Syntes sånne tråder kan være litt interessante jeg, er ingen tvil om at det blir ville tilstander om vi skulle være så uheldig å havne i en eller annen form for global/semiglobal katastrofe.
Jeg skulle greid meg (lenge), har tilgang på det meste OG ikke minst våpen, noe som kan være vel så viktig i en "shit hits the fan" situasjon.
Ble dere hardt påvirket av smørkrisa da? Med den snakkisen og hamstringen det ble da, kan man lure på hvordan det går vist det faktisk blir mangel på mat..
Siden vi snakker om en krisesituasjon må du sikkert rasjonere på drivstoffet - da er det ikke sikkert du kan kjøre 120 mil tur/retur. Ellers en fremragende idé
Husker for øvrig at det ble opprettet en liknende tråd som dette for en god stund siden. Da penset diskusjonen fort over på hvordan man kunne sikre seg strøm til nettbrett og andre dingser. Er vel ting som tyder på at folk ikke ser de store utfordringene - eller at vi er så vant til god infrastruktur at det er helt utenkelig å måtte gjøre personlige tiltak for å håndtere en krisesituasjon.
Vi er vel vant til stabilitet, trygghet og at staten ordner opp dersom noe går galt. Og det gjør den jo selvsagt, helt til det punktet hvor den ikke er i stand til det lengre. Vi er nok litt naive her på berget, og har nok en tendens til å bare fremskrive dagens situasjon. Vi har vanskelig for å se for oss at ting skal endres radikalt over kort tid. Men det er akkurat det som kjennetegner en krise.
I motsatt ende av skalaen finner vi kanskje (deler av) USA, der man ikke forventer at staten ordner opp (mange krever jo faktisk at staten ikke skal ordne noe som helst) og der hele samfunnet mer eller mindre påvirket av (og til dels lammet av) irrasjonell frykt. Opplever man at det finnes en risiko, så gjør man jo gjerne tiltak for redusere den risikoen. Deler av USA er jo mer eller mindre ekstreme. Ref Doomsday Preppers... Grov og urettferdig generalisering, selvsagt.
Det kloke nivået ligger kanskje et sted midt mellom... Som samfunn burde vi være mer forberedt på en krisesituasjon. Beredskapen vår er mer eller mindre fraværende. 22. juli understreket jo det. 1 mann satte alene mer eller mindre hele landet ut av spill. Senere beredskapsøvelser og samtreninger mellom ulike elementer i den najonale beredskapen har avdekket grove mangler. For eksempel har vi gode spesialstyrker, men nesten ingen transportkapasiteter. Vi har et forsvar som har blitt systematisk avviklet de siste 10-15 årene og som nå ligger med brukket rygg, avhengig av et NATO som mest sannsynligvis ikke er i stand til/ønsker å stille med militær bistand dersom det blir behov. Samtidig har vi en nabo i øst som blir mer og mer aggressiv. Hvordan ser denne geopolitiske situasjonen ut om 5 år? Om 10 år?
I vinter ble svensk luftrom stengt pga massive radarproblemer, forårsaket, i følge svenske myndigheter, av solstorm. I ettertid har det kommet frem at det samtidig gikk en flash-melding fra svenske myndigheter til NATO om at de var under et massivt cyber-angrep og at et mulig angrepsmål kunne være Vattenfall. Kanskje var det ikke solstorm som slo ut svenskene likevel.
Det er betente forhold mellom Russland og NATO på flere fronter, Russland har allerede vært i klinsj med Tyrkia. NATO øver på flere ulike scenarioer. Dersom det bryter ut en åpen eller semi-åpen konflikt mellom Russland og NATO, vil muligens Norge rammes av massive cyberangrep som lammer vår infrastruktur - vil det utløse Artikkel 5 og et angrep på Russland? Neppe. Men det vil kunne føre til store problemer for oss, og fjernvarmen min kan fort svikte. I verste fall kan jeg også oppleve å ikke kunne lade nettbrettet. Og det vil være enda en spiker i kisten for NATO, som definitivt er i Russlands interesse. Russland har vist seg gode på hybrid-krigføring, som er så diffust at det vil være lett for andre NATO-land å la være å bruke artikkel 5.
