Betale seg vil det sannsynligvis aldri gjøre. Men at de har 10 års garanti betyr jo ikke at de bare varer i 10 år, sannsynligvis vil de vare mye lengre. Og dersom enkelte ryker vil du bare få mindre effekt siden de er paralellkoblet.

Det er jo stilig og kanskje fornuftig nå å begynne med egenproduksjon, når AMS målere er oppe å går i hele Norge vil strømmen uten tvil bli mye dyrere i "peak" perioder da kan det fort koste mye for strømmen og hvis du da kan bruke egenprodusert i denne perioden så blir nok regnestykket ett helt annet.

30% i forhold til "vanlig" takstein eller i forhold til glassert?

Det vil neppe tjenes inn på 10 år. Kanskje på 20-30 år. Går man for noe slikt i Norge så er det hovedsaklig for godfølelsen av å produsere sin egen strøm.

Skal man ha tilgang til strøm ved strømstans så må man også ha muligheten til koble seg av nettet. Dette er som regel ikke standard. Og helst bør man ha en batteripakke slik at man ikke er prisgitt værforholdene på det tidspunktet. (Gjerne er det slik at man kun har back-up strøm på enkelte kurser, f.eks lys, kjøleskap og diverse annet smått. Skal man kjøre varmtvannstanken, varmepumpe og induksjonstopp på sol/batterier så krever det veldig mye.)

orjtan1

30% i forhold til "vanlig" takstein eller i forhold til glassert?

Følgjande sitat er henta frå nettstaden til Sun-Net, sun-net.no : "Merkostanden for solcelletakstein ift. bytte til et helt ordinært tegltak vil være på kun ca. 30%"

Kva dei meinar med "heilt ordinær tegltak" er eg usikker på...


Dei vil heilt sikkert fungere i meir enn 10 år. Men det er jo også kjedelig dersom ein etter ein sluttar å fungere når dei 10 åra er omme. Då må ein anten nøye seg med eit tak som produserer mindre eller ingen straum lenger, eller igjen bruke store summar på nye stein/solceller.

Det skal vel vera mogleg å få til ei batteripakke som kan lagra overskuddstraumen slik at ein har nok til å drive det viktigaste ein har i huset?
Ellers vil det kanskje vera mogleg at solcellene kun er kopla til oppvarming eller lignande i huset, slik at resten er kobla til nettet?

orjtan1 Thursday, September 8, 2016

Det er jo stilig og kanskje fornuftig nå å begynne med egenproduksjon, når AMS målere er oppe å går i hele Norge vil strømmen uten tvil bli mye dyrere i "peak" perioder da kan det fort koste mye for strømmen og hvis du da kan bruke egenprodusert i denne perioden så blir nok regnestykket ett helt annet.

Problemet for de som satser på solceller er vel at det er tilnærmet null solskinn å ta av i de periodene strømmen er på det dyreste.

Mye tyder på at det som blir vanlig med AMS (ihvertfall er det implementert i endel AMS-ifiserte områder pr idag) er at timen med høyeste energiforbruk (evt. de to-tre høyeste) innenfor en måned har dominerende styring på nettleien. Du har dine høye topper på iskalde midtvinters-dager (og -netter), og da er det ikke all verdens å hente fra sola som så vidt stikker hodet over horisonten noen få timer midt på dagen.

Det gjelder forsåvidt også termiske solfangere. Men det er mer vanlig at termiske solfangere er knyttet til vannbåren varme, med relativt treg regulering. Skrur du av VBV mens steika står i ovnen, potetene koker og grønnsakene damper, merkes det langt mindre på varmekomforten i stua enn om du slår av LL-VPen tilsvarende periode. Og har du termiske solfangere som ikke dekket av snø selv om det er kaldt ute: Det er mye enklere å lagre noen kWt fra dagtid når sola skinner, til ettermiddagen når du trenger varmen, enn det er med elektrisitet.

Skal du lagre opp solcelle-elektrisitet fra perioder når du har mer enn nok sol til perioder med forbrukstopper og lite sol, da må du ha en betydelig batteribank. Den kostnaden må tas med i regnestykket.

Espen Hugaas Andersen Thursday, September 8, 2016

Skal man ha tilgang til strøm ved strømstans så må man også ha muligheten til koble seg av nettet. Dette er som regel ikke standard. Og helst bør man ha en batteripakke slik at man ikke er prisgitt værforholdene på det tidspunktet.

