hvilken samtidighetsfaktor har du beregnet da? Hvis du går litt ned på denne kan du gå ned til 50 for eksempel

Har beregnet med 0,6 da det er dette som er oppført i montørhåndboka. Vet at det er litt "wiggleroom" her, men kjekkere å vise direkte at jeg har følgt boka istedenfor å ta en snarvei. Men ut ifra svaret ditt forstår jeg at jeg må gå opp på OV og ikke ned. Altså:

50 x--- 51,5 ---> 56 ?

Hvis det er tilfellet kan jeg isåfall begrunne valget med at jeg valgte å ta litt større OV i tilfelle kunde i fremtiden gjerne ville utvide med en ekstra kurs eller lignende?

Du må også vurdere hvordan kursene fordeles på de aktuelle fasene og samtidighet.

Matematikken din forstod jeg ikke.

16A eller 15A kurser?

Croatoan Saturday, October 10, 2015

Hei sitter med fagprøve dokumentasjon nå...

Er ikke du ferdig med fagprøven nå? Fagprøven pleier normalt å gå over en uke, fra mandag til fredag, med forberedelser helgen i forveien.

For meg så ser det ut til at du må foreta alle beregningene dine på nytt, da ingen av mattestykkene eller beregningene i innlegget ditt er riktig. Du er på rett spor, men noen viktige detaljer mangler.

Ser ikke helt poeng med å skrive en lang historie her dersom du er kommet i mål, så gi eventuelt beskjed om du fortsatt ønsker tilbakemelding.

Hei. Nei, fikk den utlevert på Onsdag. Dokumentasjonsdelen jeg holder på med nå, så begynner jeg og sette det opp på mandag.

Hvis dette er feil så har jeg gått på en mega smell... Har brukt NEK400:2014, montørhåndboka og eLærling boka.

Tips:
Det er bra at du gir referanser. Husk dog at sensor HATER montørhåndbøker over alt på jord. De er et greit oppslagsverk, men du bør ikke referere til montørhåndbøker, sensor ønsker at du refererer til lovverk og gjeldende normer.

I forhold til samtidighetsfaktor så er det greit å referere til montørhåndbok, men vær da forsiktig med ordleiet. Slik du har forfattet det nå, så oppfattes det som at montørhåndboken er referansemodellen for hvordan dette skal beregnes og håndteres. Som sagt, samtidighetsfaktor er greit å referere til montørhåndbok, men man bør da ordlegge seg slik at montørhåndboken gir en grei veiledning på dette. Det er du som montør som må ta en overordnet vurdering om det er sannsynlig tilstrekkelig eller ikke, montørhåndboken gir deg bare en liten veiledning.

Beregning av kurser:
Veldig bra, sensor blir fornøyd med den der.

Dog en "kjempesmell":
Motorberegning, du har glemt effektfaktor cos(phi). Foreløpig har du antagelig ikke fått tilkomst til prøvestasjonen og fått sett på utstyret, så du er foreløpig noe unnskyldt. Dersom du ikke har fått oppgitt cos(phi) på en motoroppgave, så bør du skrive en effektfaktor på rundt 0,85, og opplyse i oppgaven at dette er noe du har observert på befaring hos kunde, eller fått tilsendt opplysinger fra kunde eller produsent/leverandør. I ditt tilfelle bør du sjekke opp effektfaktoren på motoren du fysisk skal benytte, og skrive i oppgaven at du har sjekket opp opplysningene på merkeskiltet på motoren som skal installeres hos kunden.
Beregningene dine må så justeres, effektfaktoren må inn.

En liten matematisk feil:
Beregning av OV. Sensor setter ikke pris på at du har endret kvadratoren av 3 til 1,75. Sett opp formelen slik den skal være, med I = P / (U x rot3).

Valg av OV:
Når du har beregnet OV til 51,5A med 0,6 sannsynlighetsfaktor, så syntes jeg du ikke bør gå nedover. Det er tross alt et 230V TT anlegg du er på, hvor jeg heller ville gått oppover. Det finnes dessverre ikke 56A OV slik du har vurdert i et tidligere innlegg, så du må finne et annet OV vern å benytte.

