Øhh...! Jeg er glad i regnestøkker, men nå har ribbeogakkevittalarmen gått og jeg klarte ikke helt å følge deg. Kan du vise regnestykket?
Tok du med varmetap til underlaget?
Nei, eg tok ikkje med varmetap til underlaget (eller lufta). Underlaget må vere frostfritt (godt drenert - lite varmeleiing) og smeltande snø har null grader; og når det snør vil lufta oftast ha kring null grader.
Reknestykket; smeltevarme = 334 kJ/kg (0,31 kW/m2)/(334 kJ/kg)*(3600 s/h)= 3,3 kg/h/m2 =3,3 liter/h/m2 1 liter/m2 svarar til 1 mm/m2. 1 mm nedbør (som vatn) svarar om lag til 10 mm snøfall i stille vér. (men det siste varierer med mange ting)
Kjenner noen som har en spesiell vri på et slikt anlegg, det består av av en stor ringkjerne trafo (5kW) og to sett striper med hønsenetting i en bratt bakke, tipper kanskje 25m lang innkjørsel.
Hønsenettingen er lagt direkte under 3-4cm asfalt. Trafo leverer vel rundt 50V i tomgang => anslår rundt 200A ut. Det ligger to sett med hønsenettting siden hvert sett bare lager ett par smale hjulspor.
Brukes ikke så ofte tror jeg, mest om våren til å løse isvuller fra undersiden. Smelter mellomromet, så kan man lett hakke vekk isen i flak. Fungerer ved moderat snøfall også men tror ikke de synes det er verd utgiften.
Signatur
Høiax VPM ~= Nibe 1120 10kW, 219m brønn, stort sett selvbygget anlegg (boret ikke selv). Varmer 230m2 i hus fra 1932. Logger alt i pumpen året rundt.
Det er også verdt å opplyse at en varmekabel ikke kan smelte en meter snø. De må settes på når Gislefoss melder snø dagen etter. Da smelter de snøen som faller (ved normal mengde)
Settes på dagen før? Det er jo flere slike løsninger som baserer seg på sensorer, og dermed setter på kablene ved nedbør og temp under 1-2 grader.
Har sett litt på denne siden, som også har en fin kalkulator for beregning av forbruk, og eksempler fra to boliger over en vinter periode. NOR-IDE
Ved bruk i 200 timer i løpet av en vinter vil prisen, med dagens kraftpriser, ligge på ca 4000,- i løpet av en vinter. Det ble ikke så ille som jeg hadde fryktet.
Ja, men hvorfor sette på en million watt hver gang det blir tørt vær og mellom 0 og 2 grader celcius? Nedbørsensorer har jeg ikke erfaring med, men hvis de måler trykk slik som værstasjonen min, så ville jeg foretrekt den manuelle måten. Men hele poenget mitt var at reaksjonstiden er treg og at bakken må være varm når snøen kommer. Hvis det er rimelige mengder da.
En vanlig type nedbørssensor har et printkort med "kobberfingre" som går inn i hverandre. De danner et linjemønster der annenvher linje er koblet til hver sin av to forbindelser på sidene. Dette kortet er varmet opp fra undersiden. Så er det elektronikk som måler kapasitansen mellom elektrodene. Faller det regn på den så vil dråpene endre dielektrikum og dermed kapasitansen. Faller det snø på den vil den smelte og det samme skjer. På grunn av oppvarmingen vil fukten fordampe fra overflaten slik at den ikke fortsetter å melde nedbør resten av dagen.
Dette er en nedbørssensor som melder nedbør/ikke nedbør, ikke å forveksle med en nedbørsmåler som måler mengden nedbør.
Det er også andre metoder, men de er gjerne dyrere. Og da ikke overraskende også bedre.
For å avgjøre om det er regn eller snø måler man gjerne temperaturen og kan ut fra et forholdsvis enkelt regnestykke komme frem til hvilke type nedbør som er detektert.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Nedbørsensorer har jeg ikke erfaring med, men hvis de måler trykk slik som værstasjonen min, så ville jeg foretrekt den manuelle måten.
Jeg har selv heller ingen erfaring med nedbørsensor, men har lest om hvordan de virker.
Det er en liten plate på toppen med ledende materiale, det ene er med spenning på, den andre 0. Det er da som hvilken som helst annen sensor med en NO kontakt. Vannet, eller snøen som kommer ned treffer da sensoren og lager kontakt mellom lederene. Det er en varmekilde som kobles inn ved lav temperatur, så snøen smelter i det den lander på sensoren.
Det finnes flere typer sensorer, og noen baserer seg på lys refleksjon, slike som finnes i ruten på enkelte biler.
Nedenfor er iallefall et bilde av den sensoren som jeg refererte til. Den måler i tillegg vind, og temperatur.
Men stiller meg litt spørrende til om dette vil fungere i et snøfall som danner en halvmeter snø. Varmekabler ute relativt treg reaksjon.
Det er helt klart et godt poeng. Ved stein, som vi har tenkt, er det jo en ganske stor masse som skal varmes opp. Det er da stort sett en valgfri forsinkelse, slik at varmen står på i x antall min etter nedbøren har stoppet. Det vil nok i de fleste tilfeller være bra nok, men ved ved kraftig snøfall kan kanskje varmen kutte for tidlig. Sensorene måler jo kun I/O verdier, å skiller ikke på litt eller mye nedbør over en gitt tidsperiode.
