Hatt brønn siden 1998. Ser vel nå at trykktanken bør byttes ut da blæra trolig er defekt. Aldri hatt oppe pumpa, eneste problemet jeg har hatt er at varmekabelen som ligger inni rører som ble lagt der fordi det i begynnelsen ikke var tildekt skikkelig lekker. Vannet trenger inn i kabelen og følger kabelen (innvendig) helt til stikkontakten og det var litt artig når man så at det pipla litt vann ut av stikkontakten som sitter 1/2 meter over inntaket- Trodde først ikke mine enge øyne, ville kanskje trodd at slikt kunne skje hvis man hadde strøm levert fra noen som har slik vannkraft garanti, men jeg hadde jo ikke det heller. Så at vann finner de utroligste veier inn er sant. Hvis det viser seg at det er mye kalk så kjøp ett skikkelig avkalkningsfilter som går på salt, det virker 100% og har hatt det nå i sikkert mer enn 15 år og har byttet ut innmaten på det en gang (de kulene som ligger inni), bruker noen sekker salt i året men det er deilig med vann helt uten kalk.
Hatt brønn siden 1998. Ser vel nå at trykktanken bør byttes ut da blæra trolig er defekt. Aldri hatt oppe pumpa, eneste problemet jeg har hatt er at varmekabelen som ligger inni rører som ble lagt der fordi det i begynnelsen ikke var tildekt skikkelig lekker. Vannet trenger inn i kabelen og følger kabelen (innvendig) helt til stikkontakten og det var litt artig når man så at det pipla litt vann ut av stikkontakten som sitter 1/2 meter over inntaket- Trodde først ikke mine enge øyne, ville kanskje trodd at slikt kunne skje hvis man hadde strøm levert fra noen som har slik vannkraft garanti, men jeg hadde jo ikke det heller. Så at vann finner de utroligste veier inn er sant. Hvis det viser seg at det er mye kalk så kjøp ett skikkelig avkalkningsfilter som går på salt, det virker 100% og har hatt det nå i sikkert mer enn 15 år og har byttet ut innmaten på det en gang (de kulene som ligger inni), bruker noen sekker salt i året men det er deilig med vann helt uten kalk.
Hvilken type avherdingsfilter bruker du?
Vet ikke akkurat hva det heter, men det er kjøpt av Teknisk Vannservice i Oslo. Det ser litt ut som dette, men dette er en nyere utgave http://teva.no/produkter_og_tjenester/vannfiltre/content/filelist_171a3e2b-e6ed-453e-8bcb-ad4582ac1d2e/1340017406832/_1_10_avherdingsfilter_xl_14_170.pdf En til to ganger i uken eller etter hva man selv setter ut fra hvor mye kalk man har så bruker den salt for å rense/lade disse små kulene i filteret. Når vi sendte inn vannprøve så fikk vi svar tilbake om at alt var bra utenom kalkmålingen, de mente det måtte være noe galt med måleren dems fordi den viste 0. Hvis jeg glemmer å fylle på salt så ser jeg det enkelt når vi vasker gulvet, for hvis jeg har grønnsåpe i lunkent vann så blir den hvit når det er kalk i vannet, når filteret virker så er vannet helt klart selv med grønnsåpe i.
Det kan ha stor betydning hvor brønnen ligger. Jeg skal ha brønn, og brønnen ligger på en kolle. Vanntilsiget ventes å være lavere enn hvis den hadde ligget i bunnen av en dal. (Med fornuftige dybder på brønn).
Det har stor betydning hvor brønnen ligger, men for en boret brønn som går 150-200 m ned er landskap oftest irrelevant. Du må tenke geologi, ikke topografi. Landskapet på overflaten er et produkt av geologien på overflaten. Det viktige er geologien der brønnen skal produsere vannet. Det har egentlig liten betydning om brønnen står i på en kolle eller ikke. Videre må man her tenke kapillærkrefter foran tyngdekraft. Dypp hjørnet av en sukkerbit i kaffe for å se hvordan kapillærkreftene er totalt dominerende over tyngdekraft på dette nivået.
Grunnvann lagres i, og transporteres gjennom, porer og/eller sprekker i fjellet. Den viktigste parameteren for en vannbrønn er permeabilitet: En væskes mulighet for å forflytte seg gjennom fjellet. I "normalt" norsk grunnfjell er det lite porer, og væskestrøm skjer hovedsakelig gjennom sprekker. Antall sprekker er avhengig av mange ulike faktorer, herunder hvor "hardt" fjellet er. For å gjøre en lang historie om mekaniske egenskaper mye kortere: Hardt fjell vil ofte sprekke lettere, som en tommelfingerregel. Selv om oppsprekking er en type forvitring, kan hardere fjell også være mer motstandsdyktig mot erosjon. Så hvis vi tenker landskap, er det ofte de deler av landskapet som stikker opp som er de hardeste, mest motstandsdyktige bergartene, mens daler og forsenkninger kan indikere svakere, mykere bergarter. Dette er bare relevant i stor skala. Selv om brønnen står på (startes på) en liten kolle, går brønnen sannsynligvis opp mot 200 meter ned. Da er det ikke så interessant hvordan topografien ser ut på overflaten, men heller hvordan geologien ser ut i undergrunnen. Ofte vil all produksjon fra en vannbrønn komme fra en relativt liten del av brønnen. Resten av brønnen er bare brukt til transport.
