484
19
4
Veldig høyt strømforbruk på varmtvannsbereder?
18
0
I snitt bruker varmtvannsberederen vår mellom 20 og 25 kwt pr. dag. Det virker å være uvanlig høyt, etter hva jeg kan forstå. Vi har målt strømforbruket på berederen i oktober 2024, se vedlegg.
Lørdag 26.10.2024 senket vi temperaturen på bereden fra 80 til 65 grader. Strømforbruket er etter dette blitt redusert til et dagsforbruk på mellom 15 og 20. Det virker å være fortsatt ganske høyt? Familie på 6 personer.
Er det noen feil her? Ingen lekkasje observert. Berederen er mindre enn ti år gammel.
Lørdag 26.10.2024 senket vi temperaturen på bereden fra 80 til 65 grader. Strømforbruket er etter dette blitt redusert til et dagsforbruk på mellom 15 og 20. Det virker å være fortsatt ganske høyt? Familie på 6 personer.
Er det noen feil her? Ingen lekkasje observert. Berederen er mindre enn ti år gammel.
mest sannsynlig ingen feil, mer sannsynlig 6 personers forbruk. 5kWh per pers per døgn er det vi har her hjemme som eksempel.
Jeg tviler på at den går til luft. Det tror jeg du ville oppdaget, rommet med vvb ville blitt godt og varmt. Om mesteparten av effekten går til vann hat du enten høyt forbruk av varmtvann eller en lekkasje noe sted. Dette kan du som andre sier finne ut av ved å observere forbruket i en helg dere er borte, om det fortsatt er høyt så lekker det og om det er lavt/borte så er det noen som liker lange varme dusjer...
En jordfeil som gir stort forbruk vil jo også resultere ikke ikke ubetydelig varmeutvikling?
Nåvel ... 2000 W gjennom hele døgnet ville være 48 kWt, nesten det dobbelte av 25 kWt.
Som dkt850 indikerer: En standard 200 liter, 2000 W, tank har gjerne et varmetap på 2-3 kWt - gjerne nærmere 3 enn 2 kWt. Varmen går til rommet der tanken står. Halve året kan det være varne av et kjellerrom som ikker er så gal å ta med seg. Ikke den mest effektive måten å varme opp kjelleren, men likevel ikke totalt bortkastet.
Jeg har blitt overrasket over hvor lite vametapet fra beredere har blitt redusert over de siste 20-30 år - det er ikke vesentlig redusert på en generasjon. De som skryter av vesentlig lavere tap er gjerne varmepumpe-baserte systemer som holder berederen på 45-50 grader, og som da gir deg bare halvparten så mye dusjvann før de er tomme.
Å senke temperaturen på berederen kan redusere de 2-3 kWt daglig som du taper til omgivelsene. De som tar sin daglige dusj må bruke en større andel varmtvann, med mindre innblanding av kaldtvann. Hvis de stadig dusjer i like varmt vann, og like lenge, har du ingen annen besparelse ved å sette ned temperaturen i berederen.
Jeg har et minne fra en tidligere energikrise for mange år siden der vi ble opprfordret: Spar varmtvann - dusj sammen! Jeg mistenker at moralen vår i dag er blitt så tilknappet at det ikke lenger kan betraktes som en politisk korrekt oppfordring (så ikke påstå at jeg oppfordret til slik umoral - selv ikke innen familien).
Når vi overtok én leilighet i Trondheim så var ikke leieboer sagt opp tidsnok så vi måtte bytte varmtvannsbeholder mens leieboer bodde der. Det var tidlig høst og ble beskrevet som 1-2tusen kr for høy strømregning pr/mnd. Dette var lang tid siden så normalt lave priser
Hvis familien på 6 er 4 tenåringer, som gjerne hver står under dusjen i minst ti minutter daglig, mor og far tar sin daglige dusj, og det går med litt VV til annen vask og rengjøring, da kan vi anslå at varmtvannet renner i en time per dag. Hvis dusjhodet ikke er spesielt mye 'sparedusj', kanskje det har massasjefunksjon eller er av 'rainfall'-type, da kan vi regne med rundt 15 liter i minuttet, 900 liter på en time (her også per døgn). Kanksje mer. kanskje karbad ikke er helt uvanlig. For å gjøre hoderegningen enkel kan vi runde opp til 1000 liter per døgn.
Når det bare er hoderegning, kan vi anta at å varme 1000 liter én grad koster 1 kWt. Å varme 1000 liter fra 10°C på inntaket til 40°C i dusjhodet koster 30 kWt.
Antagelig er vannet på inntaket kaldere enn 10°C og i dusjhodet varmere enn 40°C, så det ville kostet mer enn 30 kWt. Eller sagt på en annen måte: For 20-25 kWt får du varmet langt under 1000 liter vann til dusj-temperatur.
Nå kan det hende at TS har sparedusj, småunger som hales ut av dusjen etter et par minutter, og verken rainfall eller badekar. Så kan hoderegningen gjøres på nytt med andre antagelser. Siden fire tenåringer og rainfall-dusj kan bety at du har et forbruk langt over 20-25 kWt/døgn uten at det er noe galt, kan det hende at TS vil regne seg fram til at det i hans familie ikke behøver å være helt urimelig.
I så fall kan et sparedusjhode til et par hundrelapper, kortere dusjer og mindre dampbad i dusjen være aktuelle tiltak for å få ned strømforbruket.
Og som det allerede er påpekt: Sjekk med ditt kommunale vannverk hva du betaler for 1000 liter vann- og avløps-avgift. Merk at de fleste kommuner angir vann og avløp hver for seg, du må betale begge! I Trondheim betaler vi 48,10 kr per 1000 liter, pluss faste avgifter. For strøm finnes det så mange ulike avtaler, men trolig betaler du langt under 1,60 kr per kWt, selv med linjeleie og avgifter inkludert. Med andre ord: Kutter du dusjvann-forbruket, er besparelsen på vannavgiften større enn besparelsen på strømregningnen!