Min konklusjon er at det tyter varme ut i alle retninger og alle flater som da evt kan isoleres vil bidra positivt også flaten nedover. Ellers har vår energi venn dkt850 en utmerket beskrivelse så jeg kan ikke bidra med noe mer her.
Foreløpig er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvordan de 6,6 kW som ble tilført pr s i løpet av natten har blitt fordelt, spesielt sidene pga konveksjon og bunnen, og hvordan vi kommer frem til koeffisienten 13 er heller ikke klart for meg.
Som han egentlig skriver du leker egentlig med mange parametre, morsomt å se litt på regnestykkene, men det er veldig mange parametre som skal stemme for at en virkelig skal få nøyaktige tall så jeg er redd du bare vil klare å sannsynliggjøre at du har forventet varmetap og bunnen har sikker her sitt bidrag.
Nå har du vel også sett at det er det første laget med isolasjon som et viktigst.
Så lenge det er vann i bassenget er det lite aktuelt å isolere bunnen, men jeg planlegger å doble bobleplasten på overflaten samt legge på isolasjon på sidene og så gjøre nye forsøk. Ett forsøk pr tiltak for å isolere effekten pr tiltak.
13 W/m2K var tallet som kom frem for hele systemet som avgir energi mot luft. Så ta med toppen med 3,1kW tap, og du får den kW jeg definerte som varmetap til grunnen da tallet 13 ble kalkulert. Men skal vi kun betrakte veggen og definere at tapet på toppen er 1153W, bunnen 1000W, så må det kalkuleres på nytt. 23,5 W/m2K får vi da, også et plausibelt tall.
Men det du er ute etter er varmetap til grunnen, og om det er poeng å isolere eller ikke? Fakta slår ihjel alle gode diskusjoner, og fakta får du ved å gjenta forsøket men med isolasjon under bassenget og se hva som skjer. En utfordring er at det blir vanskelig å utligne mulige naturlige variasjoner, og har du først kjøpt isolasjon så kan du jo like godt bruke den!
Nå har du et fullskala laboratorie, men lag et mindre. Skaller ned og kjør test på det du vil finne ut av. Ta som eksempel to vannbøtter med lokk, eller to tomme isbokser, malespann eller det du måtte ha. Sett ett rett på bakken, det andre på et isolerende underlag. Kan være hva som helst, bare det er et stoff med lav ledningsevne. Sørg for god kontakt til bakken så det ikke er noe isolerende luft der.
Fyll de "basengene" 1/3 med kokende vann, da vet du at de har lik starttemperatur. Sett på lokk. Etter en time, mål temperatur i vannet. Fyll på igjen med 1/3 kokende vann, mål temp. Etter en time mål temperatur, og fyll på igjen den siste 1/3 med kokende vann, mål temperatur. Deretter mål temperatur for hver time til du ikke "orker" mer.
Nå har du gjort et laboritorieforsøk i styrte like omgivleser for to systemer med kun en forskjell. Isolajson mot bakken.
Ved å plotte temperaturforløpene for hver av disse vil du se hvordan den etter hvert magasinerte varmen i bakken kan påvirke behovet for varmetilførsel. For, det du vil finne ut av er om det lønner seg å isolere i bunn?
Det er et godt oppsett for å isolere parametere og ha et korrekt sammwnlignkngsgrunnlag. Men jeg ville foretrukket å fylle opp kun en gang for å unngå varmetap av damp ved påfyll som har meget høy varmeverdi. Dette blir jo mer punktoppvarming I forhold til et basseng. Størstedelen av all varmen vil gå gjennom bakken og ut i fri luft tror jeg.
Spørsmålet er da om det har noen overføringsverdi til et basseng. Fordi radius på bunnen av bøtte med kokende vann vil være svært liten, blir det nesten som et punkt å regne i forhold til et basseng. Det kan kanskje si noe om den energi som forsvinner ned og opp til bakkenivå fra ytterkanten av bassengbunnen med samme delta radius som radius til bøtten. Men siden varmen i bøtten har svært kort vei gjennom bakke og opp til luft alle veier, tror jeg mengden energi som forsvinner opp til luft gjennom bakken vil være nesten det dobbelte av den energi som går opp gjennom bakken fra randsonen/ytterkanten av bassengbunnen. Hvordan mye varmetap vi får fra midten av bassengbunnen vil vi ikke kunne finne ut av med dette eksperiment.
Et annet problem er den relativt korte tiden det tar før vannet når samme temperatur som omgivelsene. Vi får bare et bilde av termisk oppvarming av masser under bøtten som på deg beste tilsvarer 4200J/kgK*10kg*70K= 3mill Joule= 0,8kWh. Bassenget har stått i over to mnd og på den tiden er det tilført kanskje 10 000 kWh hvorav et ukjent antall kWh allerede har gått med til å varme opp grunnen.
