330
5
0
Diverse spørsmål om bergvarme
Tja, det er noen ting jeg lurer på. Har lest litt om bergvarme, men det er noen ting som er uklart for meg. En ting får være at installasjonskostnader koster en masse penger, men for nysgjerrighetens skyld (og hvis jeg ble rik en dag) så er dette likevel artig å se nærmere på som løsning til å varme en enebolig.
1) Er det varmepumpeteknologi som lager varme med utgangspunkt i temperaturforskjell mellom der nede i bakken og over bakkenivå?
2) Hva slags temperaturer får man evt. i huset med..
- gulvvarme
- varmtvann
- vannradiatorer
3) Jeg har lest at en brønn for bergvarme kan vare i 100 år, men hvor får de dette tallet fra?
4) Hvis en brønn for bergvarme går tom, er det da ikke noe poeng å forsøke bore ny brønn på samme plass?
5) Hvordan blir det med problematikk ang. kaldras fra vinduer, i en bolig med kanskje rikelig med varme fra bergvarme skulle man finne på å benytte større vidusflater, som f.eks vinduer som løper hele veien fra gulv til himling? Lurer da på om store vindusflater da tenkes være en form for luksus som man kunne ha med oppvarming med bergvarme i huset.
6) Er det naturlig at man setter opp varmeradiatorer for vann i huset, kanskje ved vinduene slik at man ikke bare har gulvvarme? Evt. ha elektrisk panelovner i tillegg. Men ville tro at el-ovner da ville være fy i et hus med bergvarme.
7) Hvor ille kan det gå hvis forventningene om drift ikke blir slik man ønsket seg etter installasjon av bergvarme? Uten egentlig å ha noen kunnskap om dette, så kan det likevel virke for meg som om at en brønn for bergvarme kan gå tom, uten at jeg vet hva dette innebærer, annet enn mulig fremtidig driftsstans på ubestemt tid.
1) Er det varmepumpeteknologi som lager varme med utgangspunkt i temperaturforskjell mellom der nede i bakken og over bakkenivå?
2) Hva slags temperaturer får man evt. i huset med..
- gulvvarme
- varmtvann
- vannradiatorer
3) Jeg har lest at en brønn for bergvarme kan vare i 100 år, men hvor får de dette tallet fra?
4) Hvis en brønn for bergvarme går tom, er det da ikke noe poeng å forsøke bore ny brønn på samme plass?
5) Hvordan blir det med problematikk ang. kaldras fra vinduer, i en bolig med kanskje rikelig med varme fra bergvarme skulle man finne på å benytte større vidusflater, som f.eks vinduer som løper hele veien fra gulv til himling? Lurer da på om store vindusflater da tenkes være en form for luksus som man kunne ha med oppvarming med bergvarme i huset.
6) Er det naturlig at man setter opp varmeradiatorer for vann i huset, kanskje ved vinduene slik at man ikke bare har gulvvarme? Evt. ha elektrisk panelovner i tillegg. Men ville tro at el-ovner da ville være fy i et hus med bergvarme.
7) Hvor ille kan det gå hvis forventningene om drift ikke blir slik man ønsket seg etter installasjon av bergvarme? Uten egentlig å ha noen kunnskap om dette, så kan det likevel virke for meg som om at en brønn for bergvarme kan gå tom, uten at jeg vet hva dette innebærer, annet enn mulig fremtidig driftsstans på ubestemt tid.
Det er en varmepumpe
Der ligger en sløyfe med rør ned i en energibrønn. Tar en ut for mye energi vil temperaturen i energi brønnen synke (retur temp lavere) og effektiviteten på anlegget vil også gå ned.
Viktig st brønnen derfor er dyp nok og fylt med vann, ikke tørr
Flere system har mulighet for å levere varme til å varme varmtvann men det er om å gjøre å holde temperatur til rom oppvarming lavest mulig for at effektivitet skal bli best. Derfor er radiatorer som krever høyere temperatur ting en bør unngå.
Ikke akkurat ...
Når du presser sammen gass, blir gassen varmere. Får du gassen til å kondensere, kan du få ut mye varme - like mye som det tok å fordampe væsken til gass. Holder du en asjett foran damp-strømmen ut fra en kokende vannkjele er det faktisk ikke selve temperaturen på dampen som gjør den glohet, men det at dampen kondenserer til vann og drypper ned fra asjetten.
Å få væske til å fordampe krever masse energi fra omgivelsene. Prøv med ei dusjeflaske mot huden i sommervarmen: Det kjennes kjølig ikke fordi vannet er kaldt, men fordi vannet fordamper, blir til gass.
