Hvordan kan den reaktive effekten forbli uendret ved motoren hvis den ikke lenger går igjennom tilførselsledningene og inntaket?
Et annet spørsmål: Rundt en leder som fører en strøm er det et magnetfelt, vil det si at det må være noe reaktiv effekt i kretsen, eller dannes dette magnetfeltet rundt lederen av kun aktiv effekt(cos phi 1)?
Den reaktive effekten i en asynkronmaskin er konstant. Denne effekten settes opp når den kobles til spenning og er uavhengig av lasten på akslingen. Den reaktive effekten står for ca 20-40% av den merkestrømmen, og kan betraktes som en "bunnlast" siden den alltid er der.
En frekvensomformer som følgelig kan bestemme helt selv hva den vil gi motoren av aktiv og reaktiv effekt er ofte tunet til å gi motoren merke-reaktiv effekt ettersom denne gir høyest virkningsgrad for den aktive effekten. Man setter opp magnetfeltet i statoren til ca 1.5 Tesla, noe som er ganske nært metningspunktet til jernet. Å øke magnetiseringsstrømmen ytterligere vil "koste mer enn det smaker" i form av at man ikke får noe særlig mer magnetisme for strømmen man pøser inn.
Midas har helt rett i innlegget sitt om at hver leder har et magnetfelt rundt seg. Dette er uavhengig av hvilken last som strømmen går til.
Alle ledere er forøvrig også induktive i større eller mindre grad siden dette magnetfeltet som alltid finnes i alle strømførende ledere må settes opp på samme måte som i en spole. En spole er egentlig bare en måte å konsentrere magnetfeltet på ved å spinne det rundt og rundt tusen ganger og putte jern i midten. Jern absorberer magnetfelt mye mye mye bedre enn luft gjør.
En frekvensomformer som følgelig kan bestemme helt selv hva den vil gi motoren av aktiv og reaktiv effekt er ofte tunet til å gi motoren merke-reaktiv effekt ettersom denne gir høyest virkningsgrad for den aktive effekten. Man setter opp magnetfeltet i statoren til ca 1.5 Tesla, noe som er ganske nært metningspunktet til jernet. Å øke magnetiseringsstrømmen ytterligere vil "koste mer enn det smaker" i form av at man ikke får noe særlig mer magnetisme for strømmen man pøser inn.
Hvordan fungerer dette? Gitt en last som består av en parallellkobling av en spole og en variabel motstand (ekvivalent for en asynkronmotor). Hvordan kan nå frekvensomformeren bestemme hvor mye strøm som skal til spolen? Strøm som ligger 90 grader fra spenningen?
Dette ble litt gresk for meg, har du noen link her?
En frekvensomformer som følgelig kan bestemme helt selv hva den vil gi motoren av aktiv og reaktiv effekt er ofte tunet til å gi motoren merke-reaktiv effekt ettersom denne gir høyest virkningsgrad for den aktive effekten. Man setter opp magnetfeltet i statoren til ca 1.5 Tesla, noe som er ganske nært metningspunktet til jernet. Å øke magnetiseringsstrømmen ytterligere vil "koste mer enn det smaker" i form av at man ikke får noe særlig mer magnetisme for strømmen man pøser inn.
Hvordan fungerer dette? Gitt en last som består av en parallellkobling av en spole og en variabel motstand (ekvivalent for en asynkronmotor). Hvordan kan nå frekvensomformeren bestemme hvor mye strøm som skal til spolen? Strøm som ligger 90 grader fra spenningen?
Dette ble litt gresk for meg, har du noen link her?
En frekvensomformer måler kontinuerlig strømmen som flyter ut av den og vet nøyaktig hvordan kurveformen ser ut. Dermed vet den også nøyaktig når den skal velge å pulse ut spenning for at den skal komme i en gitt vinkel unna strømmen. Hvis den velger 90 grader, så blir det bare induktanser som trekker strøm.
