1,003
29
0
Nå kommer «effektbaserte tariffer» for å hjelpe til med å redusere forbruket. Jan 2022
6,418
tromsø
0
Varmvanns bereder.
En 200 liter bereder har gjerne 2kw varme element og bruker 8 timer på å øke temperatur fra 5 til 70 grader. Er det mulig å justere ned effekt til 1kw elektronisk og la den bruke 16 timer ? La den stå på et varmt rom ? Den er sjelden helt kald og den er 200 liter ? Så etter "dusj" er den gjerne halvfull. ? Jeg er ikke elektriker
...Endringer som trer i kraft 1 januar 2022 skal gjøre oss mer "oppmerksomme" og kanskje starte med å dusje i litt i kaldt vann ?
En 200 liter bereder har gjerne 2kw varme element og bruker 8 timer på å øke temperatur fra 5 til 70 grader. Er det mulig å justere ned effekt til 1kw elektronisk og la den bruke 16 timer ? La den stå på et varmt rom ? Den er sjelden helt kald og den er 200 liter ? Så etter "dusj" er den gjerne halvfull. ? Jeg er ikke elektriker
...Endringer som trer i kraft 1 januar 2022 skal gjøre oss mer "oppmerksomme" og kanskje starte med å dusje i litt i kaldt vann ?
Eggektregulator er omtrent det samme som en dimmer, men med lengre inn/ut-tider.
Egentlig bør en monitorere strømuttaket i boligen og begrense dette tilønsket verdi ved å koble ut eller redusere sekundærlaster. Med effekttariff vil det helt sikkert komme løsninger for å glatte strømforbruket. Et tiltak er å installere alt for stor vvb og bruke vv som som dumplast.
Usikker på om effekttariffer for vanlig husholdninger er «endelig" fastsatt. Har vært mange innspill på dette.
Det som er synd er at en også må begynne å tenke på om nattsenking på temperatur blir lønnsomt eller ikke. Dette fordi både effekten på f.eks. morgenen kan bli større kombinert med time tariff som kan være høyere på dag enn i natt.
Men riktig som skrevet over at tror ikke det er i bruk enda men kommer nok er jeg redd.
Det burde gå på under sju timer (men det er en detalj).
Tviler på at du sparer noe på det. Energimessig sett burde vannet varmes rett før du bruker det. (Det finnes gjennomstrømmings-varmere, men de kan trekke enorm effekt. Nedover i Europa er de ikke uvanlige, men da gjerne drevet på gass, ikke elektrisitet.) Hvis du er en morgen-dusjer, er du trolig bedre tjent med et koblingsur som slår på berederen i 3-4 tida på natta, så den er klar til du våkner, og så er avslått (og halv-lunken) gjennom dagen.
Varmestrøm gjennom isolasjon, f.eks. rundt berederen, er proporsjonalt med temperaturforskjellen. Så om du flytter berederen fra et rom på ti grader (dvs. temperaturforskjell 60 grader) til et rom på tjue grader (50 grader forskjell), så kan det redusere varmetapet med 1/6. Min gamle bereder har et tap på ca. 125 W; nye beredere er noe bedre, men ikke radikalt. Så jeg ville spare 20 watt. Ikke verd bryet. Jeg tror også at min bereder er stilt høyere enn 70 grader. Halve året har jeg glede av tapsvarmen der nede i kjelleren; hadde jeg flyttet den til et varmt rom ville den selvsagt fungert som en 125 watt varmeovn, men det har jeg bare behov for tre-fire måneder i året. De fleste jeg kjenner med bereder på et grovkjøkken el.lign. må regelmessig lufte ut en del av varmen! M.a.o. Jeg har ingen tro på at besparelsene vil komme i nærheten av kostnadene ved å flytte berederen. Særlig ikke hvis varmetapet gir en nyttig lunk i kjelleren din i vinterhalvåret.
Hvor mange mennesker er dere i familien og hva slags dusj har du? Hva slags dusjvaner har du?
Jeg har sparedusj som bruker 6-7 liter/min, og på morgenen har jeg spylt meg av på maks fem minutter - har ikke mer tid på morgenen. Så det går med 30 liter vann på 40 grader. Blander du 15 liter vann på ti grader med 15 liter på 70 grader får du 30 liter på 40 grader, og fortsatt er 185 av de 200 liter varmtvann igjen i berederen.
