mulig jeg har misforstått, men det var slik jeg tolket det når du f.eks har en L/L varmepumpe, så må du forsatt bruke vanlig strøm til vann, Slik at du har ingen innsparingseffekt på vannet.
men hadde du V/V eller L/V varmepumpe så blir besparelsen større.
er der ikke noen godkjenning på dette med rørleggingen?
noen leverandører i danmark å anbefale?
hva med gode manualer/instruksjoner på koblinger/oppsett for å sette sammen en løsning som er god nok?
Det var ikke noe tema med at rørlegger måtte legge dette for meg. Du kan jo sjekke i byggforskriftene om det er endret med tek10. Jeg kjøpte fra www.buildahouseno.dk, god service, flere på forumet som har kjøpt fra dem. Uponor har en håndbok som kan brukes. det ligger link et sted på forumet. Jeg tror det var Britax som la den ut. Du kan evt sende PM til han om den.
Ellers er det høy kunnskap på forumet her om dette. Jeg hadde ikke vært i nærheten av rørlegging når jeg gikk i gang men det gikk overraskende enkelt. engentlig bare å skru til på fordeleren så er det tett. Litt større utfordring å legge rør fra varmekilden til fordelerstokken. Det er et lukket system og ikke koblet opp til trykk for drikkevannet.
Hei! Vekker liv i tråden då eg er i gong med å bygge nytt hus og vurderar alternativa til vassborenvarme. Om vi sett kostnaden på vassborenvarme opp i mot straumforbruket i TEK07-huset vårt som vi bur i i dag kjem vi aldri til å tjene det inn igjen. Sidan budsjettet er litt sprengt, er ikkje "kjekt og ha" faktoren avgjerande. I tillegg til dette får det nye huset betydeleg betre isolasjon enn dagens hus + balansert ventilasjon. Ein annan viktig faktor er at prisen på ei elektrisk varmeløysing er ferdig lagt, medan prisen på vassborenvarme krev betydeleg eigeninnsats i ein hektisk kvardag. Eg har i tillegg fri tilgang på ved, og er glad i å fyre.
Om ein tenkjer litt økonomisk på ting, er det nokon grunn til å ikkje gå for nedstøypte varmekablar i underetasjen kontra feks lamiflex? Alternativet med nedstøypte varmekablar er ca halve prisen og sikrar lik golvhøgde på rom med og utan varmekabel. Det negative er sjølvsagt responstida, men kan kostnaden forsvare dette? Betongplata er 8 cm og golvet vert laminat.
Har du fri tilgang på ved og er glad i å fyre, har du jo egentlig en drømmesituasjon for vannbåren varme. Du kan jo også varme opp gulvet ditt med alle tenkelige energikilder.
Du behøver ikke spandere hele sulamitten med en gang, la vannet bli varmet med elkolbe til å begynne med så slipper du kostnadene med akku tank og annen kostbar innretning.
Legger du varmekabler, har du ingen annen valgmulighet enn strømleverandøren, iallefall ikke pr idag.
Ehhm - regnestykke på inntjening el.varmekabler vs vannbåren varme? Opp mot å ikke ha gulvvarme i det hele tenker du?
Når det gjelder responstid, er dette "kjekt å ha" men stikker du fingeren i jorda, er det forbausende få ganger du trenger en slik boost. Man får mye fancy styringselektronikk for differansen mellom varmekabler og vann.
I nybygg her i byen har man nylig overtatt passivhus med fjernvarme i radiator til oppvarming og av økonomiske (og miljømessige) hensyn har utbygger valgt varmekabler på badet. Miljømessig fir fjernvarme dårligere Energiklassifisering - slik at Passivhuset som skulle vært A nå er B pga radiatorer. Med tanke på fri tilgang på ved, er jeg usikker på hvordan dette slår ut på Energiklassifiseringen, men utnyttelsesgraden avgjør.
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
ser rundt meg på venner som har bygd hus etter tek10 og brukt div alternativer til oppvarming. VBV virker å kunne komme i samme pris som VK dersom du kjøper alt fra danmark og legger ned alt arbeidet selv. ellers er det kabler i de rom du har behov for det som gjelder.
med isolasjonen som legges samt dagens ventilasjonsanlegg blir det irrelevant hva "eksperten som har lagt VBV i sitt renoverte hus fra 50 tallet" mener jeg.
Å erstatte ei komplett vassborenvarmeløysing med elektriske varmealternativ har eg ikkje rekna på. Dette ser eg heller ikkje som eit aktuellt alternativ; det eg vurderar er å gå for ei betydeleg mindre og rimligare løysing. Ut i frå det eg kan rekne meg fram til kjem el-alternativet betre ut dess mindre løysinga er, målt då i m2 eg treng/ønskjer varme under. Kanskje urettferdig å samanlikne kjøtdeig og biff, men om ein kanskje ikkje har råd til biff kan ein om ikkje anna diskutere kva slags kjøtdeig som er best.