Det skal ikke så mye til å destabilisere Norge på veldig kort tid, og i noen scenarioer vil det være i Russlands interesse. Et tenkt scenario: 100.000 migranter strømmer inn over Storskog, kjapt transportert sørover av russiske soldater som inntar Finnmark under påskudd av at norsk barnevern kidnapper russiske barn eller noe annet vås. Russiske selskaper som er aktive på norsk sokkel rapporterer at amerikanske ubåter blir for nærgående og etter litt spill i kulissene og mer påstått aggressivitet fra NATO-land mot "russiske interesser" annonserer Russland at de kommer til å bruke flyplasser på Vestlandet som fremskutte baser for sine jagerfly for "å sikre sine interesser i Nordsjøen". "Terrorister" angriper de russiske styrkene i Norge som bare ønsker fred, stabilitet og trygghet, og de nevnte russere ser seg nødt til å styrke sin egensikring med enda flere soldater. Den norske regjeringen vil etter hvert akseptere at deler av Norge står under russisk styre, for å unngå full invasjon. NATO gjør ingenting - det er jo ikke en invasjon, sånn egentlig - også en klar melding til de baltiske landene om at det ikke vil være noe støtte å hente vestfra. NATO vil mer eller mindre implodere, og Russland vil ha nådd sitt mål. Samtidig utsette norsk infrastruktur for massiv sabotasje, både i form av cyberangrep og i form av fysiske angrep. Strøm forsvinner i lengre perioder, telefoner/radio/TV virker ikke, internettilgang forsvinner og byggebolig.no går konkurs. Norge blir ute av stand til å levere gass til Europa, og Russland er nå i praksis den eneste leverandør. En rekke større norske selskaper kjøpes opp i takt med at aksjekursene stuper og får russiske eiere. Nordmenn sies opp, russiske arbeidere flys inn. De trenger beskyttelse, noe det norske politiet ikke er i stand til å gi dem, og russiske politistyrker hentes inn og overtar oppgaven. Vi er fortsatt ikke invadert, men det norske samfunnet har kollapset, og dagens flyktningstrøm er reversert. Europa, som er under press fra alle kanter, stenger sine grenser også for oss. Den norske kronen er verdt null og niks, og vi kan ikke kjøpe oss ut av noen problemer lengre.
Drar jeg den for langt? Alt for langt? OK, godt mulig! Men da har jeg ikke en gang begynt på den overhengende terrortrusselen. Når går den første atomreaktor amok i vårt nabolag? Når begynner selvmordsbombere å eksplodere på Oslo S? Hva skjer med det norske samfunnet da?
Verden overforbruker antibiotika, og multiresistente bakterier har blitt et relativt vanlig problem. Når bryter den første dødelige pandemien ut? Og den har vi ingen kur for? Hva skjer med det norske samfunnet da?
Hvis man er i det rette humøret, kan man ramse opp uendelig mange slike tenkelige scenarioer.
Hvis man er i det andre humøret, kan man ramse opp uendelig mange motsatte scenarioer, der alt går bra, og bare blir bedre og bedre, også.
Poenget er at ingen kan spå fremtiden, og utfallsrommet fremover de neste 10-15 årene er betydelig bredere enn at "alt blir som i dag", som kanskje er det minst sannsynlige scenarioet. Som du skriver om den andre tråden: Dersom worst-case scenarioet handler om strøm til nettbrettet, har man kanskje gått glipp av noe...
Det er derfor ikke dumt å forberede seg på at "noe" skjer. Men det må være proporsjonalt med risikoen. Doomsday preppers er helt på bærtur, etter min mening, fordi de bruker uproporsjonalt mye tid og ressurser på å forberede seg på noe med ekstremt lav sannsynlighet. Den jevne nordmann er kanskje litt for naiv, meg inkludert, fordi vi ikke bruker noe tid eller ressurser på å forberede oss på noe som gjerne ikke har så lav sannsynlighet.