Jeg skjønner at dette høres "omvendt" ut, ettersom man alltid lærer at komponenter trekker selv den strømmen de til enhver tid trenger, men dette forutsetter en statisk spenningskilde som ikke har egne meninger.
Når en frekvensomformer styrer en motor som skal holde f.eks 30 Hz, så gir den ut nominell reaktiv strøm til magnetiseringen (og husk at denne er alltid konstant, selv om motoren står stille og holder en last). Deretter regulerer den aktiv strøm slik at frekvensen er 30 hz. Frekvensen blir enten målt direkte ved hjelp av enkoder som måler turtallet mekanisk på akselen, ellers så bruker en fluksmodell til å beregne turtallet. (se denne videoen hvis du lurer på hvordan dette beregnes. Bør se den et par ganger.. https://www.youtube.com/watch?v=cdiZUszYLiA)
Hvis så frekvensen synker under 30 Hz mens setpunktet er 30 hz, vil den "slippe gjennom" mer aktiv strøm for å gi motoren mer moment til å holde farten den skal holde. Dette er nesten omvendt av en direktekoblet asynkronmotor som automatisk trekker mer strøm for å holde farten sin (tilnærmet) konstant. Sakkingen er egentlig bare en måte å indusere mer spenning i rotor på ettersom den elektriske frekvensforskjellen mellom rotor og stator er direkte proporsjonal med hvor mye moment som utvikles
Foreslår at du googler litt hvordan en frekvensomformer virker.
Interessant video. Krever litt mer enn hva mine støvete hjernevinninger klarer, men forstår grunnideen. En måler turtallet og bestemmer spenningsvektorene til motoren ut fra ønsket turtall/moment.
Interessant video. Krever litt mer enn hva mine støvete hjernevinninger klarer, men forstår grunnideen. En måler turtallet og bestemmer spenningsvektorene til motoren ut fra ønsket turtall/moment.
Nei nei nei. SENSORLESS betyr at man ikke måler turtallet. Man beregner det, og det er hvordan man gjør det videoen handler om. Det tar bare litt tid før han kommer dit
Så langt jeg kan se så inngår noe som minner om en optisk eller Hall-effekt sensor på siste slide før elektrisk styreservo. Denne måler rotasjonshastigheten på motoren. Det som elers nevnes er at en ikke måler rotorfluks mekanisk på motor, men regner dette ut ved å måle strømme.
Videre så diskuteres her så langt jeg kan se, permanentmagnetsystemer. Finner du mye magnetiseringsstrøm på matesiden da? Jeg oppfatter dette som synkronmaskiner der en regulerer offset, ikke slip?
Så langt jeg kan se så inngår noe som minner om en optisk eller Hall-effekt sensor på siste slide før elektrisk styreservo. Denne måler rotasjonshastigheten på motoren. Det som elers nevnes er at en ikke måler rotorfluks mekanisk på motor, men regner dette ut ved å måle strømme.
Videre så diskuteres her så langt jeg kan se, permanentmagnetsystemer. Finner du mye magnetiseringsstrøm på matesiden da? Jeg oppfatter dette som synkronmaskiner der en regulerer offset, ikke slip?
Jeg trodde du hadde sett hele. Han starter ikke på sensorless control før ca halvveis. Alt før dette er bare en gjennomgang av de fire hovedstegene i reguleringssløyfen og hvordan man konverterer et trefase roterende system til et dq-system som står stille.
På styreservoen er det vridnings-sensorer som måler vridning to steder på rattstammen, men dette er litt irrelevant her.
Fluks-sensorene er som han sier utdatert og noe man ikke har brukt på 50 år. Man måler ikke fluks, man beregner den vha rotorfluksmodellen.
Videre er det korrekt observert at videoen omhandler PM-maskiner hvor reaktiv effekt i de fleste tilfeller er 0. Dette er altså d-aksen i reguleringssløyfen. Man regulerer reaaktiv strøm og aktiv strøm hver for deg i henholdsvis d-aksen og q-aksen.
