Du har vel ikke sol fram til 23:00 på kvelden på den tiden av året du reelt har behov for oppvarming. Sol kan gi deg en del utover høsten, og mye tidligere på våren (og med mye mer energi) enn folk flest tror: I midten av mars har du halvparten så mye solenergi å hente som på det mest intense i slutten av juni. Men fra november til slutten av januar må du ta det aller meste av oppvarmingen på annen måte, f.eks. elektrisk.
Jeg er en forkjemper for golvvarme, helst vannbåren. En av grunnene som sjelden påpekes: El-varme insisterer på å avgi "x" watt pr meter (eller kvadratmeter), samma f, og du får overoppheting under skap og govmatter etc. Varmt vann strømmer forbi et varmt felt uten å avgi mer varme; du unngår overoppheting, og varmtvannet kommer seg dit det kan "få gjort nytte for seg". Uansett: Med golvvarme har du samme komfort som ved minst 3-4 grader høyere lufttemperatur og panelovner - ihvertfall om du liker å gå barfotet.
Rør for vannbåren varme kan legges i spesielt utformtede XPS-plater på f.eks. 28mm tykkelse, med integrerte varmefordelingsplater på toppen. XPSen vil gi ekstra isolasjon mot bakken, og har du en del isolasjon fra før (som du jo antydet) kan det være bra nok til sammen.
Fra fotografiet kan det set ut som at huset er bygget på fjell - med den hellingen bør det ikke være løsmasser . Da kan boring etter fjellvarme (for en VP) være relativt "billig". Selv har jeg hus med 45 meter løsmasser under, og det gjør boringen så dyr (pga. kontinuerlig behov for avstiving av borehullet) at det neppe lønner seg. På den annen side: Jeg skal flytte på så mye jord at jeg skyver jorda til side, legger kjølerør horisontalt, og fyller en drøy meter jord på toppen. Det koster meg nær null ekstra: Massene skal uansett flyttes på. Det ser ikke ut som at noe lignende er aktuelt for deg. Men du har rett: Jordvarmepumper er vesentlig dyrere enn luf-VPer.
På den annen side: Luft-VP er lite effektive i sprengkulda (og de støyer, og gir trekk). Jord/fjell-VP har samme effektivitet året rundt.
Veldig godt poeng med solvarme og tid på året. Sånn sett er vel kanskje solvarme litt i samme kategori som luft/vann: Mest effektivt når man egentlig trenger det minst. Og det er vel egentlig derfor vi også har utelukket luft/vann og luft/luft VP.
Vi er også veldig tilhengere av vannbåren gulvvarme. Helt siden første gangen jeg opplevde det har jeg hatt et ønske om ha det selv. Fantastisk komfort, og supert alternativ i hvert fall til radiatorer. Godt poeng under skap/senger etc., og det må man vel nesten planlegge for når man legger vamekablene - noe som igjen reduserer fleksibilitet for bruk av rommene.
Man bør altså bruke XPS-plater eller liknende når man legger vannbåren varme? Har også sett bilder at av at man bare legger det som "rør-sløyfer" rett på et betongunderlag, og så støper oppå det. Isolasjonen nedover er kanskje betydelgi? Og varmefordelingen?
Det stemmer at huset er bygget på fjell, og ikke løsmasser Det er jo interessant at det faktisk kan gjøre boring rimeligere. Jeg var litt bekymret for at teoretisk hardt fjell ville gjøre det dyrere. Vi skal uansett få sjekket det med et selskap som leverer slikt.
Tror dessverre horisontale rør blir vanskelig da vi ikke har så stor hage, og hellingen fører til at mye av tomten er skrå/fjell. Ellers er jo det også en interessant mulighet.
For oss blir det vel kanskje et spørsmål om:
Hva koster solfangere vs. hvor mye effekt man egentlig deler av året hvor det er mindre solenergi
Hva koster luft-vann vs. hvor mye effekt man egentlig får ut i kuldeperioder
Hva koster det å borre etter bergvarme som vil gi effekt året rundt, uansett
Jeg ville, om mulig, uansett begynt med en akkumulatortank av passende størrelse (750l?) og med tilkoblinger for det meste. Den kan kjøres med el-kolbe i starten, og så kan du senere koble til de varmekilder du ønsker som f.eks varmepumpe, solfangere eller en vannmantlet vedovn. Da har du absolutt alle muligheter. Henter du varmtvannet herfra via en kobberspiral har du i praksis ubegrenset med gratis varmtvann sommerstid om du har solfangere på taket.