Vi stoler på at Staten gjør det for oss, men jeg tror ikke at det er dette som står fremst i prioriteringsrekkefølgen for de fleste av oss når vi stemmer ved stortingsvalg...
Når tsunamien rammet, og atomreaktorene eksploderte i Japan, stilte folk seg pent i kø for å få utdelt drikkevann og mat. Der stod de i timesvis. Er det noe smørkrisen viste oss var det at vi neppe ville vært like siviliserte som japanerne dersom det faktisk ble mangel på mat...
Wow, jeg som satt her og leste og var så fornøyd med å ha dyrket egne poteter som varte nesten helt til nå, har fisk i fryseren og ved nok for et par år... Tror ikke det holder med psv021s fremtidsvisjoner!
Jaja, på tide å gjøre klar til å sette poteter igjen snart, kan ikke gi helt opp ☀️😎 Får håpe zombiene ikke kommer før jeg har fått gjerdet inn hele hagen ! 😆
*Tilgang til varme? *Tilgang til Vann? *Tilgang til Nødstrøm? *Tilgang til Mat? *Tildekking av vinduer ved kraftig vind? *Flomsikring?
Varme er greit. Har ved i kjelleren. Flomsikring like så, den sørger topografien for, det finnes nesten ikke flatmark i Tomsø. Etter at jeg grøftet litt bak huset renner vann ovenfra forbi huset i stedet for å stå og trykke mot kjellermuren, og havet må stige 20 meter før det når opp til oss. Men om kraftig regnvær skulle få skråninga bak huset (naboens fylling for å få flatere tomt) til å rase ut tipper jeg huset blir kondemnert.
Nødstrøm? Jeg ser ikke behov for det, annet enn litt batterier til lommelykt og radio. Bare deilig om mobilen går tom for strøm.
Vann? Hvis trykket i det kommunale nettet svikter, får vi håpe at det enten regner godt så man kan samle vann fra takrennene, eller at det er vinter og snø å smelte.
Mat holder noen dager, men neppe mer enn ei uke.
Tildekking av vinduer er uaktuelt. Har ikke så store vinduer at de blåser inn, men om naboens takpanner skulle komme flygende og knuse et vindu, finner jeg noen fjøler i kjelleren til å spikre på. På innsiden, så jeg slipper å stå i stige i stormen og jobbe.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Sålenge strømmen ikke er borte så mange dager går det nok greit. Forberedelser over dette vil fort bikke over i 'preppertendenser'...
Det er vel det som er det realistiske - det er ikke så mange år siden vi hadde noen snøfall som tok kraftlinjene både her og der i Midt-Norge. En del steder tok det mange dager å få strømmen tilbake. Venner jeg har nordpå, både i Vesterålen og Finnmark, tar strømbrudd under vinterstormer som 'en hverdagslig sak'.
I januar 2014 mistet tretti tusen boenheter i Oslo fjernvarmen i to døgn da et fjernvarmerør ble knust under gravearbeide. Det ble kjølige dager, og de som ikke hadde dusjmulighet på jobb/skole var henvist til gammeldags vaskevannsfat og varmtvann kokt opp på kjøkkenet.
Jeg regner ikke det å være forberedt på noen dagers strømbrudd som ekstrem-prepping; det er absolutt innenfor realistiske 'trusler'. Jeg kan handtere både matlaging, lys, varme og vil få en løsning på varmtvann. En liten generator kan holde dypfrysere i gang så maten ikke blir ødelagt.
For det første er det 'lett' å forberede seg, og det du gjør er nyttig andre steder: Gassbusset til koking er det samme som du bruker på campingtur. Propan-stråleovnen på 4,5 kW er den du tar med til feriehuset for å få varmen raskt opp når du kommer dit; dessuten kan du hjelpe til å få varmen opp i et festlokale før folk begynner å komme. Gassflaskene er de samme for campingbruk og til varmeovn. Vedovnen i kjellerstua har kokeplate for å holde ertesuppa varm når du har kjellerfest. Batteribanken til solpanelet gir deg en del lys selv når du har strøm, men ved strømbrudd kan du både lade mobilen der, du driver fibermodemet og kanskje en bærbar PC. Når du har batteribanken der, kan du drive alarmsystemet fra den også, slik at ikke det settes ut av funksjon ved strømbrudd. Den lille generatoren er med på campingtur, i tilfelle vi skulle få behov for strøm.
