Jeg observerer at TS inntil videre er fraværende, men jeg kom på en viktig sak ift strømgjennomgang osv, selv om emnet egentlig var noe litt annet.
I tillegg til risikoene nevnt, hjerteflimmer, blodpropp, nerveskader osv er det et ganske skummelt fenomen som heller ikke skal tas lett på. Det er sjeldent det blir noe av det, men jeg nevner det allikevel.
Når man får seg en karamell, kan man ofte se en liiiiiten svart prikk på fingertuppen akkurat der hvor man kom borti. Iogmed at dette var kontaktpunktet, har det her oppstått en liten lysbue, med de økte temperaturer dette medfører i det korte øyeblikket man kjente smellen. De fleste blåser av dette, tror det er ingenting, og lar det fare med det. I sammenhengen får nevnes at man får tilsvarende ved kontaktpunkt to, være seg to cm bortenfor kontaktpunkt 1, eller under fotsålen der strømmen gikk til jord.
Det dette er er brent og død hud. Er man heldig (som man er i de aller fleste tilfeller), så blir det ingenting av det, kroppen tar hånd om dette som alt annet feil, cellene erstattes med nye. Er man riktig uheldig, utvikler dette seg til koldbrann, som ikke er like trivelig. Det er veldig sjelden dette skjer, men det skjer. Folk (også i Norge) har måttet amputere både fingre og mer pga sånt. Det skjer som sagt sjeldent.
Jeg nevner dette nettopp fordi det er (altfor) mange som av uvitenhet eller mannlighet flåser av temaet strømgjennomgang, og ser på det som et ikke-tema.
Du snakker bare rundt grøten selv også . Stun-gun er ikke farlig fordi treffpunktene ligger i i huden? Rart, treffpunktet er da i huden når du tar på en PR-kabel også, med mindre du stikker inn i en kroppsåpning da. Hvis strømmen bare går i huden fra punkt A til punkt B så fatter jeg ikke hvorfor hele kroppen blir paralysert heller.
Jeg snakker absolutt ikke rundt grøten. Ikke det minste. Ved strømgjennomgang går det strøm både på utsiden og innsiden. Av Ohm og hans venner, vet man at strømmen velger minste motstands vei. Dvs at er du søkk blaut/svett osv, går det meste i overflaten, der ledningsevnen er størst. Ellers er motstanden innvendig mindre enn utvendig, og man øker dermed sjansen for indre skader. Vel å merke hvis kontaktpunktene ligger på hver side av organer osv, foreksempel hånd-hånd, hånd-fot, hånd-hode osv.
Når man treffes av en stun gun, enten iform av to pigger rett i en muskel, eller disse fiffige pistolene med ledninger og haker i enden, sendes strøm fra A til B. Meningen er å sende en stor mengde energi inn i nervesystemet, slik at når denne energien når en nerveknute langs ryggraden, vil det gi overslag, man mister temporært kontrollen på musklene og klapper sammen. Har man da eksempelvis hjertefeil fra før av, kan man være veldig ute å kjøre. Ingen tvil.
Allikevel er mengden energi i strømnettet av en helt annen karakter!
At det er mer farlig å pirke på en PR enn å få seg et skudd av en overivrig Rent-a-cop, kan sikkert av forskningen defineres som høyst usikkert om man tar med alle usikkerhetsmomenter. Men iogmed at man som jeg nevnte har en ytterst begrenset energimengde til rådighet i den lille lekepistolen (iform av et lite 9V batteri, jada, man transformerer opp), vil jeg strekke meg så langt som å si at risikoen ved kontakt med åpen leder tilkoblet spenning er MYE farligere. En vanlig forbrukskurs i Norges land er avsikret med 10-16A, ved 230V AC. De fleste nyere anlegg SKAL ha personvern iform av frakobling ved 30mA. Allikevel er tilgjengelig energimengde potensielt vakent mye større, og samtidig mye mer usikker, ettersom man ikke vet tidskonstanten. Derfor velger jeg å si at en stun-gun er som en filleting sammenlignet med strømgjennomgang.
Som nevnt, i de fleste tilfeller går det helt fint, men det vet man ikke før enten a) man dør av alderdom b) man dør av en lei ettervirkning av den karamellen man fikk.
Ønsker man å unngå alternativ b) i størst mulig grad, oppsøker man helsepersonell for en undersøkelse.
Signatur
Om det mangler bilder i mine poster, PM meg, så skal jeg fikse det. Imageshack bestemte seg for å ville ha masse penger, men fikk ikke mine, men jeg husker ikke hva jeg har postet hvor.