Takk for tips! Vi er også litt nysgjerrige på hva forskjellen på akkumulatortank og varmtvannsbereder er? Må man ha begge deler? For vår del er det også en liten plassbegrensning ift. hva vi får plass til (spesiel i høyden). Vi liker tenken med el-kolbe i starten, men det er også litt surt å ikke få noe støtte fra Enova til å legge vannbåren varme.
Solvarme gir godt bidrag allerede i feb/april anpå hvor i landet det ligger (vakuumrør). Så det er 2-3mnd du må ha alternativ samt backup for dårlig vær. Ellers er akkumulatortank viktig når ny effekttariff ogbtimes avregningen kommer da vil det trolig være lønnsomt å varme vann nattestid og midt på dagen.
Skal du ha solvarme kan ikke solfangerne ligge under snøen. Ligger de nedpå takflata er det i store deler av landet risiko for at de ligger under snø i februar, og gjerne i mars også. Så få dem vinklet opp fra taket!
Snøen er bare én av grunnene til å vinkle opp panelene: For det dirkete sollyset (og det er der det er mye energi å hente) fanger du maksimal energi når flatenormalen til solfangeren peker rett mot sola. Er det en vinkel på v grader mellom flatenormalen og retningen til sola, fanger du cos(v) så mye direkte energi. Går sola opp til 15 grader over horisonten og taket ditt (vendt rett mot syd) heller 15 grader, da får du halvparten så mye energi nede på takflaten som om du vinkler panelene opp til 75 grader (dvs. rett mot sola).
Nå bør man vel ikke optimalisere vinkelen for den tiden da det nesten ikke er sol å hente! Du kommer trolig bedre ut om du lar dem peke rett mot sola ved vår/høst-jevndøgn, dvs. at om du bor på 60 grader nord, vlnkler du panelene opp til 60 grader - da får du maksimalt utbytte når det både er en del energi å hente, og du har bruk for den.
Det er ytterligere et par grunner til å vinkle opp panelene: Det legger seg mindre lauv etc. på dem, og hvis du spanderer på deg vakumrør-fangere vil de også fange opp reflektert lys fra baksiden.
Men naturligvis er ikke oppvinklede paneler noen estetisk gullmedaljevinner; de blir stående som mørke seil på taket ditt. Kanskje kommunens reguleringsmyndigheter ikke er spesielt glad i konstruksjoner på taket; en del steder må du krangle for å få tillatelse til å ha noe som stikker nevneverdig opp. Og er det vindhardt der du bor bør du absolutt forankre dem solid.
I Oslo har du, som HSt sier, 2-3 månder der du har null energi å snakke om fra solfangerne. Nord for Dovre må du legg til mnst en måned der de kan gi et signifikant tilskudd, men ikke all den varmeenergien du trenger.
Overhodet ikke meningen å kuppe tråden, men ble nysgjerrig på hva forskjellen mellom en akkumulatortank med elkolbe og en dobbelmantlet bereder vil være?
En akkumulatortank med spiraler har typisk mye større kapasitet, den kan tilkobles mer forskjellig utstyr og du får ikke evt. utfordringer med legionella da det ikke er stående forbruksvann i den.
En dobbeltmantlet bereder er typisk laget for et bestemt formål (gjerne som vv-tank til varmepumpe) mens en akkumulatortank har et mye større bruksområde. Den kan lagre varme både til gulvvarme og tappevann, dobbeltmantlet bereder typisk bare varmtvann.
Skal du ha solvarme kan ikke solfangerne ligge under snøen. Ligger de nedpå takflata er det i store deler av landet risiko for at de ligger under snø i februar, og gjerne i mars også. Så få dem vinklet opp fra taket!
Snøen er bare én av grunnene til å vinkle opp panelene: For det dirkete sollyset (og det er der det er mye energi å hente) fanger du maksimal energi når flatenormalen til solfangeren peker rett mot sola. Er det en vinkel på v grader mellom flatenormalen og retningen til sola, fanger du cos(v) så mye direkte energi. Går sola opp til 15 grader over horisonten og taket ditt (vendt rett mot syd) heller 15 grader, da får du halvparten så mye energi nede på takflaten som om du vinkler panelene opp til 75 grader (dvs. rett mot sola).