Lag et lukket kretsløp med en væske som fordamper lett, og kondenserer lett. Sprut væsken ut i et (lukket) kammer som ørsmå dråper - de har stor overflate, og fordamping øker proporsjonalt med overflaten. De blir til damp, og temperaturen går ned, gjerne til diverse kuldegrader. En varmeveksler i kammeret sørger for at et kuldemedium, gjerne vann med frostvæske iblandet, kjøles ned til diverse kuldegrader. Dette pumpes ned i borehullet, og hullet kjøles ned.
Når kuldemediet kommer opp igjen, er det ikke lenger 'diverse kuldegrader' kaldt - det er varmet opp av grunnen. Kanskje det nå er på et par varmegrader! Så kuldemediet kan varme opp den fordampede, iskalde gassen vi har i det lukkede kretsløpet. Vi setter en kompressor til å presse sammen denne gassen. Da avgir den varmen sin når den kondenserer, men siden den nå er varmet en del opp (av kuldemediet i jordkretsen) gir den fra seg mer varme enn det som krevdes for å fordampe den. Gjerne ganske mye mer - opptil det tre-fire-dobbelte.
Det som er vesentlig er at du kan pumpe noe iskaldt ned i bakken og få det tilbake ikke fullt like iskaldt.
Det er ikke noe gitt svar på det.
Hvis det du pumper opp fra grunnen har nesten samme temperatur som du ønsker, for eksempel til golvvarme, skal det ikke mye fordamping til for å gi deg det du trenger; det er 'nesten der'. Golvvarme er effektivt; det behøver bare heves til rundt 27 grader. (Dessuten: I et rom med golvvarme er det ingen som fryser om lufttemepeaturen er på 20 grader. Selv lavere lufttemperatur er fullt akseptabelt bare golvene er lune!)
Skal du heve temperaturen til dusjvann-temperatur, koster det mer. Det hjelper ikke like mye at kjølemediet har gått fra minus fire til pluss fire når du vil ha det opp på pluss førtifem. Du får det til, men det krever det kondensering av den flerdobbelte mengden kuldemedium. Du må kjøle ned flere ganger så mye kuldemedium for å få ut den varmen du ønsker.
Radiatorer vil gjerne ha vann på 60-70 grader. Det gjør det enda vanskeligere for kompressoren; den klarer ikke å hente så mye varme ut, om den ikke kjører på mye høyere hastighet. Sagt på en annen måte: Bruker mye mer energi for å hente ut varme. Effektiviteten, eller 'COP' som det heter i disse kretser, går ned.
Moral: Jo lavere temperaturløft, jo høyere effektivitet. (Dessuten er golvvarme behagelig!)
Hvis du borer et hull i fjellet, hvor lenge vil det hullet eksistere?
'Hundre år' er vel en ganske uformell antydning. Hvis det faktisk er snakk om et hull boret i fjell står det i mange hundre år. Har du boret gjennom femti meter løsmasser før du traff fast fjell, og avstivet det med rør, avhenger det naturligvis av materialet i røret du har avstivet det med. Er det så dårlig at det kollapser på mindre enn hundre år, da løy reklamen. Som regel kan du anta at et hull boret i fjell ikke kollapser.
Å "gå tom" betyr at grunnen er så nedkjølet at kuldemediet du pumper ned kommer tilbake like kaldt; det er ikke oppvarmet i det hele tatt. Det er ikke noe som skjer plutselig; du merker gradvis at det blir mindre og midre å hente, kanskje at du må kjøle ned kuldemediet mer før det sendes ned i bakken. I verste fall kjøler du ned så mye at den ikke klarer å ta seg inn over sommeren.
Hvis det skjer, tyder det på at det er relativt dårlig vanngjennomstrømming i grunnen der du har brønnen din. Det negative er at du da har mindre energi å hente. Det positive er at du ikke får kjølt ned så veldig stort område utenfor det gamle borehullet ditt
Jeg har aldri hørt om noen som måtte bore ny brønn fordi den gamle 'gikk tom'. Kanskje virkningsgraden blir noe lavere utover senvinteren - det er det.
Hvis du ikke borer nedover, men legger rørene horisontalt, på en meters dyp eller så, vil massevis av mennesker med skrekk i blikket snakke om at du kan skape 'permafrost'. Ikke en eneste av dem kan vise til konkrete eksempler på at det noen sinne har vært et problem. Det er en rent teoretisk bekymring.
I et nytt hus med TEK17-krav til vinduer er 'kaldras' et ikke-problem. Golvvarme (enten det er fra bergvarme eller annen varme) går helt fram til vinduet, og du vil ikke oppleve det som noe problem. Kaldras er et begrep som bare er relevant for eldre hus.
Glem radiatorer om du har golvvarme! Det erstatter fullt ut både radiatorer og panelovner.