Nest etter brudd i strømmen kommer brudd i vannforsyning. Det gjør kroppsvask vanskelig. Som regel er slike problemer lokale (uforsiktig graving), og når flaskevannet i kjellerboden tar slutt får man som regel tak i mer på REMA. Jeg har ikke gått så langt som til å ha en desinfisert, forseglet tank, men den 25-liters dunken med rent vann som er med i bilen på campingtur regner jeg med at jeg får fylt opp ett eller annet sted, ikke alt for langt unna - i verste fall i et vann i marka, så jeg har til kroppvask (til drikkevann i nødsfall).
Det skader selvsagt ikke å ha noe mat i kjeller/fryser: Når jeg kjøper hermetikk, pasta/ris, suppeposer og annen mat som kan lagres lenge, flaskevann... kjøper jeg typisk tolv til førtiåtte av gangen - hovedregelen er så mye som mitt forbruk på halvparten av 'Best før'-tiden. Dette er mine normale innkjøpsvaner; jeg tenker ikke på det som kriseforberdelse (med det fungerer jo som det også!)
Å forberede seg på leirskred og oversvømmelse og at REMA går tom for mat - sjansene for at sånt skal skje er dramatisk mye lavere. Det du gjør for å forberede deg vil være dyrt (hvis det skal ha noen virkning) og lite nyttig til annet bruk. Terrorangrep forbereder jeg meg ikke på, nei.
Har du lyst til å prøve hvor godt forberedt du er? Gå ned i sikringsskapet og skru ut hovedsikringen (eller hva slags mekanisme man nå har der) - her og nå, umiddelbart! .... Der er du tilbake igjen, ja ... Bra, så får vi se hvor lang tid det tar før du må slå på strømmen igjen. Neste gang du gjør samme øvelse holder det sikkert lenger; da har du satt opp løsninger på det som gjorde at du måtte slå på strømmen nå. Etter fire-fem slike runder, med noen måneders mellomrom, er du nok snart oppe i flere døgns 'mørklegging' uten problemer.
Du kan også stenge hovedvannkrana, se hvordan det går uten vann. Du kan la bilen stå og komme deg rundt på andre måter, fortrinnsvis uten motorkraft - hvis ikke du har drivstoff, kan det hende busstransporten ikke har det heller; hvis du har elbil kan det hende T-banen står. Du kan 'simulere' at mobilnettet har gått fullstendig i stå: Lås ned samtlige mobiler i familen så lenge dere klarer det. (Det er et godt tips å varsle slekt og venner så de ikke blir nervøse når de ikke får tak i dere!) Du kan øve på matmangel ved å ikke kjøpe så mye som en brødsmule, verken på kolonialen eller andre steder, og se hvor lenge det går med det du har i skapene.
Dette er på samme nivå som private brannøvelser, som vi egentlig burde gjennomføre regelmessig, alle sammen. Ikke minst familier med unger. Hvis ungene er forberedt, kan det bli en spennende lek, enten det er å hoppe ut gjennom vinduet midt på natta fordi det "brenner", eller å koke mat på campingbluss i skjæret fra stearinlys fordi "stømmen er borte". Jeg ville definitivt ha snakket grundig med ungene om det på forhånd, men tror at de aller fleste ville synes det var gøy. ihvertfall i et par dager. Bortsett fra å gi slipp på mobilen - det synes de neppe er så gøy...