Beregning av reelt effektbehov:
Sensor vil klø seg i hode og stille deg et par vanskelige spørmål om hva du har tenkt der.

Valg av karakteristikk til sikringer:
Sensor kan stille deg noen vanskelige spørsmål i forhold til valg av karakteristikk. Det er et par av de som du absolutt bør revurdere.

Er det reelle effektbehovet så høyt?

En bekjent med 2*35A OV der kurs 5,6 og 8 utgår, har ikke hatt sikringsutfall på over et år siden nyinstallert kjøkken med induksjon, mikro og oppvask.

Er sikringsstørrelsene gitt i oppgaven?

Alt jeg skrev forsvant... Møkkapc, jeg er her, men nå må jeg skrive alt på nytt

Kort oppsummert av det jeg skulle skrive før alt gikk i dass:

I eatons store blå finner jeg denne:

http://efobasen.efo.no/ProductResources/57/ProductSheet/1609647.pdf

Denne burde vel være grei som kombivern?

Reelt effektbehov: Det er vel bare jeg som har satt en "usannsynlig sannsynlighetsfaktor". Har ikke vært borti dokumentasjon av bolig siden jeg gikk på VG2 i 2009 eller hva det var. Har vært mye i industri nå også, så kjenner dette sitter langt inne, og sliter litt med hele dokumentasjonen.

Valg av karakteristikk:

"For sikringer med A, B, C eller D-karakteristikk er alltid I[sub]2[/sub]= 1,2 · I[sub]n[/sub]
[left]Det andre kravet reduseres da til I[sub]n[/sub] < I[sub]z[/sub][/left]
Det betyr at det andre kravet automatisk er oppfylt hvis det første kravet er oppfylt. (s.48 I eLærling boka)"

Takk for påminnelsen Jeg ser nå at kansje motorkursen burde være høyere karakteristikk, D kansje. Da denne vil ha høy startstrøm. Usikker på om Komfyren trenger C?

KjellG Saturday, October 10, 2015

Er det reelle effektbehovet så høyt?

En bekjent med 2*35A OV der kurs 5,6 og 8 utgår, har ikke hatt sikringsutfall på over et år siden nyinstallert kjøkken med induksjon, mikro og oppvask.

Er sikringsstørrelsene gitt i oppgaven?

Vet ikke hvordan jeg skal beregne det reelle effektbehovet på en annen måte enn å bare bruke samtidighetsfaktoren som en pekepinn. Finnes det en tabell eller formel som kan beskrive det gjennomsnittlige wattforbruket per kurs?

Sikringsstørrelsene er ikke oppgitt, men har fått opplyst at jeg må ha minst 8 kurssikringer. Jeg har tilgode å montere 10A i hus. Alt jeg har vært borti for hus har vært 13, 15, 16 og opp. Det jeg har fått utlevert til husjobber har vært kun 15/16A til forbrukerkurser. Nå når jeg tenker meg om har jeg nylig montert en 10A på en utelys kurs. Men det er den eneste.

Eaton 56A OV:
Beklager, den var ukjent for meg. Har ikke sett den før. Tror dog den ikke er så mye brukt, har ikke sett den som standard hyllevare hos grossister. Vanligvis velger man 50A eller 63A. For så vidt ikke noe i veien å benytte 56A, men jeg tviler på at det er særlig kostnadsbesparende. Dersom man må øke tverrsnitt for å kunne benytte 63A, så er det helt klart fordel om man kan benytte 56A.

Du kan forholde deg til 56A vernet inntil videre, også ser du etter hvert om du bør/må justere det.

Kombivern:
Noen sensorer er glad for løsningen med kombivern, mens andre sensorer kan ikke fordra det. Du har et TT-nett med luftstrekk, noe som gjør saken vanskeligere. I et slik tilfelle skal du ha krystallklare meninger for hvorfor du vil bruke kombivern, og sensor vil grille deg for å kvalitetssikre valget ditt.

