Varmetap nedover er som om bassenget står oppå et mye større basseng. Så det er ingen grense hvor mye varmetap som kan gå nedover.
Faktisk er varmetapet nedover lik 0 når systemet er i balanse. Varmetap mot grunn rett nedover: 0,8*3,14*2,5^2*(30-15)/50000m (jordskorpas tykkelse)=0,005 Varmetap på sidene gjennom bassengduk: 0,02*3,14*5*1,2*(30-15)/0,001m (bassengduk)=5652 Varmetap oppover med 1 cm solarduk over: 0,024*3,14*2,5^2*(30-15)/0,01m = 706,5 Varmetapet gjennom bassengduken er med andre ord 1,1 millioner gange større enn varmetapet rett nedover. I tillegg kommer varmetapet fra basseng via grunnen til lufta som er litt vanskeligere å beregne. Jeg laget en kalkulator i Excel og der kom jeg til at varmetapet mot grunn blir 963,7. Se vedlegg. Altså noe større enn varmetapet oppover med solarduk, men bare 17% av varmetapet på sidene av bassenget. Varmetap på sidene av bassenget med 50 mm glava: 0,02*3,14*5*1,2*(30-15)/0,05 = 113 Varmetap oppover med 5 cm solarduk: 0,024*3,14*2,5^2*(30-15)/0,05m = 141 Prioritet er derfor 1. Solarduk 10 mm (vet ikke hvor mye vi sparer her, men det er mye fordi vi også begrenser fordamping) 2. 50 mm glavamatter på sidene. Sparer 5140 W/h 3. 50 mm solarduk. Vi sparer 565 W/h 4. 50 mm xps i bunn. Regner med at vi sparer omtrent det samme som med 50 mm solarduk, men mangler formel for å regne det ut. Noen som vet?
Lurer også på om noen som har en formel for å regne ut hvor mye energi man sparer ved å bruke solarduk.
Her er bilde fra kalkulatoren som viser varmetap/transport fra ytterkant til sentrum av bassenget.
Første 10 cm fra ytterkanten av bassenget står for 562W/h eller nesten 60% av varmetapet Første 50 cm fra ytterkanten av bassenget står for: 815W/h eller nesten 85% av varmetapet mot grunnen.
Vedrørende varmetap ned til grunnen. Det vil være nyttig å lese seg opp på "underground thermal energy storage" for å konkludere. Skal ikke mene noe fra eller til om det er tap eller ikke, men det er uomtvistelig slik at det i noen år vil gå varme til grunnen inntil det er en likevekt i et svært så komplisert system som påvirkes av alt fra vind, nedbør (Snø/regn), grunnvannsforhold og ikke minst materialet i grunn (jord, fjell, sand, grus).
Når du beregner at det ikke er noen varmetransport rett nedover så vet du at modellen er feil.
Formelen som viser at varmetransporten gå mot null når barrieren går mot uendelig, tar kanskje ikke hensyn til varmekapasitet i selve barrieren. Jeg tror at dette kan ha litt å si i starten, men etter noen dager, når det nærmeste området er varmet opp, vil massen være i tilnærmet termisk balanse. Husk at også varmekapasiteten til stein, kun er 20% av vann, så det krever mye mindre energi å varme opp.
Eksempel en stor innsjø. Du skal ikke mange meter ned før vannet holder 4grader C, selv på sommeren. Du skal heller ikke mange cm ned i bassenget før temperaturen synker betraktelig. Varmetransporten i vann er bare marginal lavere enn betong, og i tillegg er det strømminger i vann som transporterer energi. Det er det ikke i betong, sant, jord osv.
Hva som er termisk balanse i grunnen er sikkert så komplisert man ønsker å gjøre det, men i det store og hele handler det om om å finne hvilke drivere som har de største praktiske implikasjoner på oppvarmingsbehovet. Varmetransporten rett ned mot grunnen tror jeg man trygt kan se bort ifra.
Du skal ikke langt ned i bakken før bakken holder konstant temperatur på 8-11C. Det er her feilen din ligger. Så er det muligheter for lokale forhold der varmeledning er mindre og varme akkumuleres. Men det er unntaket.