-Vedovn, dessuten flisfyringsanlegg som smekker over på nødstrøm. Bodde nylig 3 år i et stabbur uten vedovn og det var ikke gøy å tenke på, så jeg har et arsenal av spritbrennere, samt gassprimus og min kjære Optimus som aldri har sviktet. -Mens det fins snø dekker disse vannbehovet, men førstelinje er borevann og nødstrøm. -Har temmelig mye tørrfor som ris og pasta i skapet, og er ellers over snittet opptatt av konservering. Tørking, speking og nedlegging på glass. -Tildekking ved vind har jeg ikke brydd meg mye med, bor ikke ved Stad heller. -Hvor enn jeg har bodd er det alltid på en knatt, hvor huset står på fjell. Det er et bortimot ufravikelig prinsipp.
Man skulle kanskje tro jeg var "prepper", men jeg er ikke paranoid slik som 'Kanerne som vikler inn hele tomta med nylonsnøre og bjeller, jeg bare liker å vite hva som kreves for å greie seg sjøl, særlig på matfronten.
Et par andre kriser som fort kan oppstå: * Alle betalingssystemer nede i over en uke. * En halvering av inntekten over lang tid. Hvor forberedt er folk på det?
Jeg skulle greid meg (lenge), har tilgang på det meste OG ikke minst våpen, noe som kan være vel så viktig i en "shit hits the fan" situasjon.
Ble dere hardt påvirket av smørkrisa da?
Og ikke minst vist Internett forsvinner..
Vi er vel vant til stabilitet, trygghet og at staten ordner opp dersom noe går galt. Og det gjør den jo selvsagt, helt til det punktet hvor den ikke er i stand til det lengre. Vi er nok litt naive her på berget, og har nok en tendens til å bare fremskrive dagens situasjon. Vi har vanskelig for å se for oss at ting skal endres radikalt over kort tid. Men det er akkurat det som kjennetegner en krise.
I motsatt ende av skalaen finner vi kanskje (deler av) USA, der man ikke forventer at staten ordner opp (mange krever jo faktisk at staten ikke skal ordne noe som helst) og der hele samfunnet mer eller mindre påvirket av (og til dels lammet av) irrasjonell frykt. Opplever man at det finnes en risiko, så gjør man jo gjerne tiltak for redusere den risikoen. Deler av USA er jo mer eller mindre ekstreme. Ref Doomsday Preppers... Grov og urettferdig generalisering, selvsagt.
Det kloke nivået ligger kanskje et sted midt mellom... Som samfunn burde vi være mer forberedt på en krisesituasjon. Beredskapen vår er mer eller mindre fraværende. 22. juli understreket jo det. 1 mann satte alene mer eller mindre hele landet ut av spill. Senere beredskapsøvelser og samtreninger mellom ulike elementer i den najonale beredskapen har avdekket grove mangler. For eksempel har vi gode spesialstyrker, men nesten ingen transportkapasiteter. Vi har et forsvar som har blitt systematisk avviklet de siste 10-15 årene og som nå ligger med brukket rygg, avhengig av et NATO som mest sannsynligvis ikke er i stand til/ønsker å stille med militær bistand dersom det blir behov. Samtidig har vi en nabo i øst som blir mer og mer aggressiv. Hvordan ser denne geopolitiske situasjonen ut om 5 år? Om 10 år?
I vinter ble svensk luftrom stengt pga massive radarproblemer, forårsaket, i følge svenske myndigheter, av solstorm. I ettertid har det kommet frem at det samtidig gikk en flash-melding fra svenske myndigheter til NATO om at de var under et massivt cyber-angrep og at et mulig angrepsmål kunne være Vattenfall. Kanskje var det ikke solstorm som slo ut svenskene likevel.
Det er betente forhold mellom Russland og NATO på flere fronter, Russland har allerede vært i klinsj med Tyrkia. NATO øver på flere ulike scenarioer. Dersom det bryter ut en åpen eller semi-åpen konflikt mellom Russland og NATO, vil muligens Norge rammes av massive cyberangrep som lammer vår infrastruktur - vil det utløse Artikkel 5 og et angrep på Russland? Neppe. Men det vil kunne føre til store problemer for oss, og fjernvarmen min kan fort svikte. I verste fall kan jeg også oppleve å ikke kunne lade nettbrettet. Og det vil være enda en spiker i kisten for NATO, som definitivt er i Russlands interesse. Russland har vist seg gode på hybrid-krigføring, som er så diffust at det vil være lett for andre NATO-land å la være å bruke artikkel 5.