Du har selvfølgelig rett i det du skriver. Nå er store deler av denne debatten dessverre styrt av usakligheter og mangel på basal kunnskap. Det som er interessant er å få frem farene ved elektrisk støt. Det er viktig å poengtere at man alltid skal jobbe på spenningsløst anlegg. Man skal ikke tro, men vite at kursen er spenningsfri før man gjør noe.
Når det gjelder TS' mange innlegg er det vel bare en ting å si: Mot dumskapen kjemper man forgjeves.
Den var fin! Veldig grei å henvise til når noen spør. Kanskje "jeg har lest denne og huker av her" burde (med forfatters tillatelse) legges som kriterie for å poste i denne delen av forumet? ;D
Signatur
Om det mangler bilder i mine poster, PM meg, så skal jeg fikse det. Imageshack bestemte seg for å ville ha masse penger, men fikk ikke mine, men jeg husker ikke hva jeg har postet hvor.
Som nevnt, i de fleste tilfeller går det helt fint, men det vet man ikke før enten a) man dør av alderdom b) man dør av en lei ettervirkning av den karamellen man fikk.
Ønsker man å unngå alternativ b) i størst mulig grad, oppsøker man helsepersonell for en undersøkelse.
Hvis en ser bort fra åpenbare brannskader fra høyspenning, men mer på "vanlige karameller" ved at en er uheldig og kommer borti 230V et kort øyeblikk:
En ønsker å unngå alternativ b) over. Helsepersonellet undersøker, hva finner de og hva gjør de for å kurerer ettervirkningene fra karamellen?
Finnes det tall på oppdagede, behandlede og kurerte skader fra karameller?
Jeg skal være klokkeklart ærlig og si at jeg ikke sitter på noe tallmateriale her. Som jeg nevnte i min første post, kurses og sertifiseres vi årlig for å få lov til å arbeide på elektriske installasjoner. Informasjonen jeg leverer her er det vi blir forelagt på disse kursene, og av naturlige årsaker inngår ikke store mengder tallfakta og underlag en del av opplæringsmateriellet.
Ift hvordan undersøkelsen foregår, har jeg forstått det slik at man underlegges observasjon for minimum 12 timer, hvor man hektes på en EKG, for å kontrollere hjerterytme over tid. I tillegg kontrolleres sår, og i enkelte tilfeller tas det sikkert vevsprøver osv, for å bekrefte/avkrefte vevskader.
Om jeg forsto mannen rett, så hender det fra tid til annen at det tar kniven fatt, og skjærer unna (også kalt operasjon) et lite område rundt skadestedet for å hindre spredning (koldbrann) osv. Dette hører nok til sjeldenhetene, og blir nok sikkert også sagt for å vekke endel av den "voksne" garde, som nok har fått flere karameller enn det er i en stor jubileumspose fra Nidar...
Er det snakk om større smell, gjerne i tavler eller maskiner, sjekkes også syn og hørsel, ettersom disse uhellene gjerne ofte skjer innedørs i solide bygg som ikke gir etter ved eksplosjoner, og hvor faren for både øye- og øreskader er tilstede.
Signatur
Om det mangler bilder i mine poster, PM meg, så skal jeg fikse det. Imageshack bestemte seg for å ville ha masse penger, men fikk ikke mine, men jeg husker ikke hva jeg har postet hvor.
Mhmm. Nytt av iår, tydeligvis... Han uthevet nettopp dette, fordi kursboka sier 24t, og sykehusene nå opererer med 12t.
Signatur
Om det mangler bilder i mine poster, PM meg, så skal jeg fikse det. Imageshack bestemte seg for å ville ha masse penger, men fikk ikke mine, men jeg husker ikke hva jeg har postet hvor.
I tillegg til risikoene nevnt, hjerteflimmer, blodpropp, nerveskader osv er det et ganske skummelt fenomen som heller ikke skal tas lett på. Det er sjeldent det blir noe av det, men jeg nevner det allikevel.
Når man får seg en karamell, kan man ofte se en liiiiiten svart prikk på fingertuppen akkurat der hvor man kom borti. Iogmed at dette var kontaktpunktet, har det her oppstått en liten lysbue, med de økte temperaturer dette medfører i det korte øyeblikket man kjente smellen. De fleste blåser av dette, tror det er ingenting, og lar det fare med det. I sammenhengen får nevnes at man får tilsvarende ved kontaktpunkt to, være seg to cm bortenfor kontaktpunkt 1, eller under fotsålen der strømmen gikk til jord.
