6,507
9
7
Styring av varmtvannsbereder
17
0
Hei!
Sitter å tenker litt på den berederen jeg har i kjelleren. Det står helt alene i krypkjeller, ca 10 grader der, nå om vinteren.
Har en eldre bereder fra 94, og denne skal isoleres med Glava, og pakkes inn.
Samtidig har jeg fundert på en form for tidsstyring av denne.
Da tenker jeg:
Av om natten.
På litt før vi pleier å stå opp.
Av midt på dagen (ingen hjemme).
På på ettermiddagen.
Av om kvelden.
Noen som har gjort dette eller tenkt på å gjøre det?
Er elektriker, så alt blir gjort etter boka.
Mvh
Sitter å tenker litt på den berederen jeg har i kjelleren. Det står helt alene i krypkjeller, ca 10 grader der, nå om vinteren.
Har en eldre bereder fra 94, og denne skal isoleres med Glava, og pakkes inn.
Samtidig har jeg fundert på en form for tidsstyring av denne.
Da tenker jeg:
Av om natten.
På litt før vi pleier å stå opp.
Av midt på dagen (ingen hjemme).
På på ettermiddagen.
Av om kvelden.
Noen som har gjort dette eller tenkt på å gjøre det?
Er elektriker, så alt blir gjort etter boka.

Mvh
Kan ikke forstå at du kommer til å spare noe spesielt med din løsning hvis breder er normalt isolert. Hadde hybel riktignok et sted hvor breder var "bastudovn" på det lille rommet den sto i så det finnes veldig dårlig isolerte typer også.
Det kan være andre grunner til styring: prioritering ved f eks elbillading. Effektregulering. Skal du lade tanken når strømmen er billig, må du gjerne ha en diger tank for akkumulerring av varme.
Kanskje mer effektivt å først se på styring av oppvarming?
Så om denne utregningen stemmer så spares det 3,5 watt hver time den er av.
lar du den være av 14 timer i døgnet vil det bli 18 kWh spart i året.
Høres for min del ut som om det er mer økonomisk å bytte varmtvannsbereder.
Tok en gang å målte effekttapet til varmtvannsberederen som jeg har i leiligheten min. Jeg målte effektforbruket når jeg var borte og kom frem til at effekttapet på denne var ca 150w. Det er en CTC FerroTerm og er 25 år. Jeg kunne byttet ut denne 200 literen med en ny en med 70-80w effekttap(og spart 657KWh i året), men for min del så ser jeg ikke behovet da varmtvannsberederen varmer rommene rundt også.
Nåvel, det var vel litt for kategorisk, vel? Jeg gjorde diverse runder med målinger (til ulike årstider etc.) av elforbruket til min 200 liters tradisjonell dobbelmantlet bereder når jeg var ute av huset noen dager: Nullstilte måleren da jeg forlot huset med "full" tank (flere timer siden siste vesentlige tapping) og avleste ved hjemkomst, før noen tapping. Det var ganske stabilt, 3 kWt/døgn, sommer som vinter. 1000 kWt/år er kanskje litt over "ubetydelig"?
Nå kan det godt hende at varmen kommer til nytte. En 125 W varmeovn holder en lunk i kjellerboden min vinterstid; jeg har vaskemaskinen der også, og det ville vært brrr-kaldt å styre med klær der nede om ikke berederen hadde hjulpet litt på. Men halve året er det er ganske direkte tap.
Til TS: Hvis du tømmer berederen daglig, slik at den blir stående med kaldt vann fram til den varmes opp, da reduserer du varmetapet en god del. Det er sjelden tilfelle. Hver grad oppvarming av 200 liter vann krever 0,2 kWt. En typisk rask morgendusj, med moderne sparedusj-hode, tapper ut 1 kWt, dvs. temperaturen synker med fem grader i tanken (i snitt - vannet er sjiktet på temperatur). Er det to som dusjer, synker temperaturen 10 grader. Varmetapet fra en 75 grader varm tank er naturligvis noe høyere enn fra en på tank på 70 eller 65 grader, men forskjellen er ikke dramatisk. Tapene avhenger av vanntemperaturen; det lekker like mye varme ut fra en tank på 70 grader selv om du slår av varmeelementet. Om tanken var helt uisolert ville tapet være proporsjonalt med forskjell i temperatur til omgivelsene, og du ville redusere tapet med 5/70 til 10/70 (7-15%). Å spare 7-15% av 3 kW/døgn er ikke kost-effektivt når jeg har en viss nytte av varmen. Dessuten er tanken isolert, og da blir besparelsene mindre, i prosent.