Hvis, på den annen side, dere er fem stykker i familien og elsker 'rainfall'-dusjen dere har, så dere blir stående i dusjen minst ti-femten minutter hver, da er det neppe så mye varmtvann igjen etter sistemann.
Jeg kunne godt klart meg med en bereder på femti liter. Andre hevder at de 'må' ha minst tre hundre liter, som regel begrunnet med at det er tenåringer i huset
Hvis du er 'redd' betyr det at du hører til blant de nett-kunder som ofte har svært høyt effekt-uttak over mellomlange perioder, dvs. over et par timer.
Effekt-tariffer er ikke basert på maks kilowatt, men på kilowatt-timer i en klokketime. Det gjør 'ingenting' om du trekker 25 kW i to minutter - det er under én kilowattime, og det er det som teller. Trekker bil-laderen din 11 kW i fem timer, og du i huset forøvrig har stående på golvvarme, kjøl/frys, et PC-serverrom som trekker en kilowatt, ... for til sammen 5 kW, da er du oppe på 16 kW de fem timene.
Effekttariffer skal ikke brukes til å øke nettselskapenes inntekter, men til å fordele kostnadene mellom kundene på en annen måte. Så om du har rett i din 'redsel' for at nettleia skal gå opp: For de som har et jamnere strømforbruk enn det du har, kan nettleia gå ned. I snitt skal den ikke endres.
Teknisk Ukeblad skrev forleden Nå blir det dyrere å bruke mye strøm samtidig - men artikkelen er bak betalingsmur. Vi får se ingressen, som sier at 'Nettselskapene får bestemme prismodell selv'. Tidligere har NVE vært ganske bestemte på at det skulle være samme tariff-system over hele landet, slik vi har hatt H4 og H3.
De stedene der det blir en genuin effekt-tariff kan 'snille' strømkunder regne med at nettleia går ned. Men alternativene som NVE tidligere presenterte hadde ganske lite med effekttariffer å gjøre - det var tre-fire ulike innpakninger av å essensielt gjøre nettleia så godt som uavhengig av forbruket, gjennom svært høye faste avgifter. Minimalt insentiv for å dempe toppene. Kanskje noen nettleverandører med sprengte nett nå får friheten til å la 'slemme' kunder betale mer, og la de 'snille' komme billigere ut.
Vi kan tidsstyre de store lastene hjemme hos oss, både VP og elbillading er smart. Dermed kan vi feks trekke 15kW på deler av natta heller enn 6-7 jevnt gjennom dagen.
Håper de finner en litt smartere algoritme enn betaling for den timen med høyeste forbruk...
Det er vel ganske generelt, og kan avhenge av hvor nettselskapet har kapasitets-flaskehalser. En slem kunde har et forbruksmønster som kan lede til at nettselskapet må gjøre kostbare investeringer. En snill kunde har et forbruksmønster der det store forbruket benytter mer eller mindre 'ledige' nett-ressurser, utenom toppene.
Som hovedregel er det vel 'snilt' å lade bilen etter midnatt. Men når elbil-folkenes våte drøm går i oppfyllelse og hver eneste fossil-bil er erstattet av en elbil, slik at det nedover gata står to elbiler foran hver eneste bolig og samtlige kobler på ti-femten kilowatt ladeeffekt klokka 02:00, da er det kanskje ikke like snilt. Ikke hvis det også er blitt vanlig å koble inn vv-berederen 02:30. Og varmekablene klokka 03:00 så huset er lunt og varmt til familien våkner. Men enn så lenge er det snilt å lade bilen nattestid.
Kanskje det er bra at det enkelte nettselskap kan bestemme prismodell selv, for å tilpasse til 'sine' flaskehalser.
NVE hadde fire ulike forslag, ingen av dem var 'betaling for den timen med høyest forbruk'.
Et par steder, Fredrikstad er ett av dem, har i mange år testet ut ulike modeller. For et par år siden (og muligens fortsatt) hadde de et fastledd, som ikke var spesielt stort, et energiledd, dvs. pr kWt, og et effektledd: Gjennomsnitt av maksimal-forbruket ditt i tre klokketimer fra tre ulike døgn bestemte effektleddet for den måneden, en pris pr kWt/t i disse tre timene.