Nå bør man vel ikke optimalisere vinkelen for den tiden da det nesten ikke er sol å hente! Du kommer trolig bedre ut om du lar dem peke rett mot sola ved vår/høst-jevndøgn, dvs. at om du bor på 60 grader nord, vlnkler du panelene opp til 60 grader - da får du maksimalt utbytte når det både er en del energi å hente, og du har bruk for den.
Det er ytterligere et par grunner til å vinkle opp panelene: Det legger seg mindre lauv etc. på dem, og hvis du spanderer på deg vakumrør-fangere vil de også fange opp reflektert lys fra baksiden.
Men naturligvis er ikke oppvinklede paneler noen estetisk gullmedaljevinner; de blir stående som mørke seil på taket ditt. Kanskje kommunens reguleringsmyndigheter ikke er spesielt glad i konstruksjoner på taket; en del steder må du krangle for å få tillatelse til å ha noe som stikker nevneverdig opp. Og er det vindhardt der du bor bør du absolutt forankre dem solid.
I Oslo har du, som HSt sier, 2-3 månder der du har null energi å snakke om fra solfangerne. Nord for Dovre må du legg til mnst en måned der de kan gi et signifikant tilskudd, men ikke all den varmeenergien du trenger.
Veldig godt poeng - og det høres egentig ut som om solfangere kanskje ikke er det beste alternativet i Oslo. Det er jo virkelig på vinteren man trenger varmen også. Men går vi for det, så må vi nok ha de med stativ- og det er ikke spesielt fint. Selv Enova understreker at man antageligvis må få godkjennelse av kommunen for å installere solvarme.
Vakumrør-fangere, hva er prisforskjellen på det og andre solfangere? Vi har fått et prisestimat fra en leverandør av solvarmere på ca. kr 1800 eks mva, frakt og montering per m2 solfanger inkl. stativ. De anbefaler også ca. 20 m2 med solfangere for vår 120 m2 hus fordelt på to plan.
Akkumulatortank estimerer de til 51 000 eks. mva, frakt og montering for 800 L, eller 17 000 eks. mva, frakt og montering for 360 L.
Med andre ord så kommer bare solfangere og tank fort på 70 000 - 87 000 kr, og det er EKS. mva, frakt, montering, osv. Med tanke på at man ikke får noe særlig energi ut av det flere måneder av året, og at det ikke er en estetisk gullmedaljevinner så er det jo ikke veldig mye som taler for denne løsningen. Det er også nokså vindhardt ut mot Oslofjorden i Nordstrandskrenten, så forankring er viktig.
Siste håp er vel da kanskje at fjellvarme er et rimeligere alternativ - og da nyte "usynlig" varme hele året rundt.
Skal du ha en 770 liters tank inn i et eksisterende hus, så sjekk opp målene mot bredden på samtlige dører du må ha den gjennom. Har du 100 cm brede dører hele veien ned til kjellerrommet? 90 cm holder ikke!
En 90-dør holder i lange baner, en 80-dør blir derimot 5 cm for smal. Om man skal stole på den sammenhengen mellom karmbredde og lysåpning som står her, i alle fall:
Veldig godt poeng med solvarme og tid på året. Sånn sett er vel kanskje solvarme litt i samme kategori som luft/vann: Mest effektivt når man egentlig trenger det minst. Og det er vel egentlig derfor vi også har utelukket luft/vann og luft/luft VP.
Vi er også veldig tilhengere av vannbåren gulvvarme. Helt siden første gangen jeg opplevde det har jeg hatt et ønske om ha det selv. Fantastisk komfort, og supert alternativ i hvert fall til radiatorer. Godt poeng under skap/senger etc., og det må man vel nesten planlegge for når man legger vamekablene - noe som igjen reduserer fleksibilitet for bruk av rommene.
Man bør altså bruke XPS-plater eller liknende når man legger vannbåren varme? Har også sett bilder at av at man bare legger det som "rør-sløyfer" rett på et betongunderlag, og så støper oppå det. Isolasjonen nedover er kanskje betydelgi? Og varmefordelingen?
Det stemmer at huset er bygget på fjell, og ikke løsmasser
Tror dessverre horisontale rør blir vanskelig da vi ikke har så stor hage, og hellingen fører til at mye av tomten er skrå/fjell. Ellers er jo det også en interessant mulighet.
For oss blir det vel kanskje et spørsmål om:
Vannbåren gulvvarme går vi nok mot uansett
Takk for tips!