Valg av karakteristikk til motor:
I forhold til motoroppgaven er du absolutt inne på noe med startstrøm. Det mest riktige vil være å sjekke opp hvilken startstrøm motoren faktisk har, for å kontrollere dette opp mot hvilken karakteristikk du bør/må velge. Det er usannsynlig at du vil klare å oppdrive noe dokumentasjon for den gamle motoren du skal benytte i prøvestasjonen. I et slikt tilfelle kan man benytte montørhåndbøker som veiledning igjen, hvor man da bør benytte en montørhåndbok for motorinstallasjoner. En asynkron kortslutningsmotor trekker gjerne 5 - 8 ganger merkestrøm ved oppstart, litt avhengig av om motoren kan starte opp uten belastning, eller om motoren er fullt belastet ved oppstart. Dette må beregnes, som vil gi deg minimumsverdien til I4 for vernet du skal benytte.

Valg av karakteristikk til kjøkken:
På kjøkkenet har man ofte 2 enheter som trekker en god del startstrøm. Kan du tenke deg hvilke enheter det kan være?

Valg av karakteristikk til kjøkken:
Kansje Mikrobølgeovn trekker en del, andre må være enten induksjonstopp eller oppvaskmaskin?!

Kombivern osv:
Jeg har TT-nett med luftstrekk, men orginalt var det 1-fas luftstrekk som ifølge oppgaven skal oppgraderes til 3-fas. Jeg fikk en enten idiotisk eller genial idé om å endre dette til at når kabelen blir byttet, så vil jeg istedenfor at den skal bli tatt ned stolpe og graves inn til et tilknytningsskap så jeg følger 399-1 itillegg, istedenfor å "snike meg unna" med å søke om unntak som vi snakket om i ett tidligere innlegg

Mikrobølgeovn har ofte en litt hissig startstrøm, pga magnetronen. En kraftig microbølgeovn kan slå ut en B-sikring dersom sikringen har litt belastning i tillegg. Så for kjøkken-kurser som er tiltenkt micro, så kan det være smart å velge C-karakteristikk.

Oppvaskmaskin er som regel ikke noe problem. Selv om oppvaskmaskinen er en "kraftig" belastning, så har den en "liten" motor som ikke trekker så veldig mye.

Induksjonstopp er også en hissig belastning som kan ha en del startstrøm. På induksjonstopper med boost soner kan det være smart å benytte C-karakteristikk.

Når det står oppført i oppgaven at det skal være Komfyr, kjøle/fryseskap, vifte over komfyr, oppvask og nødvendige stikk over benk, går jeg ut ifra at de med komfyr mener standard gammeldags komfyr+platetopp, og ikke noe induksjon+boost. Da burde vel den holde som B? Å de har ikke nevnt mikro spesifikt. Så lenge jeg forklarer hvorfor jeg har gått for B-kar så kan jeg vel unngå å endre alt for mye på den delen av oppgaven? Skal levere dette inn senest mandags morgen, har holdt på minst 10 timer hver dag nå siden torsdag, og føler fortsatt at jeg aldri kommer til og komme i mål, så alt jeg kan "snike" meg unna må jeg bare prøve på, og heller kunne forklare hvorfor jeg har gjort det som jeg har gjort det når sensorene kommer for å sjekke, og føre det i dokumentasjonen

Det går helt fint.

Du står ganske fritt til å forme oppgaven slik du selv ønsker. Du behøver heller ikke gjøre det så veldig avansert for å imponere. Skriver du slik du har forklart, at du har valgt B-karakteristikker av hensyn til at det ikke er nevnt induksjonsplatetopp eller micro, så har du forsvart valget ditt. Opplyser du også at du ville vurdert C-karakteristikker dersom kunden opplyser om induksjonsplatetopp og micro, så har sensor forstått at du er i stand til å ta fornuftige valg og vurderinger, som er hele målet og meningen med fagprøven.

