Nettopp, og måne lyset er kaldere i skyggen og månen har eget lys, Ref: NASA
Og månen reagerer med hvilken farge? Nemmlig
Signatur
www.buymeacoffee.com/thunderdivine Quality Assurance Engineer. 20 års erfaring innen Teknisk Gummi og Polymer. ---------------------------------------------------
Nå rakk jeg å ta en siste måling likevel. Fra 00:00 til 06:00. T1:30,2C, T2: 30,2C. VP klarte med andre ord å holde temperaturen konstant hele natten. Mao all energi gikk med til å erstatte varmetap. Da er det bare å beregne VP sin effekt med utetemperatur på 16,6C og så fordele varmetap .................
Uten å dykke inn i detaljene på hvordan effekten fremkommer, så avgir den 6573W i 16,6 grader utetemperatur mot vann på 30,2 grader.
Beregnet varmetap er 980W større enn tilført energi og det før varmetap mot grunnen er tatt med. Det skulle bety at temp hadde sunket, men det er ikke tilfelle. Så hva skyldes dette? Kan det tenkes at VP produserer mer enn 6,6kW??
Det jeg er mest sikker på her er varmepumpens avgitte effekt. Alt ut over det har større usikkerhet. Bl.a en faktor som også påvirker varmeoverføring er varmeovergangstall, også kalt varmeovergangskoeffisient. Det brukes for å karakterisere varmeutvekslingen mellom en materialoverflate og en gass eller væske i kontakt med overflaten. I dette tilfellet luft og vann. Typisk dimensjonerende varmeovergangstall på utendørs flater er 25W/m2K. På svært godt isolerte vegger vil ikke denne faktoren ha mye å si, så av alle praktiske formål trekke man ikke inn det i beregniner. På dårlig isolerte flater der overflatetemperaturen blir mye forskjellig fra gassen/justens temperatur får den derimot stor effekt. Eller der varmegjennomgang er det man vil ha, i f.eks varmevekslere eller hydraulikktanker når en beregner hvor stor oljekjøler en trenger på et hydraulikkaggregat. Dette vil ditt basseng bli påvirket at, det er tynne vegger, relativt stor varmegjennomgang i forhold til en typisk husvegg.
Er fristet til å hevde at om vi setter varmetapet til bunnen som 1000W, har du funnet at varmeovergangstallet for bassenget mot luft er 13 W/m2K, og det er det som er funnet.
Merk at en tiendels millimeter på tykkelse av duk påvirker beregnede verdier med 10%, så det er en god del usikkerhet. Og jeg er trygg på at effekten på varmepumpen ikke er 0,98/6.6=>15%.
Jeg målte bassengveggen med skyvelære og traff nøyaktig på 0,6 mm, men bobleplasten på overflaten er litt vanskeligere å måle nøyaktig. Men det du sier er at varmetapet gjennom bassengveggen er regnet 2kW for høyt - at det er kun 4,6 kW?
h=Q/A*deltaT= 4600/14,56*13,6=23,23
k=h*d=0,014 altså mye lavere enn luft!
Har dette sammenheng med at vannet langs bassengveggen kjøles fort ned på grunn av den tynne veggen og i seg selv blir isolerende mot de øvrige vannlag?
kan ikke si hvor mye fiel det skulle vøre, men varmetransporten fra bassengveggen er basert på konveksjon, altså vannets strømning langs veggen, samme med skjer med luften. Vannet helt inne ved veggen får samme temp som veggen, men fordi det er kaldere enn det innenfor synker det, og en får omrøring, konveksjon. Jo mer viskøs væsken/gassen er flyter den saktere, og varmetransporten blir mindre. Derfor er energiglassvinduer fylt med Argon som er en "seig" gass som rører seg sakte. Luft i mellom to glass flyter lettere, og fører varmen raskere fra en side til den andre. Vil man få støre varmetap i et vindu kunne en vørt hetl "Donald" og fylt de med helim, du skulle lett få dobler varmetapetO:) At yttervegger settes til 25 W/m2K som dimensjonerende er for å ta i så en har noe å regne på,, eller rett og slett kune si at en kan se bort fra konveksjon. Forsøk viser at det ved normale vindhastigheter inne ved husvegger, og ved bakkeplan, som da er 0-4m/s, er varmeovergangstall 6-10 W/m2K. Nevner til sist, å utlekte panel mot vindsperren gir betydelig effekt, en får ned varmeovergangstallet kraftig. At "vi" får tallet 13 som jeg nevner overasker derfor ikke. Så det er ikke helt enkelt å finne ut av dette med varmetap mot grunnen som er tilnærmet uendelig tykk, du har "sykt" mange variable med i tillegg sine måleusikkerheter.
Nettopp, det er konveksjon som skaper usikkerhet ved beregningen av varmetapet mot bassengveggen som er den største energityven her. Desto høyere konveksjon desto mer riktig blir formelen. I hus hvor det er luft inne har vi langt høyere konveksjon enn i et basseng og kan se bort ifra denne effekten helt og da blir formelen korrekt.