Alternativt: Satse på at det man 'må' ha strøm til ved (korte/moderate) strømbrudd i utgangspunktet er 12V-basert. Det gjelder vel først og fremst lys og kommunikasjon, evt. alarmsystemer etc. Til koking har man gass, til oppvarming ved eller gass. Der det er vanskelig å erstatte 220V er for apparater med motor, som frys/kjøl (men strømbrudd er ubetinget mest vanlig i perioder der altanen kan fungere som kjøleskap), vaskemaskin og oppvaskmaskin.
Hvis solpanelene normalt holder batteribanken til lys/kommunikasjon oppladet, bare supplert med en lysnett-basert lader når det ikke er nok lys, har du ofte så du klarer deg relativt lenge, selv med en relativt beskjeden batteribank.
Selv om det pr. i dag synes enklest å konvertere 12VDC til 220VAC, og deretter tilbake til 12VDC for belysning og elektronikk, tror jeg dette er en løsning som vil forsvinne i løpet av noen år, og bli erstattet av direkte bruk av 12VDC direkte, og 220VAC vil essensielt brukes til motorisert utstyr. (Legg merke til at det inkluerer kompressorer i varmepumper).

keal

Problemet for de som satser på solceller er vel at det er tilnærmet null solskinn å ta av i de periodene strømmen er på det dyreste.

.
Har forstått det sånn at solceller produserer strøm ved nesten all slags lys, altså ikke bare direkte sollys, men også ved overskyet vær og liknande. Stemmer ikkje det? Vil tru då at dei ikkje er like effektive som ved direkte sollys, men at dei likevel vil produsere litt straum...?

Ein ulempe er vel også når snø blir liggande på steinen, då er det vel minimalt med produksjon. For min del vil nok ikkje det vera eit stort problem då snøen her på vestlandet blir liggande max 2 dagar...

Imzw Thursday, September 8, 2016

Produsenten opplyser om at solcellesteinen har ein garanti på 10 år, og at den med 30 m2 stein vil kunne produsere 3000 kWh i året.

Produsentens tall er sannsynligvis basert på standardiserte målemetoder, der lyset faller vinkelrett inn på panelene. Husk at hvis vinkelen mellom tak-normalen din og retningen til sola er en vinkel 'v', da vil en kvadratmeter takflate fange opp cos(v) så mye stråling. Det aller meste av døgnet og året er 'v' ganske stor her oppe i nord, og cos(v) ganske liten.

En annen effekt (som riktignok er betydelig redusert med moderne solpaneler sammenlignet med de vi hadde for ti og femten år siden): På mikroskopisk nivå ligger det lysfølsomme elementet i bunnen av en 'grop'. Ved streiflys vil 'fjellsidene' opp fra gropa skygge for lyset, og ved store 'v' (les morgen/kveldssol, lav vintersol) vil du få et enda kraftigere fall i el-utbytte enn cos(v) skulle tilsi.

Har leverandøren oppgitt en forventet energimengde generelt, for alle kunder, ikke for deg spesielt, kan du ta for gitt at det er basert på idealiserte forhold. Hvis takflaten din er rettet direkte mot sør og vinklet opp 60 grader, vil du ihvertfall midt på dagen sommerstid ha den effekten leverandøren lover. Vanligvis er tak flatere, og sjelden rettet direkte mot sør. Les: Jeg ville ikke stole 100% på at verdiene produsenten oppgir er gyldige for meg og mitt tak.

Den som kan sin ingeniørmatematikk kan vel sette opp et integral over timene på døgnet og dagene i året, for en gitt lengde- og breddegrad, en gitt takhelling, en gitt orientering øst/vest av takflaten, samt hindringer (fjell, hus etc) som stikker 'n' grader over horisonten ved soloppgang/solnedgang, og beregne summen av cos(v) over året for et vilkårlig tak. Jeg har dessverre glemt altfor mye av den matematikken jeg en gang kunne til å sette det opp, men kanskje noen andre på forumet gjør det på null komma null? I så fall er det fint om det også blir tatt hensyn til reduksjon av strålingen som funksjon av veilengden gjennom atmosfæren, og mulighet for å legge inn en kurve for ekstra tap pga. 'grop-effekten' ved stor 'v'. (Mrk. jeg har aldri klart å finne informasjon fra leverandørene om hvor stor denne 'grop-effekten' er, og har det bare fra forsknings-preget informasjon om hvordan solceller virker. Hvis noen har kilde til slik info, eller empiriske data, la oss høre!)

Imzw Friday, September 9, 2016

Har forstått det sånn at solceller produserer strøm ved nesten all slags lys, altså ikke bare direkte sollys, men også ved overskyet vær og liknande. Stemmer ikkje det?

Espen - det kan vel ikke være noen på forumet som har mer konkret erfaring enn deg på dette? Kan du presentere noen minutt-for-minutt-kurver når en sky går foran sola, eller over døgnet fra soloppgang til solnedgang, eller sammenligning en helt overskyet dag vs. en helt skyfri dag?
Ja, det produseres strøm, også uten direkte sollys, men merkbart mindre. Hvor mye mindre? Hvis Espen har tall for generert effekt for f.eks. timen fra 12:00 til 13:00 på solfylte dager i hver av årets tolv måneder, ville det vært svært interessant - og spesielt hvis han kan oppgi orientering og takvinkel for sine solpaneler!