Takk for betryggende ord, Dybdal! Jeg ble litt tatt på senga over hvor mye dokumentasjon en slik en jobb trengte. Men byrden blir litt lettere når jeg kan stille spørsmål til godt folk som dere her på forumet!

Føler jeg maser, og du kommer alltid med ett godt svar. Lite hjelp å få fra kolleger da de fleste er opptatt med sine egne ting eller er cowboys som følger 15 år gamle forskrifter Så hvis jeg klarer å bestå skåler jeg heller for deg og de andre byggebolig folka!

Dette synes jeg blir for passivt. Her er det snakk om nyanlegg. Hvem er det i dag som ikke har mikro og induksjon? Ok at en definere enkelte ting innen oppgaven, men samtidig må en jo vise at en lever i nåtiden.

Dette er en gammel leilighet hvor alt skal oppgraderes. Det er greit nok at induksjon begynner og bli vanlig, og at mikro er å finne over alt. Men det står ikke spesifisert i oppgaven, og som jeg har forstått på sensor og på andre, så burde jeg holde meg til det som står i oppgaven og ikke bite over mer enn man trenger. Det er tross alt bare ett prøveanlegg som skal rives igjen, så hele poenget er vel at man skal vise at man kan utføre jobben på en sikker og bra måte. Om jeg risikovurderer eller dokumenterer valgene mine skal det være innafor tror jeg

Det viktigste er at du skal vise at du har god vurderingsevne, og at valgene du foretar er forsvarlige og kan dokumenters med gjeldende lovverk.

Forhold deg mest mulig til oppgaven.

På eksamener er det alltid lurt å svare på det som blir spurt om. Så kan du i tillegg gi egne vurderinger. Da må du imidlertid være helt sikker på at de er riktige. Det ser det jo ut til at de er i dette tilfellet.

Croatoan Saturday, October 10, 2015

Skal jeg ta høyde for evt fremtidig utvidelse av anlegget og legge på mer juice?

Enig i at det er best å holde seg til oppgaven. Den kan jeg ikke se er gjengitt her.
TS antyder selv at det kan være aktuelt å ta høyde for senere utvidelser. Hvis grunntanken med oppgaven er å oppgradere et anlegg til å være funksjonelt nå og i en rimelig fremtid, så er vurdering av mikro, oppvask, induksjon, kjøleskap med vannkjøler, antall kurser, sikringsstørrelse, karakteristikk, størrelse OV osv relevant. Dersom oppgaven kun er å realisere en ferdig oppskrift, så er det en annen sak, men da er vel OV også spesifisert?

Croatoan Saturday, October 10, 2015

Kombivern osv:
Jeg har TT-nett med luftstrekk, men orginalt var det 1-fas luftstrekk som ifølge oppgaven skal oppgraderes til 3-fas. Jeg fikk en enten idiotisk eller genial idé om å endre dette til at når kabelen blir byttet, så vil jeg istedenfor at den skal bli tatt ned stolpe og graves inn til et tilknytningsskap så jeg følger 399-1 itillegg, istedenfor å "snike meg unna" med å søke om unntak som vi snakket om i ett tidligere innlegg

Jeg håper du har beregnet behov for KV, at det ikke bare er OV du har beregnet. Selv om du velger å benytte et kombivern, så må du fortsatt foreta kortslutningsberegninger for å sikre at et kombivern kan benyttes som både KV og OV.

Tips 1:
En del av fagprøveoppgavene har noe idiotiske kortslutningsverdier, som er gjort med hensikt for å fremprovosere vanskelige situasjoner i forhold til selektivitet mellom KV og OV.

Tips 2:
Sensor vil stille deg en del vanskelige spørsmål dersom du velger kombivern i en NEK 399 løsning.