Noen systemer, har også sensorer for å sette i gårdsplassen slik at de varmer helt til det er tørt på bakken.
Så en får stort sett hva man ønsker, men kostnadene blir selvfølgelig deretter.
Noen som har regnet på hvor mye det koster å holde f.eks. trappen snøfri med varmekabler drevet på strøm?
Må de stå på hele tiden?
Vil man ikke få et frostspreng problem hvis kablene går av og på hele tiden? Is tiner - vann inn i alle sprekker og hulrom og så fryser dette igjen - vann utvider seg og sprenger i stykker f.eks en betongtrapp...
Noen som har regnet på hvor mye det koster å holde f.eks. trappen snøfri med varmekabler drevet på strøm?
Må de stå på hele tiden?
Vil man ikke få et frostspreng problem hvis kablene går av og på hele tiden? Is tiner - vann inn i alle sprekker og hulrom og så fryser dette igjen - vann utvider seg og sprenger i stykker f.eks en betongtrapp...
Vi har varmekabler i trappa. Trenger ikke å la de stå på hele tiden. Slår de bare på når det har lagt seg is på trappa. Så lenge det ikke kommer nedbør så vil trappa bli isfri og tørke helt opp. Da pleier vi å slå av kablene.
Nei, eg tok ikkje med varmetap til underlaget (eller lufta). Underlaget må vere frostfritt (godt drenert - lite varmeleiing) og smeltande snø har null grader; og når det snør vil lufta oftast ha kring null grader.
Reknestykket; smeltevarme = 334 kJ/kg
(0,31 kW/m2)/(334 kJ/kg)*(3600 s/h)= 3,3 kg/h/m2 =3,3 liter/h/m2
1 liter/m2 svarar til 1 mm/m2.
1 mm nedbør (som vatn) svarar om lag til 10 mm snøfall i stille vér.
(men det siste varierer med mange ting)
Hønsenettingen er lagt direkte under 3-4cm asfalt. Trafo leverer vel rundt 50V i tomgang => anslår rundt 200A ut. Det ligger to sett med hønsenettting siden hvert sett bare lager ett par smale hjulspor.
Brukes ikke så ofte tror jeg, mest om våren til å løse isvuller fra undersiden. Smelter mellomromet, så kan man lett hakke vekk isen i flak.
Fungerer ved moderat snøfall også men tror ikke de synes det er verd utgiften.
Varmer 230m2 i hus fra 1932. Logger alt i pumpen året rundt.
Ja, men hvorfor sette på en million watt hver gang det blir tørt vær og mellom 0 og 2 grader celcius?
Dette er en nedbørssensor som melder nedbør/ikke nedbør, ikke å forveksle med en nedbørsmåler som måler mengden nedbør.
Det er også andre metoder, men de er gjerne dyrere. Og da ikke overraskende også bedre.
For å avgjøre om det er regn eller snø måler man gjerne temperaturen og kan ut fra et forholdsvis enkelt regnestykke komme frem til hvilke type nedbør som er detektert.
Jeg har selv heller ingen erfaring med nedbørsensor, men har lest om hvordan de virker.
Det er en liten plate på toppen med ledende materiale, det ene er med spenning på, den andre 0. Det er da som hvilken som helst annen sensor med en NO kontakt.
Vannet, eller snøen som kommer ned treffer da sensoren og lager kontakt mellom lederene. Det er en varmekilde som kobles inn ved lav temperatur, så snøen smelter i det den lander på sensoren.
Det finnes flere typer sensorer, og noen baserer seg på lys refleksjon, slike som finnes i ruten på enkelte biler.
Nedenfor er iallefall et bilde av den sensoren som jeg refererte til.
Den måler i tillegg vind, og temperatur.
Men stiller meg litt spørrende til om dette vil fungere i et snøfall som danner en halvmeter snø. Varmekabler ute relativt treg reaksjon.
Det er helt klart et godt poeng. Ved stein, som vi har tenkt, er det jo en ganske stor masse som skal varmes opp. Det er da stort sett en valgfri forsinkelse, slik at varmen står på i x antall min etter nedbøren har stoppet.
Det vil nok i de fleste tilfeller være bra nok, men ved ved kraftig snøfall kan kanskje varmen kutte for tidlig.
Sensorene måler jo kun I/O verdier, å skiller ikke på litt eller mye nedbør over en gitt tidsperiode.
Noen systemer, har også sensorer for å sette i gårdsplassen slik at de varmer helt til det er tørt på bakken.
Så en får stort sett hva man ønsker, men kostnadene blir selvfølgelig deretter.
Noen som har regnet på hvor mye det koster å holde f.eks. trappen snøfri med varmekabler drevet på strøm?
Må de stå på hele tiden?
Vil man ikke få et frostspreng problem hvis kablene går av og på hele tiden?
Is tiner - vann inn i alle sprekker og hulrom og så fryser dette igjen - vann utvider seg og sprenger i stykker f.eks en betongtrapp...
Vi har varmekabler i trappa. Trenger ikke å la de stå på hele tiden. Slår de bare på når det har lagt seg is på trappa. Så lenge det ikke kommer nedbør så vil trappa bli isfri og tørke helt opp. Da pleier vi å slå av kablene.