Dersom det naturlige sprekkesystemet ikke gir nok futt, kan man "trykke" brønnen. Det man i praksis gjør er å generere nye sprekker, ved å øke trykket i brønnen helt til fjellet sprekker, enten ved å pumpe vann inn eller ved å sprenge i brønnen. De nye sprekkene kan koble brønnen sammen med eksisterende naturlige sprekker, eller nye sprekker kan koble eksisterende sprekker sammen, og gi bedre innstrømning. En annen viktig faktor er grunnvannsspeilet - hvor høyt grunnvannet står. Dette påvirkes av mange faktorer, for eksempel om det er mange andre brønner i området. Her er det også viktig å tenke kapillærkrefter, og ofte har ikke landskapet og det man kan observere på overflaten særlig stor betydning.
Der jeg vokste opp, var den opprinnelige vannkilden en overflatebrønn. Den er ikke mer enn noen meter dyp, og ligger midt oppe på en liten kolle, rett ved siden av en liten dal. Den ble plassert der på 50-tallet av en "synsk" fyr med søkepinner. Jeg har hørt den historien gjennom hele oppveksten: Alle mente brønnen burde plasseres i dalsøkket, men den "synske" insisterte på at brønnen måtte graves/hakkes oppe på kollen. Og der var det vann bare et par meter under overflaten. "Synsk" i denne sammenhengen betyr med andre ord at man har litt grunnleggende kjennskap til geologi. For en brønn bare et par-tre meter dyp, er landskapet veldig relevant. Men for en boret brønn, 200 meter dyp, er det ikke så relevant. Kun på stor skala, som nevnt.
Det finnes en database over brønner (GRANADA) som kan gi en indikasjon på hvordan brønner fungerer i nabolaget, og hvor dypt man bør forvente å måtte borre.
Det er mye forskjell på brønner ihvertfall, og vanskelig å si på forhånd hvor bra resultatet blir. Vi boret på hytta i sommer, brønnen var tørr ned til 50m, deretter kom det så mye vann at boringen måtte stoppes på 60m da kompressoren ikke klarte mer. Nå har vi så mye vann at det er ikke sjanse til å tømme brønnen. Vi har en Grundfos SQE 3-55 pumpe som leverer oppunder 5 kubikk i timen, og den kan stå på i time etter time uten at vannstrømmen synker under 4 kubikk/time.
Vannet er av relativt klar kvalitet, har dog satt på et partikkelfilter og et aktivt kullfilter for sikkerhets skyld, dessuten krever magnetventilen på Jets-doen at det er partikkelfilter på vannforsyningen (prøvde uten og det var ingen suksess for å si det slik).
Vi kjører med 140l buffertank inne som sammen med en e.Sybox mini pumpe (anbefales på det varmeste) leverer trykkvann til hytta. Vi kan ikke ha trykkvann direkte fra brønnen da vi ikke har innlagt strøm. Vannet må derfor få synke tilbake til frostfritt nivå i brønnen når pumpa ikke går, dette er løst ved å bore et 3mm hull i røret 3m ned i hullet.
Har ikke fått levert vannprøve til analyse ennå, etter hva jeg skjønte bør brønnen brukes litt før man analyserer kvaliteten.
Høres jo ut som en drømmebrønn det der. Ingen vann før 50 m ned - da unngår du sannsynligvis overflatevann og jeg vil tro at vannet har høy kvalitet, forutsatt mineralogi osv. Svært høyt innsig, over tid, fra et intervall på kun 10 meter - så slipper du å borre 70 meter til, du slipper å fracke/trykke, og du kan ha høyt forbruk uten å bekymre deg for at brønnen går tom.
En typisk utfordring er at leverandør garanterer vannmengde, men ikke kvalitet.
Vår brønn ligger høyt i ei li. Tørr ned til 120m. Kom vann etter trykking. Ikke gjort noe seriøse forsøk på mengde, men trolig ikke noe betydelig tilsig. Tømt trolig grunnet frost en gang, overdreven dusjing en gang, vanning av torvtak en gang. Ellers har vi ikke hatt problemer med mengde. Er på deling mellom to hytter.
Hvilken type avherdingsfilter bruker du?
Vet ikke akkurat hva det heter, men det er kjøpt av Teknisk Vannservice i Oslo. Det ser litt ut som dette, men dette er en nyere utgave http://teva.no/produkter_og_tjenester/vannfiltre/content/filelist_171a3e2b-e6ed-453e-8bcb-ad4582ac1d2e/1340017406832/_1_10_avherdingsfilter_xl_14_170.pdf
En til to ganger i uken eller etter hva man selv setter ut fra hvor mye kalk man har så bruker den salt for å rense/lade disse små kulene i filteret. Når vi sendte inn vannprøve så fikk vi svar tilbake om at alt var bra utenom kalkmålingen, de mente det måtte være noe galt med måleren dems fordi den viste 0. Hvis jeg glemmer å fylle på salt så ser jeg det enkelt når vi vasker gulvet, for hvis jeg har grønnsåpe i lunkent vann så blir den hvit når det er kalk i vannet, når filteret virker så er vannet helt klart selv med grønnsåpe i.