KjellG Sunday, October 11, 2015

Enig i at det er best å holde seg til oppgaven. Den kan jeg ikke se er gjengitt her.
TS antyder selv at det kan være aktuelt å ta høyde for senere utvidelser. Hvis grunntanken med oppgaven er å oppgradere et anlegg til å være funksjonelt nå og i en rimelig fremtid, så er vurdering av mikro, oppvask, induksjon, kjøleskap med vannkjøler, antall kurser, sikringsstørrelse, karakteristikk, størrelse OV osv relevant. Dersom oppgaven kun er å realisere en ferdig oppskrift, så er det en annen sak, men da er vel OV også spesifisert?

OV er aldri spesifisert i en fagprøveoppgave, da beregning av OV er en stor del av fagprøve temaet.

Om beregning av OV inkluderer platetopp, micro osv er irrelevant, det er fremgangsmåten og beregningene som er avgjørende. Antall kurser og effektbehovet for hver kurs vil kun være avgjørende for størrelsen til OV, beregningen og fremgangsmåten er fortsatt den samme.

Sensor er mer opptatt av å se at man er i stand til å forholde seg til kundens ønsker og spesifikasjoner, i stedet for å dikte opp en lang liste med egne meninger som vil fordyre anlegget til liten nytte. Samtidig er sensor interessert i å vite om man har evne til å foreta egne vurderinger og gi kunden god veiledning. Det vil ikke bli sett på som god veiledning dersom kunden blir veiledet til å installere ladepunkt til elbil og alt mulig greier som kan være "kjekt å ha i fremtiden" dersom kunden ikke har behov for det.

I forhold til behov for utvidet kapasitet, stiller NEK 400 krav til at blant annet sikringsskapet skal ha kapasitet for 20% utvidelse, nettopp for å ivareta at det gjerne kommer en induksjonstopp eller elbil i fremtiden. Det skal da være mulig å utvide kapasiteten i anlegget, uten å måtte starte helt fra begynnelsen igjen. Det er sjeldent man passerer 63A OV, og i de tilfeller man overstiger 63A vil det være behov for å kontakte nettleverandøren for å forhøre om det er mulig å benytte høyere OV vern. De fleste nettleverandører kan levere måleutstyr for direktemåling opptil 80A. Dersom en overstiger 80A OV må man benytte indirekte måling, som inkluderer måleromkobler, måletrafoer, og en nett-tariff med industistandard. Slike inntak er strengt talt uhyre sjeldent i ordinære boliginstallasjoner. Man skal ha et stort hus med svømmebasseng og mange familiemedlemmer før man møter et slikt behov.

Jeg har hatt ansvar for å gi lærlinger faglig oppfølging i forbindelse med fagprøver og eksamen i lang tid, og hjelper både lærlinger og skoleelever med slike oppgaver stort sett hver uke, så jeg har en del kjennskap til hva sensor er ute etter.

Har ikke beregnet behovet for KV, men det er det neste på agendaen Har droppet det vanskeligste til fordel for å få mest mulig gjort istedenfor å sitte i timevis å lese og prøve meg på det jeg kan minst om.

Det er mange som har gjort samme "tabbe" som deg der. Ferdig med å beregne 90% av oppgavene, for så å beregne KV, også innser man at kortslutningsverdiene snur opp ned på alle oppgavene, så må man begynne forfra igjen.

En god tommelfingerregel for overbelastningsbeskyttelse:
Man må begynne å sjekke opp alle kjente faste belastninger, hvor stort effektbehov det er i anlegget, og hvilke ønsker og forventninger kunden stiller med. Man beregner overbelastningsbeskyttelse for hver enkelt kurs, som til slutt summeres oppover til behov for OV.
Beregning av OV:
Begynne med forbrukerkurser og beregne oppover mot inntaket.

En god tommelfingerregel for kortslutningsbeskyttelse:
Kortslutningsbeskyttelse må beregnes i stikk motsatt rekkefølge. Man får opplyst kortslutningsverdier for inntakspunktet, og må deretter beregne dette videre nedover i anlegget helt frem til siste stikkontakt, for å kontrollere at alle vern er i henhold til kortslutningsverdiene man kan oppnå på et hvert punkt i installasjonen.
Beregning av KV:
Begynne med kortslutningsverdier på inntaket og beregne nedover i anlegget.