I dagens TEK-07 hus har eg brukt i snitt knappe 950 KW/t pr mnd dei siste 2,5 åra, på eit areal på 156 m2, der eg har varma med elektrisk og ved. Ein veldig grov kalkulasjon viser at om eg hadde halvvert dette med vassborenvarme, hadde eg spart meg ca 2-250 kr i mnd før driftsutgifter til anlegget, avskriving og renter på lånet for å kjøpe løysinga er betalt.
Kva straumprisen vert i framtida kan ein berre spekulere i, det peikar minst like sterkt mot kraftoverskot og fortsatt lave prisar som mot at prisane skal rase til himmels, i alle fall dei neste 20 åra. Eg anser høgare rente på eit stort lån og evt systemfeil i meir komplisert løysing som minst like store risikoar for eigen økonomi som høgare straumprisar.
Som sagt tidlegare; eg har ikkje konkludert i saka, men vurderer alternativa grunna eit stramt budsjett.
men hadde du V/V eller L/V varmepumpe så blir besparelsen større.
http://byggeblogg.kentho.biz
Det var ikke noe tema med at rørlegger måtte legge dette for meg. Du kan jo sjekke i byggforskriftene om det er endret med tek10. Jeg kjøpte fra www.buildahouseno.dk, god service, flere på forumet som har kjøpt fra dem. Uponor har en håndbok som kan brukes. det ligger link et sted på forumet. Jeg tror det var Britax som la den ut. Du kan evt sende PM til han om den.
Ellers er det høy kunnskap på forumet her om dette. Jeg hadde ikke vært i nærheten av rørlegging når jeg gikk i gang men det gikk overraskende enkelt. engentlig bare å skru til på fordeleren så er det tett. Litt større utfordring å legge rør fra varmekilden til fordelerstokken. Det er et lukket system og ikke koblet opp til trykk for drikkevannet.
Om ein tenkjer litt økonomisk på ting, er det nokon grunn til å ikkje gå for nedstøypte varmekablar i underetasjen kontra feks lamiflex? Alternativet med nedstøypte varmekablar er ca halve prisen og sikrar lik golvhøgde på rom med og utan varmekabel. Det negative er sjølvsagt responstida, men kan kostnaden forsvare dette? Betongplata er 8 cm og golvet vert laminat.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Du behøver ikke spandere hele sulamitten med en gang, la vannet bli varmet med elkolbe til å begynne med så slipper du kostnadene med akku tank og annen kostbar innretning.
Legger du varmekabler, har du ingen annen valgmulighet enn strømleverandøren, iallefall ikke pr idag.
Når det gjelder responstid, er dette "kjekt å ha" men stikker du fingeren i jorda, er det forbausende få ganger du trenger en slik boost. Man får mye fancy styringselektronikk for differansen mellom varmekabler og vann.
I nybygg her i byen har man nylig overtatt passivhus med fjernvarme i radiator til oppvarming og av økonomiske (og miljømessige) hensyn har utbygger valgt varmekabler på badet. Miljømessig fir fjernvarme dårligere Energiklassifisering - slik at Passivhuset som skulle vært A nå er B pga radiatorer. Med tanke på fri tilgang på ved, er jeg usikker på hvordan dette slår ut på Energiklassifiseringen, men utnyttelsesgraden avgjør.
Med fri tilgang på ved så må jo TS utnytte dette til oppvarming av en akkumulatortank.
ser rundt meg på venner som har bygd hus etter tek10 og brukt div alternativer til oppvarming.
VBV virker å kunne komme i samme pris som VK dersom du kjøper alt fra danmark og legger ned alt arbeidet selv. ellers er det kabler i de rom du har behov for det som gjelder.
med isolasjonen som legges samt dagens ventilasjonsanlegg blir det irrelevant hva "eksperten som har lagt VBV i sitt renoverte hus fra 50 tallet" mener jeg.
I dagens TEK-07 hus har eg brukt i snitt knappe 950 KW/t pr mnd dei siste 2,5 åra, på eit areal på 156 m2, der eg har varma med elektrisk og ved. Ein veldig grov kalkulasjon viser at om eg hadde halvvert dette med vassborenvarme, hadde eg spart meg ca 2-250 kr i mnd før driftsutgifter til anlegget, avskriving og renter på lånet for å kjøpe løysinga er betalt.
Kva straumprisen vert i framtida kan ein berre spekulere i, det peikar minst like sterkt mot kraftoverskot og fortsatt lave prisar som mot at prisane skal rase til himmels, i alle fall dei neste 20 åra. Eg anser høgare rente på eit stort lån og evt systemfeil i meir komplisert løysing som minst like store risikoar for eigen økonomi som høgare straumprisar.
Som sagt tidlegare; eg har ikkje konkludert i saka, men vurderer alternativa grunna eit stramt budsjett.
Tror mannen her har brukt lengste tid på planlegging av nettopp varme.
Vi har gått for luft til vann.
Uansett, jeg ville ha lagt rørene - så har du muligheter i fremtiden.
Skriver også i INTERIØRbloggen