2,693
29
2
Spinnoff: Lavvolt-opplegg for belysning - Spenningstap
7,686
Bærum
0
Moderator: Denne tråden er klippet ut fra denne tråden:
http://www.byggebolig.no/elektro-belysning/lavvolt-opplegg-for-belysning-etc
Diskusjonen rundt Lavvolt belysning fortsetter der, Spenningstap, her.
Skjønner ikke formelen din. Spenningsfallet i kabelen er U= RxI. Hvorfor drar du inn cos phi?
http://www.byggebolig.no/elektro-belysning/lavvolt-opplegg-for-belysning-etc
Diskusjonen rundt Lavvolt belysning fortsetter der, Spenningstap, her.
Utfordringen her er spenningsfallet i kablene.
Formel for å beregne spenningsfall:
For å ta et eksempel hvor du legger opp en 16A stamlinje / "ryggrad" med 4qmm kabel, over 25 meter strekk. Et nokså realistisk eksempel i forhold til hvordan du prosjekterer dette anlegget.
Spenningsfallet beregnes slik:
Så med 25 meter 4qmm kabel, sitter du igjen med en spenning på 12V - 3,5V spenningsfall i kabel = 8,5V.
Dette er en av de store problemstillingene i et 12V anlegg, man har et enormt spenningsfall i kabelen. Dersom du reduserer kabeltverrsnittet til 2,5qmm, vil spenningsfallet være 5,6V og man sitter igjen med en spenning på 6,4V i enden av kabelen. Dette er relativt korte kabellengder, man kommer fort opp i lengde på 25 meter i et bolighus fra punkt A til punkt Å.
Dette skaper en ny problematikk i forhold til kortslutningsstrømmer, og behov for kortslutningsbeskyttelse.
Skjønner ikke formelen din. Spenningsfallet i kabelen er U= RxI. Hvorfor drar du inn cos phi?
Det finnes veldig mye 24v LED produkter. Jeg skal bruke DMX Drivere med konstant strøm (CC) eller konstant spenning (CV). Ved konstant strøm (Normalt 0-350mA) er ikke spenningsfall en faktor så lenge det er nok spenning inn på driver. En 8w LED downlight (CC) trenger ca 22v, driveren øker spenningen til den oppnår rett strøm, eller den når innspenning eller 48v. Men dette krever at hver downlight har egen kabel fra driver, driver kan plasseres hvor som helst, i skap eller ved lyskilde (Da må DMX signalkabel trekkes) DALI drivere kan også brukes.
Jeg skal bruke HDL Bus-pro system i mitt hus (Og er Rogalands representant for de så jeg er litt innhabil her!) , med det kan jeg lett styre både DMX og DALI
Det er også mulig å bruker LED Paneler eller striper, de skal ha 24v (CV) og kan da kobles i parallell fra samme driver. Ved 24W, Altså 1A/24v, 25m, 2,5 kvadrat kabel blir spenningsfallet 0,35v
Det fine med lavvolt LED er at du kan dimme HELT flimmerfritt ned til 0,1% f.eks. Det er ikke LED "pæren" som er problemet, det er driveren.
For å beregne spenningsfall:
http://tore.aasli.no/spenningstap/index.php
Dette er fremtiden uten tvil! Å bruke 230v AC på laveffekt, lavvolt DC "pærer" er inneffektivt. Det er noen utfordringer, men de er små.
Jeg planlegger også å bruke DC-DC konvertere (Og gjør forsåvidt det i dag også) til laster som trenger 12 eller 5v. (Som f.eks IP kamera, babycall, mobil ladere, bus spenning til smarthuset, nettverkskomponenter osv) Dette sparer strøm og reduserer brannfaren.
Husk å bruke fornuftige vern som er dimensjonert så lavt som mulig i forhold til lasten og pass på at det ikke er mulig for en kortslutning å selvbegrense seg slik at det blir varmeutvikling men strømstyrken ikke går over sikrings strømmen!
Jeg har mange tanker rundt dette som du sikkert ser, ta kontakt om du vil vite mer.
Se gjerne www.hdlnordic.no for 24v led og de driverne jeg nevnte. Det finnes også mange utenlandske leverandører av DMX/DALI LED drivere.
Eivind
Eivind Bø
Telefon 90911133
*fornavn*@atus.no
Dobbelrolle
Smarthus, belysning og generell bygg entusiast.
