha bare ett batteri.Da bør man ha 2 stk.
Om du behøver feks 200-250 Ah så er det lurest/enklest å ha bare ett batteri; dette pga at det kreves ekstra koblinger og tar mer plass med to batterier(selv om de er mindre)
Om du har to batterier på feks 115 Ah hver(230 Ah totalt) så må du passe på å få tak i akkurat samme type dersom ett blir ødelagt. Du bør heller ikke koble sammen feks 70 Ah og 115Ah, da disse vil få ulik lading......og ofte ender det med at ett blir ødelagt til slutt.
Vi har 2 stk 215 Ah fritidsbatterier på hytta, plages litt med irr på plusspolen på det ene batteriet når de koblet i lag.....Løste dette med å bare bruke/lade ett batteri om gangen!
Lading: En batteribank på feks 200Ah eller mer er vanskelig å lade maks med solceller!
Topplad med lite aggreagt og feks en kraftig ctek lader
NB! Ctek eller tilsvarende "smart" lader.....
Veldig enkel måling av kapasitet: Jeg lader opp batteriene når voltmeter viser 12 volt eller lavere(uten belastning), med 25A ctek lader (og den viser da ca halvkapasitet på batteriene).
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
a) 12,0V hvilespenning når alt er frakoblet,
b) eller 12,0 V spenning mens TV og evt. andre dingser belaster batteriet etter solnedgang og det ikke lades?
Hvis a så er det kanskje på tide å tenke på å bytte batteriet, men hvis b er det bedre enn vårt der vi fikk nytt batteri og regulator i fjor, hos oss krøp voltmeteret ned i underkant av 12V da vi så påskenøttene.