Det dette er er brent og død hud. Er man heldig (som man er i de aller fleste tilfeller), så blir det ingenting av det, kroppen tar hånd om dette som alt annet feil, cellene erstattes med nye. Er man riktig uheldig, utvikler dette seg til koldbrann, som ikke er like trivelig. Det er veldig sjelden dette skjer, men det skjer. Folk (også i Norge) har måttet amputere både fingre og mer pga sånt. Det skjer som sagt sjeldent.
Jeg nevner dette nettopp fordi det er (altfor) mange som av uvitenhet eller mannlighet flåser av temaet strømgjennomgang, og ser på det som et ikke-tema.
Nå, til TS. Du skriver følgende:
Jeg snakker absolutt ikke rundt grøten. Ikke det minste.
Ved strømgjennomgang går det strøm både på utsiden og innsiden. Av Ohm og hans venner, vet man at strømmen velger minste motstands vei. Dvs at er du søkk blaut/svett osv, går det meste i overflaten, der ledningsevnen er størst. Ellers er motstanden innvendig mindre enn utvendig, og man øker dermed sjansen for indre skader. Vel å merke hvis kontaktpunktene ligger på hver side av organer osv, foreksempel hånd-hånd, hånd-fot, hånd-hode osv.
Når man treffes av en stun gun, enten iform av to pigger rett i en muskel, eller disse fiffige pistolene med ledninger og haker i enden, sendes strøm fra A til B. Meningen er å sende en stor mengde energi inn i nervesystemet, slik at når denne energien når en nerveknute langs ryggraden, vil det gi overslag, man mister temporært kontrollen på musklene og klapper sammen. Har man da eksempelvis hjertefeil fra før av, kan man være veldig ute å kjøre. Ingen tvil.
Allikevel er mengden energi i strømnettet av en helt annen karakter!
At det er mer farlig å pirke på en PR enn å få seg et skudd av en overivrig Rent-a-cop, kan sikkert av forskningen defineres som høyst usikkert om man tar med alle usikkerhetsmomenter. Men iogmed at man som jeg nevnte har en ytterst begrenset energimengde til rådighet i den lille lekepistolen (iform av et lite 9V batteri, jada, man transformerer opp), vil jeg strekke meg så langt som å si at risikoen ved kontakt med åpen leder tilkoblet spenning er MYE farligere. En vanlig forbrukskurs i Norges land er avsikret med 10-16A, ved 230V AC. De fleste nyere anlegg SKAL ha personvern iform av frakobling ved 30mA. Allikevel er tilgjengelig energimengde potensielt vakent mye større, og samtidig mye mer usikker, ettersom man ikke vet tidskonstanten. Derfor velger jeg å si at en stun-gun er som en filleting sammenlignet med strømgjennomgang.
Som nevnt, i de fleste tilfeller går det helt fint, men det vet man ikke før enten
a) man dør av alderdom
b) man dør av en lei ettervirkning av den karamellen man fikk.
Ønsker man å unngå alternativ b) i størst mulig grad, oppsøker man helsepersonell for en undersøkelse.
Når det gjelder TS' mange innlegg er det vel bare en ting å si: Mot dumskapen kjemper man forgjeves.
Alle som skrur strøm og synes litt "kiling" er greit bør lese og forstå det som er beskrevet.
Hvis en ser bort fra åpenbare brannskader fra høyspenning, men mer på "vanlige karameller" ved at en er uheldig og kommer borti 230V et kort øyeblikk:
En ønsker å unngå alternativ b) over. Helsepersonellet undersøker, hva finner de og hva gjør de for å kurerer ettervirkningene fra karamellen?
Finnes det tall på oppdagede, behandlede og kurerte skader fra karameller?
Ift hvordan undersøkelsen foregår, har jeg forstått det slik at man underlegges observasjon for minimum 12 timer, hvor man hektes på en EKG, for å kontrollere hjerterytme over tid. I tillegg kontrolleres sår, og i enkelte tilfeller tas det sikkert vevsprøver osv, for å bekrefte/avkrefte vevskader.
Om jeg forsto mannen rett, så hender det fra tid til annen at det tar kniven fatt, og skjærer unna (også kalt operasjon) et lite område rundt skadestedet for å hindre spredning (koldbrann) osv. Dette hører nok til sjeldenhetene, og blir nok sikkert også sagt for å vekke endel av den "voksne" garde, som nok har fått flere karameller enn det er i en stor jubileumspose fra Nidar...
Er det snakk om større smell, gjerne i tavler eller maskiner, sjekkes også syn og hørsel, ettersom disse uhellene gjerne ofte skjer innedørs i solide bygg som ikke gir etter ved eksplosjoner, og hvor faren for både øye- og øreskader er tilstede.
En skikkelig kjempekaramell