Hvis du nå faktisk daglig tømmer tanken, 14 kWt, og elementet er på 2000W, må det stå på full guffe i sju timer for å fylle opp til neste runde storforbruk. Det er ikke "litt før vi står opp" - det er det meste av natta!
Konklusjonen blir som andre skriver: Å slå av i kortere perioder (noen timer nå og da) har ingen hensikt.
Hva med lengre perioder, hvis jeg reiser på ferie?
Som nevnt: Min tank taper 3 kWt/døgn, uansett om varmeelementet er på eller ikke, så det tar fem døgn å tømme den. Men temperaturen faller gradvis, og med det reduseres tapene, så det tar lengre tid. Etter en ukes ferie har det ikke lekket ut 21 kWt, men kanskje 12-15 kWt, avhengig av årstid/kjellertemperatur, dvs. 6-9 kWt mindre tap på en uke. Da er ikke tanken breddfull av varmtvann til en lang og god dusj når jeg kommer tilbake fra fjellturen! Det får jeg først etter at elementet har vært påslått i 6-7 timer! (det kan være varmt nok til dusjing før den tid) Jeg betaler villig 5-8 kr mer på strømregningen for både å ha nok varmtvann når jeg kommer hjem, og for å unngå frost i kjellerboden mens jeg er borte.
For en tre ukers sommerferie kunne tapene bli nær null de siste to ukene; jeg ville spare 40 kWt på det, og det er på en årstid da jeg ikke har behov for oppvarming av kjellerboden. Jeg har ikke begynt å slå av berederen selv ved tre ukers fravær - snaut førti kroner spart for å bare ha kaldvann ved hjemkomst, det er en ørliten brøkdel av ferie-budsjettet men en vesentlig komfort-senking. Selv ved tre ukers fravær er det ikke verd det, etter min vurdering.
Kanskje tallene for din bereder er annerledes, men produktark for ulike modeller antyder at min bereder er relativt midt i lendet. Tapene er lavere fra VP-beredere, men det skyldes at de holder lavere temperatur, typisk 50-55 grader (ned til 45 i øknonomi-modus). Da har du også bare drøyt halvparten så mange liter dusj-temperert vann å hente for et gitt tank-volum.
Det du kan gjøre, om du skal kjøre ned strømregningen, eller om du går over til en VP-bereder: Hold tank-temperaturen så lav som mulig (men ikke glem legionella-risikoen), slå av el-elementet selv på korte turer. Du risikerer at du ikke har nok VV til all dusjing, ikke varmt nok vann til all slags rengjøring. Derfor installerer du etter berederen en propandrevet "hyttevarmer" til å ettervarme det halv-lunkne (/kalde) vannet. Propan-varmere er tank-frie; de varmer forløpende vannet du bruker idet det strømmer forbi. Propan ettervarming har flere fordeler: Lavt varmetap fordi bereder-temperaturen er lavere. "Ubegrensede" mengder varmtvann. Mulighet for å få kokende hett vann selv om tanken holder mye lavere temperatur. Du har dusjvann selv ved strømbrudd, og når du kommer hjem fra lengre opphold og berederen er avslått. Du har null propan-kostnad inntil du velger å slå på bryteren for ettervarming. (Propan er noe dyrere enn el pr kWt, men reduserer du kontinuerlige tap betydelig, og har bare behov for propan-ettervarming en sjelden gang, blir det totalt sett likevel billigere - særlig når du også tenker på de andre fordelene!)
Med vannbåren golvvarme kan du spare kostnadene til tøfler, også
Ellers: Med golvvarme er komforten den samme ved 3-4 grader lavere temperatur enn ved direkte oppvarming av lufta. Og som du skriver: Klarere i hodet blir en av det.
1kWh/døgn. Videre så er omgivelsestemperaturen om sommeren høyere, så varmetapet blir mindre på en tid da en ikke kan nyttiggjøre seg varmen.
Synes fortsatt dette er ubetydelig.
(På den annen side: Jeg er på vei over mot å hente solvarme sommerstid, så da kureres problemet på den måten!)