Om natten når temp ute synker får vi motsatt effekt i bunnen av bassenget. Vannet som kjøles ned langs veggene av bassenget siger ned til bunnen av bassenget og varmes her opp av grunnen (sand) som virker som en akkumulator. Dette medfører at vannet igjen stiger opp mot overflaten Når stadig kaldt vann siger ned i bunnen av bassenget medvirket dette til å trekke all varme ut av grunnen som gradvis kjøles ned. Bassenget får tilført energi og dette kan være en forklaring på at bassenget om natten får tilført energi fra grunnen. Denne energien må erstattes og er trolig medvirkende til at temp stiger så sakte om formiddagen.
Min konklusjon er at det tyter varme ut i alle retninger og alle flater som da evt kan isoleres vil bidra positivt også flaten nedover. Ellers har vår energi venn dkt850 en utmerket beskrivelse så jeg kan ikke bidra med noe mer her.
Og månen reagerer med hvilken farge? Nemmlig
Quality Assurance Engineer.
20 års erfaring innen Teknisk Gummi og Polymer.
---------------------------------------------------
Uten å dykke inn i detaljene på hvordan effekten fremkommer, så avgir den 6573W i 16,6 grader utetemperatur mot vann på 30,2 grader.
Varmetap bassengvegg: 14,56* 0,02(30,2-16,6)/0,0006= 6600W
Totalt varmetap pr sekund: 7753W
Tilført effket varmepumpe: 6573W
Tilført effekt pumpe : 200W
Totalt tilført effekt: 6773W
Beregnet varmetap er 980W større enn tilført energi og det før varmetap mot grunnen er tatt med. Det skulle bety at temp hadde sunket, men det er ikke tilfelle. Så hva skyldes dette? Kan det tenkes at VP produserer mer enn 6,6kW??
Alt ut over det har større usikkerhet. Bl.a en faktor som også påvirker varmeoverføring er varmeovergangstall, også kalt varmeovergangskoeffisient. Det brukes for å karakterisere varmeutvekslingen mellom en materialoverflate og en gass eller væske i kontakt med overflaten. I dette tilfellet luft og vann.
Typisk dimensjonerende varmeovergangstall på utendørs flater er 25W/m2K.
På svært godt isolerte vegger vil ikke denne faktoren ha mye å si, så av alle praktiske formål trekke man ikke inn det i beregniner. På dårlig isolerte flater der overflatetemperaturen blir mye forskjellig fra gassen/justens temperatur får den derimot stor effekt. Eller der varmegjennomgang er det man vil ha, i f.eks varmevekslere eller hydraulikktanker når en beregner hvor stor oljekjøler en trenger på et hydraulikkaggregat.
Dette vil ditt basseng bli påvirket at, det er tynne vegger, relativt stor varmegjennomgang i forhold til en typisk husvegg.
Er fristet til å hevde at om vi setter varmetapet til bunnen som 1000W, har du funnet at varmeovergangstallet for bassenget mot luft er 13 W/m2K, og det er det som er funnet.
Merk at en tiendels millimeter på tykkelse av duk påvirker beregnede verdier med 10%, så det er en god del usikkerhet. Og jeg er trygg på at effekten på varmepumpen ikke er 0,98/6.6=>15%.
h=Q/A*deltaT= 4600/14,56*13,6=23,23
k=h*d=0,014 altså mye lavere enn luft!
Har dette sammenheng med at vannet langs bassengveggen kjøles fort ned på grunn av den tynne veggen og i seg selv blir isolerende mot de øvrige vannlag?
At yttervegger settes til 25 W/m2K som dimensjonerende er for å ta i så en har noe å regne på,, eller rett og slett kune si at en kan se bort fra konveksjon. Forsøk viser at det ved normale vindhastigheter inne ved husvegger, og ved bakkeplan, som da er 0-4m/s, er varmeovergangstall 6-10 W/m2K. Nevner til sist, å utlekte panel mot vindsperren gir betydelig effekt, en får ned varmeovergangstallet kraftig.
At "vi" får tallet 13 som jeg nevner overasker derfor ikke.
Så det er ikke helt enkelt å finne ut av dette med varmetap mot grunnen som er tilnærmet uendelig tykk, du har "sykt" mange variable med i tillegg sine måleusikkerheter.
Om natten når temp ute synker får vi motsatt effekt i bunnen av bassenget. Vannet som kjøles ned langs veggene av bassenget siger ned til bunnen av bassenget og varmes her opp av grunnen (sand) som virker som en akkumulator. Dette medfører at vannet igjen stiger opp mot overflaten Når stadig kaldt vann siger ned i bunnen av bassenget medvirket dette til å trekke all varme ut av grunnen som gradvis kjøles ned. Bassenget får tilført energi og dette kan være en forklaring på at bassenget om natten får tilført energi fra grunnen. Denne energien må erstattes og er trolig medvirkende til at temp stiger så sakte om formiddagen.