Planlegger å bygge selv de nærmeste årene
Representerer HDL Nordic (Buspro) i Rogaland og Vestagder
Driver et Smarthus kompetanse firma som heter Atus AS
Vi har demorom på Forus med HDL buspro og LED produkter. Ta kontakt for en hyggelig smarthus og LED prat. Vi brenner for det vi driver med!
www.hdlnordic.no
www.atus.no
Cos(phi) er involvert pga det påvirker belastningsstrømmen i kabelen ved faseforskyving, som i så måte også vil påvirke det reelle spenningsfallet som man skal ta hensyn til.
Som du ser i utregningen har jeg ikke tatt med cos(phi), da det ikke er relevant for et likestrømsanlegg. Den generelle formelen derimot inneholder cos(phi), hvor man skal ta hensyn til effektfaktoren der hvor det er relevant, for eksempel i en motorinstallasjon, trafoer, store belysningsanlegg osv.
Så du mener NEK 400 har feil formel for beregning av spenningsfall?
De "generelle og forenklede" formlene for beregning av spenningsfall som brukes i det daglige bygger på hovedformelen i NEK 400. Du finner disse formlene blant annet på Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Spenningsfall. Jeg skal ikke si at Wikipedia er et oppslagsverk man skal stole blindt på. Dog, beregningsmodellen som det henvises til på Wikipedia er den samme som benyttes i alle formelsamlinger, montørhåndbøker, skolebøker/fagpensum osv.
Det er mye pensum som må skrives om, dersom du mener beregningsmodellen som er utarbeidet av NEK er feil.
Hvorfor mener du formelen er riktig? For det første står det to forskjellige formler i boken. På s. 227 står det oppgitt en parameter b som er 2 for enfase og 1 for trefase. På side 227 er denne blitt roten av 3 for trefase (som er riktig). I tillegg summerer de aktive og reaktive komponenter. Det er litt lettvint at du bare henviser til NEK uten å selv se på formelen og vurdere om du synes den er riktig. Som jeg skrev tidligere: Tenk deg at du kobler på en ren reaktiv last, da vil cos phi være tilnærmet null. Det vil kun gå en reaktiv strøm. Mener du den ikke setter opp noe spenningsfall i kabelen? Det er dere som forholder dere til NEK så da bør dere vel også være interessert i å forstå hvordan de har kommet frem til denne formelen. Jeg har jo ikke en gang tilgang til litteraturen.
http://photovoltaic-software.com/DC_AC_drop_voltage_energy_losses_calculator.php
Effektfaktor lik 0 tilsvarer 0%, noe som ikke er realistisk og aldri benyttes. En effektfaktor er sjeldent lavere enn 0,5 (50%). Ønsket er at effektfaktoren skal være så høy som mulig, lik 1 (100%).
Formelen for beregning av spenningsfall som er opplyst i NEK blir benyttet i hele verden etter hva jeg forstår:
https://hurricane193.wordpress.com/2013/06/10/step-to-calculate-cable-power-for-electrical-system/
De 3 bildene jeg la ut er fra 3 ulike bøker. Første bildet var fra NEK 400, 2010 utgave. Bilde nr 2 var fra Montørhåndboken til NEK400, 2010 utgaven, som er en tolkning av NEK (hjelpemiddel). Bilde nr 3 var fra Elforlaget sin pensumbok for VG2 elektrikerfaget, 2001 utgave.
Alle formlene er basert på det samme, men har noe ulik oppstilling. Etter hva jeg erfarer gir alle formler samme resultat.
Jeg skjønner også at effektfaktor på 0 ikke er realistisk. Det var for å vise hvordan formelen virker. Hvis ikke formelen virker på hele området fra 0 til 1 må den være feil. Greit nok at alle bruker formelen. Det er i seg selv ikke noe bevis på at den er riktig, selv om det selvfølgelig øker sannsynligheten. Mener du formelen gir riktig resultat? Det er jo ingen her som kan forklare hvorfor den er riktig.
Min tolkning i forhold til spenningsfall i kombinasjon med faseforskyvning:
Ved faseforskyvning vil forholdet mellom strøm og spenning være forskjøvet. I så måte ser jeg det som realistisk at det reelle spenningsfallet i kabelen vil bli påvirket av effektfaktoren til belastningen, og at formelen som benyttes i så måte blir riktig.
phi og cos(phi) er vel fullstendig uten betydning når vi snakker om 12VDC. Eller...? Kan likestrømsmotorer (av type slike man bruker i PC-kabinetter) gi belastning med tilsvarende effekter, selv i et DC-system? Hva med regulerbare LEDs som er høyfrekvsens-svitsjet? Jeg går ut fra at en glatte-kondensator jamner ut belastningen på strømkilden, men er det nok "støy" igjen til at det kommer inn forhold med de som diskuteres her?