Det skal ikke så mye til å destabilisere Norge på veldig kort tid, og i noen scenarioer vil det være i Russlands interesse. Et tenkt scenario: 100.000 migranter strømmer inn over Storskog, kjapt transportert sørover av russiske soldater som inntar Finnmark under påskudd av at norsk barnevern kidnapper russiske barn eller noe annet vås. Russiske selskaper som er aktive på norsk sokkel rapporterer at amerikanske ubåter blir for nærgående og etter litt spill i kulissene og mer påstått aggressivitet fra NATO-land mot "russiske interesser" annonserer Russland at de kommer til å bruke flyplasser på Vestlandet som fremskutte baser for sine jagerfly for "å sikre sine interesser i Nordsjøen". "Terrorister" angriper de russiske styrkene i Norge som bare ønsker fred, stabilitet og trygghet, og de nevnte russere ser seg nødt til å styrke sin egensikring med enda flere soldater. Den norske regjeringen vil etter hvert akseptere at deler av Norge står under russisk styre, for å unngå full invasjon. NATO gjør ingenting - det er jo ikke en invasjon, sånn egentlig - også en klar melding til de baltiske landene om at det ikke vil være noe støtte å hente vestfra. NATO vil mer eller mindre implodere, og Russland vil ha nådd sitt mål. Samtidig utsette norsk infrastruktur for massiv sabotasje, både i form av cyberangrep og i form av fysiske angrep. Strøm forsvinner i lengre perioder, telefoner/radio/TV virker ikke, internettilgang forsvinner og byggebolig.no går konkurs. Norge blir ute av stand til å levere gass til Europa, og Russland er nå i praksis den eneste leverandør. En rekke større norske selskaper kjøpes opp i takt med at aksjekursene stuper og får russiske eiere. Nordmenn sies opp, russiske arbeidere flys inn. De trenger beskyttelse, noe det norske politiet ikke er i stand til å gi dem, og russiske politistyrker hentes inn og overtar oppgaven. Vi er fortsatt ikke invadert, men det norske samfunnet har kollapset, og dagens flyktningstrøm er reversert. Europa, som er under press fra alle kanter, stenger sine grenser også for oss. Den norske kronen er verdt null og niks, og vi kan ikke kjøpe oss ut av noen problemer lengre.
Drar jeg den for langt? Alt for langt? OK, godt mulig! Men da har jeg ikke en gang begynt på den overhengende terrortrusselen. Når går den første atomreaktor amok i vårt nabolag? Når begynner selvmordsbombere å eksplodere på Oslo S? Hva skjer med det norske samfunnet da?
Verden overforbruker antibiotika, og multiresistente bakterier har blitt et relativt vanlig problem. Når bryter den første dødelige pandemien ut? Og den har vi ingen kur for? Hva skjer med det norske samfunnet da?
Hvis man er i det rette humøret, kan man ramse opp uendelig mange slike tenkelige scenarioer.
Hvis man er i det andre humøret, kan man ramse opp uendelig mange motsatte scenarioer, der alt går bra, og bare blir bedre og bedre, også.
Poenget er at ingen kan spå fremtiden, og utfallsrommet fremover de neste 10-15 årene er betydelig bredere enn at "alt blir som i dag", som kanskje er det minst sannsynlige scenarioet. Som du skriver om den andre tråden: Dersom worst-case scenarioet handler om strøm til nettbrettet, har man kanskje gått glipp av noe...
Det er derfor ikke dumt å forberede seg på at "noe" skjer. Men det må være proporsjonalt med risikoen. Doomsday preppers er helt på bærtur, etter min mening, fordi de bruker uproporsjonalt mye tid og ressurser på å forberede seg på noe med ekstremt lav sannsynlighet. Den jevne nordmann er kanskje litt for naiv, meg inkludert, fordi vi ikke bruker noe tid eller ressurser på å forberede oss på noe som gjerne ikke har så lav sannsynlighet.
