646
22
14
Reel besparelse
4,623
Sørlandet
0
Jeg vurderer i disse dager å skaffe meg luft til vann vp eller kanskje bore. Siden jeg nå jobber for rørleggerfirma blir mye gjort selv. Og jeg får dette til å bli ett plussprosjekt på 10-12 år.
Ihvertfall i teorien:D MEN:
Det skrives mye om scop og veldig mye annet som i høyeste grad er relevant. Men hvor mye har dere med luft-vann eller bergvarmepumper spart på strømmen?
Hvis vi ser helt bortifra teorier. Ser helt bort ifra endrede forbruksvaner og ser helt bortifra forskjellene mellom utetemperatur fra i år til i fjor/forfjor osv. (har du bygd på huset eller begynt å varme opp garasjen, eller kjøpt elbil så må nok det nevnes)
Altså hvor mye forbruk hadde du før og etter varmepumpeinnstallasjonen?
(Setter stor pris på om dette ikke blir en diskusjon om ROI, arbeid eller at ikke man kan regne slik og slik. Til det har vi nok av tråder. Her er jeg ute etter det kalde harde fakta om forbruket har gått ned for den enkelte )
Ihvertfall i teorien:D MEN:
Det skrives mye om scop og veldig mye annet som i høyeste grad er relevant. Men hvor mye har dere med luft-vann eller bergvarmepumper spart på strømmen?
Hvis vi ser helt bortifra teorier. Ser helt bort ifra endrede forbruksvaner og ser helt bortifra forskjellene mellom utetemperatur fra i år til i fjor/forfjor osv. (har du bygd på huset eller begynt å varme opp garasjen, eller kjøpt elbil så må nok det nevnes)
Altså hvor mye forbruk hadde du før og etter varmepumpeinnstallasjonen?
(Setter stor pris på om dette ikke blir en diskusjon om ROI, arbeid eller at ikke man kan regne slik og slik. Til det har vi nok av tråder. Her er jeg ute etter det kalde harde fakta om forbruket har gått ned for den enkelte )
Nettopp poenget med denne tråden. At folk poster reel besparelse før og etter innstallasjon. Nettopp pga at folk endrer oppførsel. F.eks sparer jeg ingenting på å bytte bil som bruker halvparten om keg begynner å kjøre dobbelt så langt. Mao blir bensinbudsjettet det samme før og etter.
Slike svar som elektrikern gir her viser en stor besparelse for han sin del. Ikke sikkert det er slik for alle men ett slikt svar er nettop det denne tråden var ute etter.
Du kan ikke se reell besparelse ved én punktmåling rett før og én rett etter installasjon.
Sett at installasjonen blir gjort midt i juli - da vil du sammenligne nær-null med nær-null, reelt uten verdi.
Blir installasjonen gjort i september-oktober, når varmenbehovet begynner å komme, og COP=4 eller noe deromkring, er situasjonen en helt annen - og forskjellen mellom en luft-VP og væske-VP er liten.
Gjøres installasjonen i 30 graders sprengkulde i januar holder VV-VP-en fortsatt COP=4, mens en LV-VP har sunket til COP=2. Så spørs det: Bor du på Tynset, kan 30 blå være normen hele vinteren gjennom. Bor du på Sørlandet og 30 blå er helt eksepsjonelt; 95% av vinteren klarer også LV-VP å holde ihvertfall COP=3, da er de to punktmålingene kanskje 'korrekte', men absolutt ikke representative for hva du kan vente gjennom vinteren.
Skal du ha verdier som du kan trekke noe verdifullt ut av, må det være å se på årsforbruk. Men for det første må du da sammenligne år med sammenlignbart klima (i praksis: vintertemperaturer). Det skjer så mye med klimaet nå for tiden at du ikke blindt kan sammenligne med vilkårlig forrige-vinter.
For det andre må du være sikker på at beboernes oppførsel er den samme. Jeg har knapt sett en enste installasjon av LL-VP der ikke typisk stue-temperatur har momentant steget med en grad eller to! (Og flere av de jeg kjenner sier det rett ut: Det var derfor de installerte LL-VP - for å kunne ha det litt varmere uten at det koster skjorta.) Det kan også gå andre veien, særlig med vannbåren varme: Går du fra panelovner til lune golv, kan du senke luft-temperaturen med 3-4 grader for samme komfort. Også det er er en momentan endring (forutsatt at du gjør installasjonen på en tid av året når huset behøver oppvarming). Selv om vinterene er sammenlignbare: Går du til vinteren for tre år siden, da du hadde døtre på 11 og 12, kan varmtvanns-forbruket være et helt annet nå som de er 14 og 15
En slektning av 'oppførsel': Særlig om du med VP-en innfører vannbåren varme kan det ofte medføre en endring i komfort, ved at du for eksempel har varme også i gangarealer, kjøkken osv. Dessuten er golvvarme langt tregere å regulere enn en vifteovn, så du vil trolig ha jamnere temperatur over døgnet, og opplever komforten ved å tasse ned på stua søndag morgen og det er lunt og godt i stua, uten at du må slå på varme.