Det kan tenkes at vi får fimbulvintre med ekstrem sprengkulde, og selv på maksimal effekt er ikke golvvarmen nok. Da er ikke løsningen at du de siste tjue år har hatt inneffektive, støvsamlende radiatorer eller panelovner stående! Enten har du en portabel vifteovn som gir deg varme der du trenger akkurat nå, eller du har en fossil varmekilde. Sist vinter kunne titusenvis av husholdninger i Sør-Norge spart tusenvis av kroner på å kjøpe seg en propanovn til å varme stua, men de ville ikke - uten noen god begrunnelse. Ikke alle hadde mulighet for å varme stua med vedfyring, men mange med muligheten benyttet den ikke.
Istedetfor å sette opp radiatorer og panelovner: Velg et hus med peis (enorm sosial verdi!), og kjøp et par propanovner til en tusenlapp per stykk til fimbulvinter-kriser.
Jeg tror frykten din er ubegrunnet.
Det verste som kan skje er at brønnen du borer ikke er nok. Kanskje du i en fimbulvinter må supplere med andre energikilder, som ved og propan. Hvis du ikke tok i, i dybde, da du boret brønnen, da kan du gjerne bygge deg hus med peis (gjør det i alle fall, av sosiale hensyn!) og kjøpe et par semi-portable gassovner.
Jeg har noen bonusspørsmål:
8 ) Hvordan justerer man evt. varmen inne i huset med anlegg basert på bergvarme? Jeg kan se for meg at det er så enkelt som å redusere flyten av vann i systemet i gulvene.
9) Vil det være sløsing med varmen å legge en sløyfe på utsiden av huset for å tine opp bakken like utenfor døra vinterstid?
Jo, det er forsåvidt så enkelt. Fra varmepumpa har du trolig et antall separate golvkretser, som kan reguleres individuelt av hver sin shunt, gjerne styrt av hver sin romtermostat.
Hvis vannet som kommer tilbake til VP fra golvkretsene fortsatt er ganske varmt, blir det ganske enkelt sirkulert en runde til. Når returvannnet begynner å bli kaldt (fordi flere av golvkresene er åpne, og/eller hver krets må avgi mer varme på grunn av lavere utetemperatur), starter VP kompressor og pumpe som sirkulerer vann i jordkretsen. For å sikre seg at VP ikke ligger bakpå, kan du eventuelt ha en utendørs temperaturføler som starter kompressor så snart ute-temperaturen begynner å falle, uten å vente på at retur-vannet har blitt "for kaldt" - det er litt i seneste laget.
All oppvarming av oppkjørsel er sløsing med varme
Fra spøk til revolver: Som med all varme fra en VP: Hadde du gjort det samme med direkte el-varme ville det trukket tre-fire ganger så mye strøm. Fortsatt krever det mye varme. For noen år siden opplyste Oslo kommune at de i snitt brukte 55 kWt/år per kvadratmeter oppvarmet fortau. De anbefaler en effekt på 180-250 W/kvm. Jeg ville tro at Oslo har relativt intelligent styring, slik at de ikke bruker mer energi enn det som absolutt er påkrevet. Kanskje du ikke vil ha like gode sensorer, like direkte innmating at værvarsler fra meteorolgiske (jeg nærmest tar for gitt at Oslo har det!), osv. Så jeg ville nok kalkulert ut fra at VPen din vil trekke 20 kWt/år per kvm. Det er med Oslo-klima. På Tynset går det nok med ganske mye mer! Har du en oppkjørsel på 6 meters bredde og 20 meters lengde, til 20 kWt/kvm, går det med 2400 kWt på en vinter.
Skal du tine oppkjørselen din, og stadig er ung og frisk, behøver du selvsagt ikke la varmepumpa smelte unna et snøfall på en meter. Du tar snøskuffa (eller snøfresen) fatt for å få det aller meste av snø fjernet mekanisk, så tinerørene bare tar seg av det aller siste som skuffe/fres ikke får med seg, pluss å holde unna den usynlige, tynne, superglatte stål-is-hinna som legger seg på asfalt eller beleggingsstein. Da regner jeg med at forbruket blir merkbart lavere.
Hvis du tenker seriøst på å varme opp inngangspartiet: Let bakover på BB, og du vil finne ganske krasse diskusjoner om man skal legge isolasjon under varmerørene eller ikke. Dette er et spørsmål som tenderer til å ta religiøse proporsjoner. Uansett hvilken side du slutter deg til, vil du bli fortalt at valget er helt selvsagt og udiskutabelt. Til tross for at det blir diskutert så intenst at busta fyker.
Legg merke til teksten under fort mhp isolasjon eller ei.