Det har stor betydning hvor brønnen ligger, men for en boret brønn som går 150-200 m ned er landskap oftest irrelevant. Du må tenke geologi, ikke topografi. Landskapet på overflaten er et produkt av geologien på overflaten. Det viktige er geologien der brønnen skal produsere vannet. Det har egentlig liten betydning om brønnen står i på en kolle eller ikke. Videre må man her tenke kapillærkrefter foran tyngdekraft. Dypp hjørnet av en sukkerbit i kaffe for å se hvordan kapillærkreftene er totalt dominerende over tyngdekraft på dette nivået.
Grunnvann lagres i, og transporteres gjennom, porer og/eller sprekker i fjellet. Den viktigste parameteren for en vannbrønn er permeabilitet: En væskes mulighet for å forflytte seg gjennom fjellet. I "normalt" norsk grunnfjell er det lite porer, og væskestrøm skjer hovedsakelig gjennom sprekker. Antall sprekker er avhengig av mange ulike faktorer, herunder hvor "hardt" fjellet er. For å gjøre en lang historie om mekaniske egenskaper mye kortere: Hardt fjell vil ofte sprekke lettere, som en tommelfingerregel. Selv om oppsprekking er en type forvitring, kan hardere fjell også være mer motstandsdyktig mot erosjon. Så hvis vi tenker landskap, er det ofte de deler av landskapet som stikker opp som er de hardeste, mest motstandsdyktige bergartene, mens daler og forsenkninger kan indikere svakere, mykere bergarter. Dette er bare relevant i stor skala. Selv om brønnen står på (startes på) en liten kolle, går brønnen sannsynligvis opp mot 200 meter ned. Da er det ikke så interessant hvordan topografien ser ut på overflaten, men heller hvordan geologien ser ut i undergrunnen. Ofte vil all produksjon fra en vannbrønn komme fra en relativt liten del av brønnen. Resten av brønnen er bare brukt til transport.
Dersom det naturlige sprekkesystemet ikke gir nok futt, kan man "trykke" brønnen. Det man i praksis gjør er å generere nye sprekker, ved å øke trykket i brønnen helt til fjellet sprekker, enten ved å pumpe vann inn eller ved å sprenge i brønnen. De nye sprekkene kan koble brønnen sammen med eksisterende naturlige sprekker, eller nye sprekker kan koble eksisterende sprekker sammen, og gi bedre innstrømning.
En annen viktig faktor er grunnvannsspeilet - hvor høyt grunnvannet står. Dette påvirkes av mange faktorer, for eksempel om det er mange andre brønner i området. Her er det også viktig å tenke kapillærkrefter, og ofte har ikke landskapet og det man kan observere på overflaten særlig stor betydning.
Der jeg vokste opp, var den opprinnelige vannkilden en overflatebrønn. Den er ikke mer enn noen meter dyp, og ligger midt oppe på en liten kolle, rett ved siden av en liten dal. Den ble plassert der på 50-tallet av en "synsk" fyr med søkepinner. Jeg har hørt den historien gjennom hele oppveksten: Alle mente brønnen burde plasseres i dalsøkket, men den "synske" insisterte på at brønnen måtte graves/hakkes oppe på kollen. Og der var det vann bare et par meter under overflaten. "Synsk" i denne sammenhengen betyr med andre ord at man har litt grunnleggende kjennskap til geologi. For en brønn bare et par-tre meter dyp, er landskapet veldig relevant. Men for en boret brønn, 200 meter dyp, er det ikke så relevant. Kun på stor skala, som nevnt.
Det finnes en database over brønner (GRANADA) som kan gi en indikasjon på hvordan brønner fungerer i nabolaget, og hvor dypt man bør forvente å måtte borre.
Vannet er av relativt klar kvalitet, har dog satt på et partikkelfilter og et aktivt kullfilter for sikkerhets skyld, dessuten krever magnetventilen på Jets-doen at det er partikkelfilter på vannforsyningen (prøvde uten og det var ingen suksess for å si det slik).
Vi kjører med 140l buffertank inne som sammen med en e.Sybox mini pumpe (anbefales på det varmeste) leverer trykkvann til hytta. Vi kan ikke ha trykkvann direkte fra brønnen da vi ikke har innlagt strøm. Vannet må derfor få synke tilbake til frostfritt nivå i brønnen når pumpa ikke går, dette er løst ved å bore et 3mm hull i røret 3m ned i hullet.
Har ikke fått levert vannprøve til analyse ennå, etter hva jeg skjønte bør brønnen brukes litt før man analyserer kvaliteten.
En typisk utfordring er at leverandør garanterer vannmengde, men ikke kvalitet.