Det er forflytting av lokalt overvann rett under jordskorpen, sannsynligvis der du skal ha bassenget. Vil tippe at 8 grader er riktig. Det er bare å grave 20cm ned,så kan du treffe vann. Ofte er det bevegelse i vannet. Fra takrenner og fra terreng som ligger lengre oppe, på vei ned. Om du har en betong klump på 1x1x1 meter som hang i løse luften , gjerne i vakum så kunne en snakke om 0,. varmetap. Men ikke i grunn. Mange kjellere står tomme i norge, fordi en ikke vil kjøre 2-3 kw i betong gulvet hele tiden. Det blir fort 48-72 kwt i døgnet. =1440-2160kwt i måneden.
Jeg har en uoppvarmet underetasje. Alt av boder er isolert med 5 cm isopor mot grunnen, kjellerstue med 10cm. Helt grei soveromstemperatur hele året. Sydnorge. Årlig strømforbruk ca 20.000 kWh. Nesten kun elektrisk oppvarming.
Faktisk er varmetapet nedover lik 0 når systemet er i balanse.
Varmetap mot grunn rett nedover: 0,8*3,14*2,5^2*(30-15)/50000m (jordskorpas tykkelse)=0,005
Varmetap på sidene gjennom bassengduk: 0,02*3,14*5*1,2*(30-15)/0,001m (bassengduk)=5652
Varmetap oppover med 1 cm solarduk over: 0,024*3,14*2,5^2*(30-15)/0,01m = 706,5
Varmetapet gjennom bassengduken er med andre ord 1,1 millioner gange større enn varmetapet rett nedover.
I tillegg kommer varmetapet fra basseng via grunnen til lufta som er litt vanskeligere å beregne. Jeg laget en kalkulator i Excel og der kom jeg til at varmetapet mot grunn blir 963,7. Se vedlegg. Altså noe større enn varmetapet oppover med solarduk, men bare 17% av varmetapet på sidene av bassenget.
Varmetap på sidene av bassenget med 50 mm glava: 0,02*3,14*5*1,2*(30-15)/0,05 = 113
Varmetap oppover med 5 cm solarduk: 0,024*3,14*2,5^2*(30-15)/0,05m = 141
Prioritet er derfor
1. Solarduk 10 mm (vet ikke hvor mye vi sparer her, men det er mye fordi vi også begrenser fordamping)
2. 50 mm glavamatter på sidene. Sparer 5140 W/h
3. 50 mm solarduk. Vi sparer 565 W/h
4. 50 mm xps i bunn. Regner med at vi sparer omtrent det samme som med 50 mm solarduk, men mangler formel for å regne det ut. Noen som vet?
Lurer også på om noen som har en formel for å regne ut hvor mye energi man sparer ved å bruke solarduk.
Første 10 cm fra ytterkanten av bassenget står for 562W/h eller nesten 60% av varmetapet
Første 50 cm fra ytterkanten av bassenget står for: 815W/h eller nesten 85% av varmetapet mot grunnen.
Formelen som viser at varmetransporten gå mot null når barrieren går mot uendelig, tar kanskje ikke hensyn til varmekapasitet i selve barrieren. Jeg tror at dette kan ha litt å si i starten, men etter noen dager, når det nærmeste området er varmet opp, vil massen være i tilnærmet termisk balanse. Husk at også varmekapasiteten til stein, kun er 20% av vann, så det krever mye mindre energi å varme opp.
Eksempel en stor innsjø. Du skal ikke mange meter ned før vannet holder 4grader C, selv på sommeren. Du skal heller ikke mange cm ned i bassenget før temperaturen synker betraktelig. Varmetransporten i vann er bare marginal lavere enn betong, og i tillegg er det strømminger i vann som transporterer energi. Det er det ikke i betong, sant, jord osv.
Hva som er termisk balanse i grunnen er sikkert så komplisert man ønsker å gjøre det, men i det store og hele handler det om om å finne hvilke drivere som har de største praktiske implikasjoner på oppvarmingsbehovet. Varmetransporten rett ned mot grunnen tror jeg man trygt kan se bort ifra.
Helt grei soveromstemperatur hele året. Sydnorge. Årlig strømforbruk ca 20.000 kWh. Nesten kun elektrisk oppvarming.
For oss andre så er det kaldt, Jaf har jo referert til de som installerte gulvvarme uten isolasjon og som ikke klarte å få opp temperaturen
Og i disse eksemplene er det luft over gulvet når TS har vann på høyere temp så blir varmeoverføring til underlaget enda bedre.