Det som slår meg er: Når man har installert solvarme, bør en også se litt på hvordan det tekniske anlegget "bak" selve solfangeren er konstruert. Det er jo mange ulike løsninger på markedet. Videre bør det jo sees inn på en viss form for styring av systemet, slik at man i størst mulig grad får utnyttet denne uendelige energikilden.
Et par tanker:
Vi har kjøpt et anlegg hvor man ikke magasinerer opp forbruksvann - her blir alt direktevarmet via to Cu-coiler, i motsetning til f.eks. en dobbelmantlet bereder. Jeg tror dette er en bedre løsning, men det gjenstår å se i praksis. Det er fortsatt mye arbeid igjen på teknisk rom før dette i praksis er operativt.
Min tanke er: Ved bruk av vannbåren varme og smarthus - kan man aktivt gå inn å "dumpe" varmeenergi til utvalgte rom med betonggulv ved overproduksjon. Feks bad. Betongen vil da bli et "utvidet" varmelager i form av at denne delen av bygningen ikke vil ha ytterligere behov for tilført energi før etter en viss tid, men med den bakdelen at rommet vil bli varmere enn innstillt ønsketemperatur. En ulempe et det kanskje er gull verdt å ta med?
Ved ekstrem overproduksjon - kan overskuddstemperatur dumpes utvendig, enten i badebasseng, garasjegulv eller oppkjørsel (glykolbasert vannbårent snøsmelteanlegg.)
Turtallsstyring av sirkulasjonspumpe for solfangere, med hensikt til å få en best mulig dT til enhver tid/minst mulig strømforbruk.
En kan også vente med å lukke solskjerming til rommet bak vinduene har oppnådd ønskelig romtemperatur, og vil på denne måten få solvarmet rommet til ønsket temperatur (til dels uten bruk av andre varmekilder.)
En annen ide er at man bruker værvarsler (f.eks. yr.no) til å unngå unødvendig bruk av elektrisk energi; dersom det forventes sol om få timer/solen allerede skinner og gir sitt bidrag til varmelageret. Man kan da unngå parallell-kjøring av både solfanger og varmepumpe - samt unngå at varmepumpe/el-drift varmer opp en gitt andel av akkumulatortank i forkant av solfangstperioden.
Alle disse små tiltakene samlet, vil jeg anta kan gi en ytterligere besparelse for annleggseier - i form av økt "forbruk" / lavest mulig temperatur/størst mulig volum i varmelager blir gjort tilgjengelig for solfangere. Men her er det helt sikkert flere muligheter, og kanskje noen fornuftige innspill?
Nøkkelen til de skisserte løsningene ligger da i et smarthussystem som integrerer de ulike tekniske entreprisene i mye større grad enn hva jeg har inntrykk av i dag. Hvilke erfaringer har dere i Enova med denne type bruk av styringssystemer?
Jobber de ulike fagfeltene sammen, for å dra best mulig nytte av hverandres tekniske installasjoner?
Husk at du alltid kan ringe oss på Enova Svarer for å få noen tips på veien! Ønsker du å kontakte oss i jobbsammenheng, ring 08049. Som privatperson kan du ringe grønt nummer 800 49 003.
Hei Shaukaas! Her var det jammen mange spørsmål. Jeg har dessverre ingen erfaring med kombinasjon smarthus og solfanger. For å finne svar på de spørsmålene du lister opp her er det nok lurt å kontakte leverandører, for eksempel via Finnsolenergi.no eller ta kontakt med Solenergiforeningen.
Det er sikkert flere på forumet her også som har erfaringer med å kombinere solfanger og varmestyringssystemer.
Et par tanker:
Vi har kjøpt et anlegg hvor man ikke magasinerer opp forbruksvann - her blir alt direktevarmet via to Cu-coiler, i motsetning til f.eks. en dobbelmantlet bereder. Jeg tror dette er en bedre løsning, men det gjenstår å se i praksis. Det er fortsatt mye arbeid igjen på teknisk rom før dette i praksis er operativt.
Min tanke er: Ved bruk av vannbåren varme og smarthus - kan man aktivt gå inn å "dumpe" varmeenergi til utvalgte rom med betonggulv ved overproduksjon. Feks bad. Betongen vil da bli et "utvidet" varmelager i form av at denne delen av bygningen ikke vil ha ytterligere behov for tilført energi før etter en viss tid, men med den bakdelen at rommet vil bli varmere enn innstillt ønsketemperatur. En ulempe et det kanskje er gull verdt å ta med?
Ved ekstrem overproduksjon - kan overskuddstemperatur dumpes utvendig, enten i badebasseng, garasjegulv eller oppkjørsel (glykolbasert vannbårent snøsmelteanlegg.)
Turtallsstyring av sirkulasjonspumpe for solfangere, med hensikt til å få en best mulig dT til enhver tid/minst mulig strømforbruk.
En kan også vente med å lukke solskjerming til rommet bak vinduene har oppnådd ønskelig romtemperatur, og vil på denne måten få solvarmet rommet til ønsket temperatur (til dels uten bruk av andre varmekilder.)
En annen ide er at man bruker værvarsler (f.eks. yr.no) til å unngå unødvendig bruk av elektrisk energi; dersom det forventes sol om få timer/solen allerede skinner og gir sitt bidrag til varmelageret. Man kan da unngå parallell-kjøring av både solfanger og varmepumpe - samt unngå at varmepumpe/el-drift varmer opp en gitt andel av akkumulatortank i forkant av solfangstperioden.
Alle disse små tiltakene samlet, vil jeg anta kan gi en ytterligere besparelse for annleggseier - i form av økt "forbruk" / lavest mulig temperatur/størst mulig volum i varmelager blir gjort tilgjengelig for solfangere. Men her er det helt sikkert flere muligheter, og kanskje noen fornuftige innspill?
Nøkkelen til de skisserte løsningene ligger da i et smarthussystem som integrerer de ulike tekniske entreprisene i mye større grad enn hva jeg har inntrykk av i dag. Hvilke erfaringer har dere i Enova med denne type bruk av styringssystemer?
Jobber de ulike fagfeltene sammen, for å dra best mulig nytte av hverandres tekniske installasjoner?
Enovas kjøpsveileder
SINTEF rapport om planlegging av solfangeranlegg for lavenergi og passivhus.
Mulighetsstudie om solenergi i Norge
Norsk Solenergiforenings bransjeregister over leverandører av produkter og tjenester
Husk at du alltid kan ringe oss på Enova Svarer for å få noen tips på veien! Ønsker du å kontakte oss i jobbsammenheng, ring 08049. Som privatperson kan du ringe grønt nummer 800 49 003.
Hei Shaukaas!
Her var det jammen mange spørsmål. Jeg har dessverre ingen erfaring med kombinasjon smarthus og solfanger. For å finne svar på de spørsmålene du lister opp her er det nok lurt å kontakte leverandører, for eksempel via Finnsolenergi.no eller ta kontakt med Solenergiforeningen.
Det er sikkert flere på forumet her også som har erfaringer med å kombinere solfanger og varmestyringssystemer.