Vi stoler på at Staten gjør det for oss, men jeg tror ikke at det er dette som står fremst i prioriteringsrekkefølgen for de fleste av oss når vi stemmer ved stortingsvalg...
Når tsunamien rammet, og atomreaktorene eksploderte i Japan, stilte folk seg pent i kø for å få utdelt drikkevann og mat. Der stod de i timesvis. Er det noe smørkrisen viste oss var det at vi neppe ville vært like siviliserte som japanerne dersom det faktisk ble mangel på mat...
Jaja, på tide å gjøre klar til å sette poteter igjen snart, kan ikke gi helt opp ☀️😎 Får håpe zombiene ikke kommer før jeg har fått gjerdet inn hele hagen ! 😆
Varme er greit. Har ved i kjelleren. Flomsikring like så, den sørger topografien for, det finnes nesten ikke flatmark i Tomsø. Etter at jeg grøftet litt bak huset renner vann ovenfra forbi huset i stedet for å stå og trykke mot kjellermuren, og havet må stige 20 meter før det når opp til oss. Men om kraftig regnvær skulle få skråninga bak huset (naboens fylling for å få flatere tomt) til å rase ut tipper jeg huset blir kondemnert.
Nødstrøm? Jeg ser ikke behov for det, annet enn litt batterier til lommelykt og radio. Bare deilig om mobilen går tom for strøm.
Vann? Hvis trykket i det kommunale nettet svikter, får vi håpe at det enten regner godt så man kan samle vann fra takrennene, eller at det er vinter og snø å smelte.
Mat holder noen dager, men neppe mer enn ei uke.
Tildekking av vinduer er uaktuelt. Har ikke så store vinduer at de blåser inn, men om naboens takpanner skulle komme flygende og knuse et vindu, finner jeg noen fjøler i kjelleren til å spikre på. På innsiden, så jeg slipper å stå i stige i stormen og jobbe.
Det er vel det som er det realistiske - det er ikke så mange år siden vi hadde noen snøfall som tok kraftlinjene både her og der i Midt-Norge. En del steder tok det mange dager å få strømmen tilbake. Venner jeg har nordpå, både i Vesterålen og Finnmark, tar strømbrudd under vinterstormer som 'en hverdagslig sak'.
I januar 2014 mistet tretti tusen boenheter i Oslo fjernvarmen i to døgn da et fjernvarmerør ble knust under gravearbeide. Det ble kjølige dager, og de som ikke hadde dusjmulighet på jobb/skole var henvist til gammeldags vaskevannsfat og varmtvann kokt opp på kjøkkenet.
Jeg regner ikke det å være forberedt på noen dagers strømbrudd som ekstrem-prepping; det er absolutt innenfor realistiske 'trusler'. Jeg kan handtere både matlaging, lys, varme og vil få en løsning på varmtvann. En liten generator kan holde dypfrysere i gang så maten ikke blir ødelagt.
For det første er det 'lett' å forberede seg, og det du gjør er nyttig andre steder: Gassbusset til koking er det samme som du bruker på campingtur. Propan-stråleovnen på 4,5 kW er den du tar med til feriehuset for å få varmen raskt opp når du kommer dit; dessuten kan du hjelpe til å få varmen opp i et festlokale før folk begynner å komme. Gassflaskene er de samme for campingbruk og til varmeovn. Vedovnen i kjellerstua har kokeplate for å holde ertesuppa varm når du har kjellerfest. Batteribanken til solpanelet gir deg en del lys selv når du har strøm, men ved strømbrudd kan du både lade mobilen der, du driver fibermodemet og kanskje en bærbar PC. Når du har batteribanken der, kan du drive alarmsystemet fra den også, slik at ikke det settes ut av funksjon ved strømbrudd. Den lille generatoren er med på campingtur, i tilfelle vi skulle få behov for strøm.