At det for denne maskintypen er 0 på d-aksen forandrer ingenting, det er stort sett samme system som brukes på asynkron, bare at det er litt mer komplekst.
Forøvrig kan man i PM-maskiner feltsvekke med å kjøre negativ reaktiv strøm. Man "trykker ned" det magnetiske feltet som allerede er der. Dette er viktig om man skal kjøre høyere enn nominelt turtall ettersom at frekvens og spenning er bundet sammen. Skal man over nominell frekvens må man senke spenningen og da må man feltsvekke, hvis ikke sender man maskinen inn i metning. Problemet er hvis man mister strømmen i feltsvekking (brytertripp e.l.). Da vil det nedtrykte feltet forsvinne og man har en maskin som går i >nominelt turtall på nominel felt. Da får man overspenning i stator som ved høye nok verdier kan skade viklingene.
Man regulerer forøvrig ikke offset i PM-maskiner. Man regulerer heller ikke slip i asynkronmaskiner. Offset er 90 grader mellom rotorfluks og magnetmotorisk kraft i stator på alle PM-maskiner. Slip er obligatorisk på asynkronmaskiner. Varierende slip gir varierende spenning på viklingene i rotor, som igjen gir økt produsert momentgivende strøm.
Den reaktive effekten i en asynkronmaskin er konstant. Denne effekten settes opp når den kobles til spenning og er uavhengig av lasten på akslingen. Den reaktive effekten står for ca 20-40% av den merkestrømmen, og kan betraktes som en "bunnlast" siden den alltid er der.
En frekvensomformer som følgelig kan bestemme helt selv hva den vil gi motoren av aktiv og reaktiv effekt er ofte tunet til å gi motoren merke-reaktiv effekt ettersom denne gir høyest virkningsgrad for den aktive effekten. Man setter opp magnetfeltet i statoren til ca 1.5 Tesla, noe som er ganske nært metningspunktet til jernet. Å øke magnetiseringsstrømmen ytterligere vil "koste mer enn det smaker" i form av at man ikke får noe særlig mer magnetisme for strømmen man pøser inn.
Midas har helt rett i innlegget sitt om at hver leder har et magnetfelt rundt seg. Dette er uavhengig av hvilken last som strømmen går til.
Alle ledere er forøvrig også induktive i større eller mindre grad siden dette magnetfeltet som alltid finnes i alle strømførende ledere må settes opp på samme måte som i en spole. En spole er egentlig bare en måte å konsentrere magnetfeltet på ved å spinne det rundt og rundt tusen ganger og putte jern i midten. Jern absorberer magnetfelt mye mye mye bedre enn luft gjør.
Hvordan fungerer dette?
Gitt en last som består av en parallellkobling av en spole og en variabel motstand (ekvivalent for en asynkronmotor). Hvordan kan nå frekvensomformeren bestemme hvor mye strøm som skal til spolen? Strøm som ligger 90 grader fra spenningen?
Dette ble litt gresk for meg, har du noen link her?
En frekvensomformer måler kontinuerlig strømmen som flyter ut av den og vet nøyaktig hvordan kurveformen ser ut.
Dermed vet den også nøyaktig når den skal velge å pulse ut spenning for at den skal komme i en gitt vinkel unna strømmen. Hvis den velger 90 grader, så blir det bare induktanser som trekker strøm.
Jeg skjønner at dette høres "omvendt" ut, ettersom man alltid lærer at komponenter trekker selv den strømmen de til enhver tid trenger, men dette forutsetter en statisk spenningskilde som ikke har egne meninger.