Vi er også litt nysgjerrige på hva forskjellen på akkumulatortank og varmtvannsbereder er? Må man ha begge deler?
For vår del er det også en liten plassbegrensning ift. hva vi får plass til (spesiel i høyden).
Vi liker tenken med el-kolbe i starten, men det er også litt surt å ikke få noe støtte fra Enova til å legge vannbåren varme.
Snøen er bare én av grunnene til å vinkle opp panelene: For det dirkete sollyset (og det er der det er mye energi å hente) fanger du maksimal energi når flatenormalen til solfangeren peker rett mot sola. Er det en vinkel på v grader mellom flatenormalen og retningen til sola, fanger du cos(v) så mye direkte energi. Går sola opp til 15 grader over horisonten og taket ditt (vendt rett mot syd) heller 15 grader, da får du halvparten så mye energi nede på takflaten som om du vinkler panelene opp til 75 grader (dvs. rett mot sola).
Nå bør man vel ikke optimalisere vinkelen for den tiden da det nesten ikke er sol å hente! Du kommer trolig bedre ut om du lar dem peke rett mot sola ved vår/høst-jevndøgn, dvs. at om du bor på 60 grader nord, vlnkler du panelene opp til 60 grader - da får du maksimalt utbytte når det både er en del energi å hente, og du har bruk for den.
Det er ytterligere et par grunner til å vinkle opp panelene: Det legger seg mindre lauv etc. på dem, og hvis du spanderer på deg vakumrør-fangere vil de også fange opp reflektert lys fra baksiden.
Men naturligvis er ikke oppvinklede paneler noen estetisk gullmedaljevinner; de blir stående som mørke seil på taket ditt. Kanskje kommunens reguleringsmyndigheter ikke er spesielt glad i konstruksjoner på taket; en del steder må du krangle for å få tillatelse til å ha noe som stikker nevneverdig opp. Og er det vindhardt der du bor bør du absolutt forankre dem solid.
I Oslo har du, som HSt sier, 2-3 månder der du har null energi å snakke om fra solfangerne. Nord for Dovre må du legg til mnst en måned der de kan gi et signifikant tilskudd, men ikke all den varmeenergien du trenger.
En akkumulatortank med spiraler har typisk mye større kapasitet, den kan tilkobles mer forskjellig utstyr og du får ikke evt. utfordringer med legionella da det ikke er stående forbruksvann i den.
En dobbeltmantlet bereder er typisk laget for et bestemt formål (gjerne som vv-tank til varmepumpe) mens en akkumulatortank har et mye større bruksområde. Den kan lagre varme både til gulvvarme og tappevann, dobbeltmantlet bereder typisk bare varmtvann.
Veldig godt poeng - og det høres egentig ut som om solfangere kanskje ikke er det beste alternativet i Oslo. Det er jo virkelig på vinteren man trenger varmen også. Men går vi for det, så må vi nok ha de med stativ- og det er ikke spesielt fint. Selv Enova understreker at man antageligvis må få godkjennelse av kommunen for å installere solvarme.
Vakumrør-fangere, hva er prisforskjellen på det og andre solfangere? Vi har fått et prisestimat fra en leverandør av solvarmere på ca. kr 1800 eks mva, frakt og montering per m2 solfanger inkl. stativ. De anbefaler også ca. 20 m2 med solfangere for vår 120 m2 hus fordelt på to plan.
Akkumulatortank estimerer de til 51 000 eks. mva, frakt og montering for 800 L, eller 17 000 eks. mva, frakt og montering for 360 L.
Med andre ord så kommer bare solfangere og tank fort på 70 000 - 87 000 kr, og det er EKS. mva, frakt, montering, osv. Med tanke på at man ikke får noe særlig energi ut av det flere måneder av året, og at det ikke er en estetisk gullmedaljevinner
Siste håp er vel da kanskje at fjellvarme er et rimeligere alternativ - og da nyte "usynlig" varme hele året rundt.
Dyrt, tatt i betraktning at man kan få en av markedets beste 770 liters akkumulatortanker til under 20.000,- inkl. mva. Om man får tak i Bettum da...
http://www.solvarming.no/Produkter/Dalatanken/Hjertet%20i%20varmesystemet.html
Jeg kommer til å handle inn og gjøre all montasje selv på hytta for å si det slik...
https://no.wikipedia.org/wiki/Karm