Nest etter brudd i strømmen kommer brudd i vannforsyning. Det gjør kroppsvask vanskelig. Som regel er slike problemer lokale (uforsiktig graving), og når flaskevannet i kjellerboden tar slutt får man som regel tak i mer på REMA. Jeg har ikke gått så langt som til å ha en desinfisert, forseglet tank, men den 25-liters dunken med rent vann som er med i bilen på campingtur regner jeg med at jeg får fylt opp ett eller annet sted, ikke alt for langt unna - i verste fall i et vann i marka, så jeg har til kroppvask (til drikkevann i nødsfall).
Det skader selvsagt ikke å ha noe mat i kjeller/fryser: Når jeg kjøper hermetikk, pasta/ris, suppeposer og annen mat som kan lagres lenge, flaskevann... kjøper jeg typisk tolv til førtiåtte av gangen - hovedregelen er så mye som mitt forbruk på halvparten av 'Best før'-tiden. Dette er mine normale innkjøpsvaner; jeg tenker ikke på det som kriseforberdelse (med det fungerer jo som det også!)
Å forberede seg på leirskred og oversvømmelse og at REMA går tom for mat - sjansene for at sånt skal skje er dramatisk mye lavere. Det du gjør for å forberede deg vil være dyrt (hvis det skal ha noen virkning) og lite nyttig til annet bruk. Terrorangrep forbereder jeg meg ikke på, nei.
Har du lyst til å prøve hvor godt forberedt du er? Gå ned i sikringsskapet og skru ut hovedsikringen (eller hva slags mekanisme man nå har der) - her og nå, umiddelbart! .... Der er du tilbake igjen, ja ... Bra, så får vi se hvor lang tid det tar før du må slå på strømmen igjen.
Du kan også stenge hovedvannkrana, se hvordan det går uten vann. Du kan la bilen stå og komme deg rundt på andre måter, fortrinnsvis uten motorkraft - hvis ikke du har drivstoff, kan det hende busstransporten ikke har det heller; hvis du har elbil kan det hende T-banen står. Du kan 'simulere' at mobilnettet har gått fullstendig i stå: Lås ned samtlige mobiler i familen så lenge dere klarer det. (Det er et godt tips å varsle slekt og venner så de ikke blir nervøse når de ikke får tak i dere!) Du kan øve på matmangel ved å ikke kjøpe så mye som en brødsmule, verken på kolonialen eller andre steder, og se hvor lenge det går med det du har i skapene.
Dette er på samme nivå som private brannøvelser, som vi egentlig burde gjennomføre regelmessig, alle sammen. Ikke minst familier med unger. Hvis ungene er forberedt, kan det bli en spennende lek, enten det er å hoppe ut gjennom vinduet midt på natta fordi det "brenner", eller å koke mat på campingbluss i skjæret fra stearinlys fordi "stømmen er borte". Jeg ville definitivt ha snakket grundig med ungene om det på forhånd, men tror at de aller fleste ville synes det var gøy. ihvertfall i et par dager. Bortsett fra å gi slipp på mobilen - det synes de neppe er så gøy...
Bodde nylig 3 år i et stabbur uten vedovn og det var ikke gøy å tenke på, så jeg har et arsenal av spritbrennere, samt gassprimus og min kjære Optimus som aldri har sviktet.
-Mens det fins snø dekker disse vannbehovet, men førstelinje er borevann og nødstrøm.
-Har temmelig mye tørrfor som ris og pasta i skapet, og er ellers over snittet opptatt av konservering. Tørking, speking og nedlegging på glass.
-Tildekking ved vind har jeg ikke brydd meg mye med, bor ikke ved Stad heller.
-Hvor enn jeg har bodd er det alltid på en knatt, hvor huset står på fjell. Det er et bortimot ufravikelig prinsipp.
Man skulle kanskje tro jeg var "prepper", men jeg er ikke paranoid slik som 'Kanerne som vikler inn hele tomta med nylonsnøre og bjeller, jeg bare liker å vite hva som kreves for å greie seg sjøl, særlig på matfronten.
* Alle betalingssystemer nede i over en uke.
* En halvering av inntekten over lang tid.
Hvor forberedt er folk på det?