Det betyr at de som får høyt effektledd er de som regelmessig har høye forbrukstopper - 3+ ganger i måneden. Om du unntaksvis, én gang i løpet av en måned, har en topp, blir snittet med to lave topper ikke spesielt høyt. Og det gjelder bare for den ene måneden.
Fredrikstad har skiftet vekten mellom de tre leddene fram og tilbake i ulike perioder, og at de tre topp-timene må være i tre ulike døgn var noe som kom inn midt i perioden med testing: For å bli klassifisert som 'slem' skal du ha topper tre uavhengige ganger, ikke én eneste gang som varer i tre timer. Hvis jeg husker rett har de også gått litt fram og tilbake på om det skal være ulike priser sommer og vinter.
Så får du vurdere om du synes det er 'en litt smartere algoritme'. Det avhenger vel av vektingen mellom de ulike leddene. For noen år siden ble en hytteeier i Fredrikstad 'landskjendis' med kjempeoppslag i media for den super-dyre høst-helga han hadde vært for å avslutte hyttesesongen: Han bestred ikke forbruket (men jeg lurer på hvordan han klarte å få det så høyt som det var!), men det falt på fredag, lørdag og søndag innenfor en måned, og effektleddet for den måneden ble skyhøyt.
All støyen førte til at nettselskapet endret vektingen, med betydelig høyere fastledd og lavere effektledd, og alle jublet. Bortsett fra de få (f.eks. meg) som så på hva et år vil koste ham med den nye vektingen. Fastledded som betales tolv måneder i året øket signifikant mer på årsbasis enn reduksjonen i effektledd for den høst-helgen som førte til all støyen. Totalregningen for året ville bli høyere, selv om effektleddet ble dempet. Det fikk verken hytteeieren eller særlig mange andre med seg.
Du kan alltids trimme vekter og andre parametere (f.eks. at de første 'x' kWt/t er 'gratis' - det er en av modifikasjonene som har vært foreslått) slik at det matcher perfekt til ditt eget forbruksmønster, og erklære at det er den smarte måten å gjøre det på. Så kommer dette plagsomme med å måtte begrunne at akkurat det er smart for hele Norge.
Du beskriver det som at det vil være én eneste måte å gjøre det på. Stemmer det med artikkelen i TU, om at 'Nettselskapene får bestemme prismodell selv'?
Det høres ut på det du skriver som at det ikke blir noe effektledd i det hele tatt. Stemmer det?
Jo mer fastleddet skrus opp (som er det NVE ønsker), jo mindre insentiv har kundene for å redusere energiforbruket sitt. Skal jeg, som bruker 10-11.000 kWt/år, svært jamt praktisk talt uten nevneverdige forbrukstopper, men har 63A hovedsikring betale en kjempehøy sum for muligheten til å legge på en super-topp midt i ribbetimen, men som jeg ikke benytter meg av? Hvis 90% av nettleia mi er forbruks-uavhengig, som er hva NVE vil, da det bety så lite hvilken energi jeg bruker at jeg kan ha tjuefem grader på stua for åpne vinduer uten å bekymre meg nevneverdig for nettleia - det koster det samme, uansett. Så lenge hovedsikringen holder kan jeg kjøre på med høy-effekt-apparater samtidig. Jeg har lite grunn til å redusere energiforbruket, og nær null grunn til å unngå toppene.
Men det NVE prøver å pushe er i den retningen. Intet insentiv til noen moderasjon, verken i energi eller effekt.
Ikke effektledd til husholdninger
Fastledd skal differensieres på grunnlag av effekt (da er det bare installert effekt og abonnert effekt som er mulige modeller så vidt jeg kan forstå)
Energileddet får en øvre begrensning (inntektene fra energiledd kan være maks 50% av nettselskapets inntekter)
Energileddet får en nedre begrensning også for så vidt, men alle er nok over denne. Energileddet skal minimum dekke marginaltapskostnaden.
Jeg ser ikke mye i dette som stimulerer verken til energisparing eller demping av forbrukstopper.