Når en frekvensomformer styrer en motor som skal holde f.eks 30 Hz, så gir den ut nominell reaktiv strøm til magnetiseringen (og husk at denne er alltid konstant, selv om motoren står stille og holder en last). Deretter regulerer den aktiv strøm slik at frekvensen er 30 hz. Frekvensen blir enten målt direkte ved hjelp av enkoder som måler turtallet mekanisk på akselen, ellers så bruker en fluksmodell til å beregne turtallet. (se denne videoen hvis du lurer på hvordan dette beregnes. Bør se den et par ganger.. https://www.youtube.com/watch?v=cdiZUszYLiA)
Hvis så frekvensen synker under 30 Hz mens setpunktet er 30 hz, vil den "slippe gjennom" mer aktiv strøm for å gi motoren mer moment til å holde farten den skal holde. Dette er nesten omvendt av en direktekoblet asynkronmotor som automatisk trekker mer strøm for å holde farten sin (tilnærmet) konstant. Sakkingen er egentlig bare en måte å indusere mer spenning i rotor på ettersom den elektriske frekvensforskjellen mellom rotor og stator er direkte proporsjonal med hvor mye moment som utvikles
Foreslår at du googler litt hvordan en frekvensomformer virker.
Nei nei nei. SENSORLESS betyr at man ikke måler turtallet. Man beregner det, og det er hvordan man gjør det videoen handler om. Det tar bare litt tid før han kommer dit
Videre så diskuteres her så langt jeg kan se, permanentmagnetsystemer. Finner du mye magnetiseringsstrøm på matesiden da? Jeg oppfatter dette som synkronmaskiner der en regulerer offset, ikke slip?
Jeg trodde du hadde sett hele. Han starter ikke på sensorless control før ca halvveis. Alt før dette er bare en gjennomgang av de fire hovedstegene i reguleringssløyfen og hvordan man konverterer et trefase roterende system til et dq-system som står stille.
På styreservoen er det vridnings-sensorer som måler vridning to steder på rattstammen, men dette er litt irrelevant her.
Fluks-sensorene er som han sier utdatert og noe man ikke har brukt på 50 år.
Man måler ikke fluks, man beregner den vha rotorfluksmodellen.
Videre er det korrekt observert at videoen omhandler PM-maskiner hvor reaktiv effekt i de fleste tilfeller er 0. Dette er altså d-aksen i reguleringssløyfen. Man regulerer reaaktiv strøm og aktiv strøm hver for deg i henholdsvis d-aksen og q-aksen.
At det for denne maskintypen er 0 på d-aksen forandrer ingenting, det er stort sett samme system som brukes på asynkron, bare at det er litt mer komplekst.
Forøvrig kan man i PM-maskiner feltsvekke med å kjøre negativ reaktiv strøm. Man "trykker ned" det magnetiske feltet som allerede er der. Dette er viktig om man skal kjøre høyere enn nominelt turtall ettersom at frekvens og spenning er bundet sammen. Skal man over nominell frekvens må man senke spenningen og da må man feltsvekke, hvis ikke sender man maskinen inn i metning.
Problemet er hvis man mister strømmen i feltsvekking (brytertripp e.l.). Da vil det nedtrykte feltet forsvinne og man har en maskin som går i >nominelt turtall på nominel felt. Da får man overspenning i stator som ved høye nok verdier kan skade viklingene.
Man regulerer forøvrig ikke offset i PM-maskiner. Man regulerer heller ikke slip i asynkronmaskiner.
Offset er 90 grader mellom rotorfluks og magnetmotorisk kraft i stator på alle PM-maskiner. Slip er obligatorisk på asynkronmaskiner.
Varierende slip gir varierende spenning på viklingene i rotor, som igjen gir økt produsert momentgivende strøm.
Tror dette ligger litt bortenfor det jeg klarer å sette meg inn i. For lenge siden.
Off topic: så lett det er blitt å finne informasjon, og Internet er mindre enn 20 år gammelt. Hvilken utrolig reise vi har vært med på!
No shit! "Farlig" men fryktelig spennende!
DTC er noe annet.
Det er en sensorløs styring som ABB utviklet for tyve års tid siden som er ganske overlegen på styring av motorer ved lav hastighet.