Jeg ser derfor ikke helt hvordan resultatet og kunnskapen herfra kan brukes videre til å estimere hvor mye energi som a) går ned i grunnen etter to mnd med oppvarming og b) går ned i grunnen og ut i fri luft på siden av bassenget.
Jeg vil jo tro at dette eksperimentet har blitt utført tusenvis av ganger av andre under mye bedre testforhold og bedre utstyr enn det jeg kan fremskaffe. Det finnes jo tusenvis av vitenskapelige artikler om thermal conductivity in soil og thermal storage in soil, men jeg har ingen anelse om hva som er relevant til mitt bruk. De fleste koster også flere hundre kroner å laste ned.
Q=h*A*deltaT
Q= 13*14,56*13,6= 2574W
Totalt tilført energi - varmetap overflate - varmetap bassengvegg = varmetap mot bunn
6673W-1153W-2574 = 3044W
Er det mulig at varmetapet mot grunn er på hele 3kW?Det høres usannsynlig ut!
Varmetap overflate: 16,67*0,024(30,2-16,6)/0,005= 1153W
Tilført effket varmepumpe: 6573W
Tilført effekt pumpe : 200W
Totalt tilført effekt: 6773W
Nå har du vel også sett at det er det første laget med isolasjon som et viktigst.
13 W/m2K var tallet som kom frem for hele systemet som avgir energi mot luft.
Så ta med toppen med 3,1kW tap, og du får den kW jeg definerte som varmetap til grunnen da tallet 13 ble kalkulert.
Men skal vi kun betrakte veggen og definere at tapet på toppen er 1153W, bunnen 1000W, så må det kalkuleres på nytt.
23,5 W/m2K får vi da, også et plausibelt tall.
Men det du er ute etter er varmetap til grunnen, og om det er poeng å isolere eller ikke?
Fakta slår ihjel alle gode diskusjoner, og fakta får du ved å gjenta forsøket men med isolasjon under bassenget og se hva som skjer. En utfordring er at det blir vanskelig å utligne mulige naturlige variasjoner, og har du først kjøpt isolasjon så kan du jo like godt bruke den!
Nå har du et fullskala laboratorie, men lag et mindre. Skaller ned og kjør test på det du vil finne ut av.
Ta som eksempel to vannbøtter med lokk, eller to tomme isbokser, malespann eller det du måtte ha. Sett ett rett på bakken, det andre på et isolerende underlag. Kan være hva som helst, bare det er et stoff med lav ledningsevne. Sørg for god kontakt til bakken så det ikke er noe isolerende luft der.
Fyll de "basengene" 1/3 med kokende vann, da vet du at de har lik starttemperatur. Sett på lokk. Etter en time, mål temperatur i vannet. Fyll på igjen med 1/3 kokende vann, mål temp. Etter en time mål temperatur, og fyll på igjen den siste 1/3 med kokende vann, mål temperatur. Deretter mål temperatur for hver time til du ikke "orker" mer.
Nå har du gjort et laboritorieforsøk i styrte like omgivleser for to systemer med kun en forskjell. Isolajson mot bakken.
Ved å plotte temperaturforløpene for hver av disse vil du se hvordan den etter hvert magasinerte varmen i bakken kan påvirke behovet for varmetilførsel.
For, det du vil finne ut av er om det lønner seg å isolere i bunn?
Spørsmålet er da om det har noen overføringsverdi til et basseng. Fordi radius på bunnen av bøtte med kokende vann vil være svært liten, blir det nesten som et punkt å regne i forhold til et basseng. Det kan kanskje si noe om den energi som forsvinner ned og opp til bakkenivå fra ytterkanten av bassengbunnen med samme delta radius som radius til bøtten. Men siden varmen i bøtten har svært kort vei gjennom bakke og opp til luft alle veier, tror jeg mengden energi som forsvinner opp til luft gjennom bakken vil være nesten det dobbelte av den energi som går opp gjennom bakken fra randsonen/ytterkanten av bassengbunnen. Hvordan mye varmetap vi får fra midten av bassengbunnen vil vi ikke kunne finne ut av med dette eksperiment.
Et annet problem er den relativt korte tiden det tar før vannet når samme temperatur som omgivelsene. Vi får bare et bilde av termisk oppvarming av masser under bøtten som på deg beste tilsvarer 4200J/kgK*10kg*70K= 3mill Joule= 0,8kWh. Bassenget har stått i over to mnd og på den tiden er det tilført kanskje 10 000 kWh hvorav et ukjent antall kWh allerede har gått med til å varme opp grunnen.
Jeg ser derfor ikke helt hvordan resultatet og kunnskapen herfra kan brukes videre til å estimere hvor mye energi som a) går ned i grunnen etter to mnd med oppvarming og b) går ned i grunnen og ut i fri luft på siden av bassenget.
Trodde det var dette du lurte på, og jeg vet bøtteforsøket vil gi deg svaret.