Det jeg prøver å si er at det du spør etter, knapt er mulig å skaffe til veie. Om du fikk noen slike punktmålinger, ville de ikke vært mye verd for dine vurderinger av hva som lønner seg. Målinger må foretas over lengre tid, og da er det store sjanser for at oppførselen faktisk har endret seg.
Særlig hvis du ser isolert på kroner og øre. Men det kommer an på hva du regner på, og hva du installerer: Å verdsette komforten ved lune golv, hvis du samtidig går over til vannbåren golvvarme, er høyst personling, men for meg er det en stor ekstragevinst. For mange er det en stor verdi i å kunne heve stuetemperaturen. En verdi ved VBV som sjelden nevnes: Reduksjon av brannrisiko og forbrenningsrisiko (det finnes stadig en del eldre panelovner med høy overflate-temperatur, og stråleovner/vifteovner har definitivt en slik risiko).
Dette er ingen protest mot at å legge VBV, bore brønn og installere en VV-VP neppe vil svare seg økonomisk selv på 50 års sikt. Hvis du likevel gjør det, bør det være fordi du verdsetter ikke-økonomiske aspekter av typen nevnt over.
OK, selv om jeg ikke kaller det 'rett etter'. Det betinger fortsatt at vintrene er direkte sammenlignbare, og at familien lever på akkurat samme måte (selv med ett år eldre unger).
Skal du sammenligne økonomiske besparelser, kommer naturligvis skiftende strømpriser ganske sterkt inn - og som vi har sett i høst, kan det sterkt påvirke vår oppførsel. Noe over hundre tusen familier fikk seg el-bil dette året. For de fleste av dem var det en overgang fra fossil til el; det påvirker strømforbruket. Ikke sjelden er VP en del av en større energi-spare-plan, med f.eks. utskifting av vinduer, bedret isolasjon etc.; det påvirker også strømforbruket. Familiesituasjonen endrer seg; det påvirker strømforbruket. Har boligen tidligere vært varmet helt eller delvis med ved eller fossilt, vil trolig det forbruket endre seg, uten at det er lett å avlese direkte.
Jeg tviler på at det finnes én eneste husstand der den eneste forskjellen mellom to ulike år er installasjon av varmepumpe, og i tillegg at vintene de to årene er direkte sammenlignbare.
Det er lett å trekke for bastante konklusjoner av slike sammenligninger, selv over hele år.
Mye teori og mye praksis men har man spart noe (kilowattimer) i praksis eller har kwh forbruket endret seg?
Sannheten jeg er ute etter er om du har brukt mindre strøm etter vp kom i hus. Og i tilfelle hvor mye. Alt det andre blir uvesentlig (utenom store timg dom etterisolering eller elbilkjøp) da folk ikke har reelle data på det. Og labaratorietester er det nok av. Dette kan sikkert keal diskutere til det blir en doktoravhandling. Men kan vi ikke ta det i en av de andre trådene?
Hadde du fått svar fra tusen nye varmepumpe-eiere kunne det begynne å nærme seg statistisk signifikant. Da kunne det også vært meningsfylt å begynne å korrigere for enkelte faktorer, som ulikt vinterklima de to vintrene, endring i bruksmønster på grunn av skiftende elpriser osv. Du får aldri tusen svar. Du får maksimalt en håndfull, og da er de individuelle variasjonene i forutsetninger så tilfeldige og så store at konklusjonene du trekker på grunnlag av f.eks. fem svar kan bli helt annerledes enn om det hadde vært fem andre som hadde svart.
Det du kaller "avsporing" er at du blir fortalt "Sorry, det du spør etter kan ikke gi deg de konklusjonene du er ute etter". Hvis du fastholder at "Jeg vil ha disse tallene uansett - det er jeg som vurderer om de er meningsfylte eller ikke!", da kan du naturligvis fortsette å spørre.
I så fall: Ikke forvent at noen skal bry seg nevneverdig om de konklusjonene du trekker. Når du eksplisitt og uttalt forteller at du ønsker å se bort fra vesentlige ting som (kunne ha) påvirket konklusjonen, og allerede spørsmålsstillingen i rotinlegget klart antyder på forhånd hva du forventer som konklusjon, da vil du få den - bare du velger ut passende grunnlagsdata.
En annen side av saken er at jeg ikke regner med at særlig mange huseiere har liggende klart de dataene du spør etter, og ville måtte bruke nevneverdig tid på å lete fram gamle e-verks-regninger minst to år tilbake. Forbausende få vet hvordan de kan hente historiske forbruksdata fra elhub. (Det vil si: En del vet at det er mulig, men uten noen sinne å ha gjort det før, og terskelen for å nå finne ut hvordan det gjøres, for å besvare ditt spørsmål er for høy.) De få du trolig får svar fra er sannsynligvis entusiaster som avviker betydelig fra gjennomsnittet, og som mekker på anlegget mer enn gjennomsnittet.
Så fortsett å spørre om hvor lang en strikk er. Fortsett å avvise enhver påpeking av at det er en strikk du prøver å måle lengden på som "avsporing". Du finner sikkert noe som kan strekkes til den lengden du ønsker.